Søkeresultater

Har du tilført næringsstoffer etter høsting? I så fall bør du la det gjære ut før du lagrer. Hvis gjæren er metabolsk aktiv, tåler den lagring dårligere. Gjær i replikativ syklus trenger stor næringstilgang. Riktig nok vil lav temperatur også stanse cellesyklusen, men jeg ville nok ikke ha satt...

Frysing er ikke noen komplisert prosess, men det er en del hensyn man bør ta. Å bare legge et rør med gjær i fryseren vil sannsynligvis medføre at alle cellene dør. Kort oppsummert: Gjær tåler frost helt fint, men tåler absolutt ikke at det dannes iskrystaller inne i cellene. Derfor trenger den...

Jeg tror ikke det kolliderer så veldig. Tenk på gjær som vintersovende dyr. Jo bedre form før vinterdvale, jo bedre form ved oppvåkning om våren. Gjenbrukt gjær er nok ikke alltid så vital, men tåler nok relativt røff behandling. "Like fin" er nok et ikke helt uproblematisk begreb, men dersom...

Det du skriver er både riktig og fornuftig - men ta også med i betraktningen at ved kald lagring, stopper gjærcellenes metabolisme nesten helt opp, og dette forlenger levetiden drastisk, selv om næringstilgangen er praktisk talt ikke-eksisterende. Replikerende gjær trenger mye næring. Gjær som...

Det er sikkert riktig - men det er ikke det som er beskrevet i databladet Rydin beskriver, og som jeg kommenterte. Det er forskjell på et estimat for antall celler pr. gram og et estimat for cfu pr. gram. Jeg har ikke sett noen av disse databladene, men du beskriver tydeligvis et andet enn det...

cfu = colony forming units. Det betyr at det er et minimum av 10 milliarder levende gjærceller pr. gram. Allikevel er det i realiteten mer enn dette, da én koloni (synlig “klump” på en agarplate) ikke nødvendigvis kommer fra én celle. 1 cfu kan godt bestå av en mindre gruppe av celler. cfu er...

Jeg mistenker at du har svaret på spørsmålet ditt der.... Jeg foreslår at du gjør daglige målinger av specifikk vekt, og ser om du får synkende verdier. Dersom gjæringen ikke er ferdig, vil ikke gjæren sedimentere. Du senker metabolsk aktivitet drastisk ved å senke temperaturen, men du har en...

Dette har heller ikke jeg noen god forklaring på. 833 er riktig nok en gjær som kan bruke lang tid på å sedimentere, men det forklarer ikke dette fullt ut. Jeg har ikke egen erfaring med unitank, men det ser ut til at prøvekranen sitter så høyt oppe at det virker usannsynlig at det ligger...

Ja, det stemmer jo bedre med hva du har skrevet tidligere. Takk for reaktivering av mine raskt svindende åndsevner og hukommelse. Eddiksyre i seg selv er neppe problematisk, men det har en skarp og ubehagelig smak, og den smaken tar du med deg i vørteren din ved inokulering. Du klarer ikke å...

Karboneringen er ferdig når ikke mer karbondioksyd kan løses opp i ølet under det gasstrykket som står på. Den enkleste måten å sjekke dette på, er å riste på fatet mens gassen er tilkoblet. Hvis du ser at manometernålen (på ut-siden av regulatoren) synker, er karboneringen ikke ferdig. Da vil...

For de som er litt mer interessert i det tekniske: For å danne eddiksyre, må kulturen eksponeres for oksygen. Eddiksyre og etanol er svært like, som vist her: etanol: Eddiksyre: Som man ser, er forskjellen kun en oksygen som har en dobbel binding til karbon nummer 2. Dersom man begrenser...

Eddik lukter eddik, og er sjelden til å ta feil av. Jeg tviler på at dette har noen betydning for selve gjæringsprosessen - men den eddiken som allerede er dannet har jo en svært karakteristisk og dominerende smak. Jeg vil helst unngå å tilsette noe med eddiksyre i mine øl. Jeg vet ikke hvor...

Når det gjelder når en starter er ferdig, finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på dette. Det avhenger hovedsaklig av tre parametre: 1. Ratioen mellom gjærmengde, vædskevolum og spesifikk vekt 2. Næringstilgangen i mediet 3. Temperatur Sekundært kan man vise til at ulike gjærstammer kan ha...

For meg som aldri lager mindre batcher enn 50 liter, er det et sprøsmål om økonomi (men nå kjøper jeg nesten aldri gjær heller...)

Strengt tatt er det nok en del "hysteri" rundt dette, som skyldes at man ikke har kunnskap om mikroorganismer og biokjemi (hvor skulle man fått det fra??), og at det verserer en hel del mer eller mindre uverifiserte teorier fra ikke-kvalitetssikrede kilder om dette. Det burde absolutt ikke være...

Det enkle svaret på spørsmålet til @Roadrune er ja. Men svaret i seg selv er helt uinteressant. Det finnes absolutt mikroorganismer som trives i anaerobe miljøer, men man må se på sannsynligheten for at en eller flere av dem befinner seg i fatet ditt. Vi skiller mellom fakultativt anaerobe...

Som jeg har sagt tidligere: Jeg tror ikke noe på Palmers antagelser om at denne anaerobe fasen er nødvendig, og jeg har aldri sett noen argumenter for at den skulle være det heller. Jeg har etterspurt dokumentasjonen flere ganger, men den finnes øyensynlig ikke.... Jeg tror Palmer går ut fra en...

Hvorfor ikke gjøre det enkelt for seg selv? Jeg måler opp DME, koker opp vann, tilsetter vann til DME i et åpent kar, grovrører et par ganger, og heller det over på en kolbe som jeg har lagt en magnetisk rørepinne i. Deretter lar jeg kolben stå på magnetrører et minutt eller to før jeg koker...

Fillern! Jeg som egentlig er fra Mandal, befinner meg akkurat i disse dager i Bodø - og den ene flasken jeg har er i Oslo.....

Du mener vel hydrogensulfid - H2S - og ikke svovelsyre - H2SO4? Riktig nok kan man bruke svovelsyre for å senke pH i mesken, men dette er vel å ta hardt i....