Honning I ØL

Driver ogplanlegger mitt 3 brygg og er fortsatt på "basert på ølsett" stadiet. Madamen fyller år om noen uker og har ønske om et honningøl til anledningen.
Tanken er å bruke Coopers Lager, 1 kilo honning og 0,5kg lys spraymalt. Har også lyst til å legge til noe smaks og aroma humle.

Hyggelig om noen har forslag til  humle jeg kan bruke evt. har noen synspunkter på de andre ingrediensene? Trenger også tips til gjær(Ale).
Ønsker et friskt øl med honning på rundt 5%.
 
Min egen erfaring er at honning i øl ikke er så digg som det høres ut som.. Men selvfølgelig hver sin smak.
 
Tror jeg blir å kjøre på opprinnelig plan med 1 kg honning og 0,5kg lys spraymalt sammen med coopers kit. Tenkte å blande honningen i spraymalten etter at jeg har kokt den opp for så å holde temp på ca 80 grader et kvarters tid for å drepe evt. bugs.
Noen som har gjær og humle forslag til denne?
 
Hvor mye maltekstrakt er det i boksen?
Hvor stor megde øl er det snakk om?
Hva høy sikter du på å få start gravitasjonen(sg)?

Er ikke super erfaren, men tenkte å dele litt erfaring og ideer. :)

-Om honning:
* Honning bør tilføres ekstra gjærnæring fordi honning er spesielt lavt på næring til gjæren. Spesielt hvis du bruker høyt rafinert/filtrert honning fra butikken. De gjennomsiktige rennede typene er eksempler på det.
* Honningen er nesten 100% gjærbar så sukkeret i honning gir mere alkohol pr gravitets poeng sammeliknet med malt/maltekstrakt.
* Det er forkjell på honninger. Honningen tar smaks/aromaer/kjemiske/medisinske karakterer fra floraen/plantene den "beiter" på. Feks monoflora honninger som bokhvete er veldig mørk og den mest dominante honningen jeg kjenner til, andre ganske dominate er feks Norsk røsslyng, mens varianter som kløver er lys og smaker nesten ingen ting samme med bringebær/norsk sommer. Honning kan til å med være giftig i deler av verden der biene samler nektar hovedsaklig fra feks rhododendron etc.
* noen typer honninger er gode når de er søte, men kan fort bli totalt forandret når sukkeret/søtheten er borte(som etter gjæren har spist opp sødmen). Mye av det har med at det ikke er noe sødme igjen som kan kammuflere bittre/vonde/rare smaker fra floraen biene har "beitet" på og alle biologiske/kjemiske prosessene til biene ved laging av honning ...etc.

-Honningen i en lys/"lite smakende" lager bør være den lyseste/hviteste Norske sommer-honningen du finner på butikken hvis du skal bruke norske varianter. Mørke varianter som røsslyng, honningdugg tror jeg ville passet bedre i mørkere øl typer og sikkert blitt for dominate i lysere øltyper. Evt monoflora varianter som lys kløver.
Jeg ville tippet kanskje 10% av de gjærbare sukkrene fra lys-honning og resten fra maltene.

-Interesante ting man kan gjøre med honningen for å få bredere spekter av smaks muligheter er å karamellisere en del av honningen(Fra bare litt varmet til uspiselig forkullet/svartsvidd porter honning) feks 10-20% på lav temperatur og deretter blande, eller ta og karamellisere all honningen.
Jeg har ikke gjort det, men er på listen min over ting som skal gjøres etterhvert.

-(Fremgangs måten jeg bruker når jeg lager mjød)Vanligvis bare oppløser jeg honningen med en miksmaster i lunket vann på full guffe for å oppløse og for å tilføre til oksygen. Jeg pleier å bruke upasturiserete og minimalt filtrerte varianter(De er ikke rennende og ofte krystalliserte og "umulige" å få ut av boksen) av honning og ikke de du rennende du kjøper på butikken har jeg ingen erfaringer med.
Deretter gjærer jeg den upasturiserte "mjød vørteren".
Sikkert best å pasturisere for sikkerhets skyld selv om jeg ikke har erfaring med det.

-Jeg tror at hvor høyere prosent av honning som gjærbare sukkre vørterens innholder hvor lengre bør du lagre honning-ølet for å bli kvitt rare smaker og fusel alkoholer(?) som oppstår når man gjærer honning pluss at det tar litt lengre tid og utgjære. (Gjæret ulagret honning mjød er kjent for å smake forferdelig, men jeg er litt for uerfaren for å si ting helt sikkert)
Jeg har kun erfaring med mjød og mørke mjød braggoter(blanding øl og mjød) med sg 1.080+ som gir alc potensiale på 10%+. Da anbefales det å lagre mjøden 6 mnd-1år+ før man kan forvente noe som helst av smaksopplevelse.

-mitt synspunkt: Ellers er sikkert masse frisk aroma tørr saaz 3.9% humle vært godt oppi.
Har laget en humlet mjød av ganske lys filtrert upasturisert veldig godtsmakende villflora honning med sg 1.080 og kun tørrhumlet med 5 g saaz/liter i primær(Jeg synes saaz humle lukter og smaker kjempe godt), gjæret med fermentis safale s23 og avsluttet tilført med champagnegjær(lalvin k1v-1116) når den sluttet å gjære etter 2-3 uker. Mjøden er kun 1-2 måneder gammel, men var ok. Regner med at humle smaken forsvinner en del når den blir lagret 6 mnd pluss(hvis den holder så lenge).
Hvis du liker frisk humle smak så kan du sikkert kryddre honning ølet godt. Mitt personlige synspunkt er at frisk tørr "noble" aroma humle som saaz i store megder kan redde et møkkabrygg.
Er det dette øl settet du bruker http://vinogbar.no/product_info.php?products_id=19 ? Isåfall vil det gi i en utblanding på ca 1/20(gitt at boksen er ca 1,5 liter og du lager 30 liter øl) en bitterhet på 390/20 ~= 19,5 ibu???

-Ellers er det kanskje en ide å bruke litt steaping crystal/caramel grains(laveste ebc) sammen med øl settet for å gi mer "nybakt øl" smak.

-Tilfør også litt gjærnæring hvis du skal tilføre honning i sekundær. Jeg har bare brukt honning-vann i sekundær for å toppe opp vin ballongen, så om man skal ha honningen i primær vs sekundær vet jeg ikke noe om.
 
For å få "honningsmak" på ølen, for eksempel slik som i Grimmbergen Blonde, tror jeg det er mye mer effektivt å bruke litt Aroma-malt.
 
Amerikanerne har noe som heter "Honey-malt", men den har jeg ikke sett her i Norge..

Aromatic-malt som sagt; Gir en fin-fin honning tone i fks. Belgisk Blonde. Sikkert snadder i Am. Pale Ale og. 
(Jeg brukte 200g Aromatic i forrige 24-liters batch med belgisk blonde.)
 
Tilbake
Topp