NM-statistikk fra 2023 og framover

Finn Berger

Moderator
NM genererer en del tall. Det kan lages statistikker av mange slag, og det kan være greit å samle dem i én tråd, tenkte jeg. Så har folk et sted der de kan etterlyse tall de måtte ha intresse av å få, også.

Det er ganske interessant å studere fordelinga av de innsendte NM-bidragene på øltyper. Den er nemlig veldig skeiv, bortimot like skeiv som formuesfordelinga i verden. (Nåja, det var en overdrivelse, riktig så ille er det ikke.)

Noen tall først. Det er 70 øltyper i Norbryggs definisjonssystem, men de tre typene i klasse 13 Spesialøl er ikke egne typer i NM, dvs. de bedømmes innafor den øltypen de bygger på. (Berliner weisse og Imperial stout er de vanligste av disse.) Ølene til NM registreres altså som tilhørende en av de 67 resterende typene.

Antallet innsendte bidrag er like over 450, og om de hadde fordelt seg likt på de 67 typene, ville det blitt nærmere 7 øl per type. Men det blir det altså ikke.

Av de 67 typene er det store flertallet under dette snittet, nærmere bestemt 43 stykker. Aller dårligst stilt er California Common, som ingen brygger har sendt inn i år. Så er det tre stakkarer som det bare er sendt inn ett eksemplar av, nemlig Schwarzbier, Skotsk ale og Sweet stout. Videre er det mange med bare 2 og 3 bidrag.

De som virkelig forsyner seg av kaka, er De Tre Store. De er APA (28 stk), Tysk pils (24 stk) og Imperial stout (24 stk). Neste etter disse er Amerikansk IPA (16 stk), som er toppen på en pyramide. Det blir altså flere jo lavere ned i antall øl pr. type vi går.

Ser vi på klasser, er Lys ale størst, med 72 bidrag. Nummer to er Lys lager, med 65, og på tredjeplass kommer Porter/Stout, som innkasserte 55 bidrag. Disse skiller seg ut. Videre ser lista slik ut: IPA har 39, Syrlig øl har 37, Bock har 36, Mørk ale har 34, Mørk lager har 27, Lys belgisk øl har 24, Mørk belgisk øl har 19, Hveteøl har 15 og norsk tradisjonsøl har 12.

En annen måte å dele inn på, er i "ølkulturområder". Jeg tenker meg tysk/tsjekkisk/østeriksk som ett område, dominert av lagerøl. Det er størst i NM-sammenheng, med 178 øl. Deretter kommer de amerikanske ølene, som det er 90 av, de britiske med 81, og de belgiske/franske med 64. Og så må vi ta med Norge, med sine 12 tradisjonsøl.

Jeg har holdt Imperial Stout utafor, men de 24 ølene der kunne i og for seg vært fordelt på amerikansk og britisk.

Ser vi på forholdet mellom lyse og mørke øl, er det en liten overvekt av lyse mot de mørke; 214 mot 171. (Her har jeg holdt Syrlig øl og Norsk Tradisjonsøl utafor.)

Mens jeg holdt på med sortering av de innkomne ølene, danna det seg et inntrykk av at folk brygga mye sterke saker. Jeg tenker på 7% som ei rimelig grense for det litt ulne begrepet, og det er ikke helt klart hvordan jeg skal telle opp, heller, så ta resultatet med ei klype salt. Men det jeg kom fram til, var at nærmere en tredel bikker denne grensa, og det synes jeg er ganske mye. Men om den andelen speiler hva folk brygger - og drikker - når det ikke er NM det dreier seg om, er sjølsagt umulig å vite.

De svakeste typene hører ikke til de populære. Det meste ligger nok på 5-6%, vil jeg tru. Men det kan nok trygt sies at hvis NM-bidragene speiler hva hjemmebryggere brygger og drikker, så ville de stort sett ha måttet gå på polet for å skaffe seg noe tilsvarende om de ikke hadde brygga.
 
Sist redigert:
Det kan jo være interessant å få sjekka hvor sterk konkurranse det er innafor de øltypene man har sendt inn bidrag til. Eller om man er en mainstreambrygger eller en særing. Korsom er; her er lista - men NB, disse tallene er håndtelte, og de inkluderer alle bidrag som kom fram til meg, også forulykkede og diskvalifiserte:

0
California Common
1
Schwarzbier
Skotsk ale
Sweet stout
Weizenbock
Oud bruin
2
Ordinary bitter
Engelsk brown ale
Dark mild
Engelsk IPA
Svart IPA
Dunkelweizen
Wit
Foreign extra stout
Lys sterk belgisk ale
3
Mørk tsjekkisk lager
Klassisk røykøl
Eisbock
Norsk juleøl, butikkstyrke
Kølsch
Old ale
Amerikansk barleywine
Bière de garde
Heimabrugg
4
WIener
Maibock
Altbier
Oatmeal stout
Moderne porter og stout
Gueuze lambic
Kornøl
5
Bock
Irsk rød
Flamsk rød
Gose
Stjørdalsøl
6
Norsk pilsner, butikkstyrke
Märzen
Klassisk norsk juleøl
Wee Heavy
Engelsk barley wine
Porter
Belgisk blond
7
Best bitter
Strong bitter
Amerikansk brown ale
Imperial IPA
Dry Stout
Baltisk porter
Belgisk dubbel
8
Tsjekkisk pils
9
Amerikansk amber
10
Münchener Dunkel
Weissbier
11
Engelsk golden ale
Frukt lambic
Berliner weisse
12
Münchener Helles
NEIPA
Mørk sterk belgisk ale
14
Saison
15
Internasjonal lager
Doppelbock
16
Amerikansk IPA
24
Tysk pils
Imperial stout
28
Amerikansk pale ale
 
Sist redigert:
Tallene for klassene er sjølsagt også interessante. Det er jo i klassene det kåres norgesmestere.

1. Lys lager 65
2. Mørk lager 27
3. Bock 36
4. Lys ale 72
5. Mørk ale 34
6. India pale ale 39
7. Hveteøl 15
8. Porter/stout 55
9. Lys belgisk øl 24
10. Mørk belgisk øl 19
11. Syrlig øl 37
12. Norsk tradisjonsøl 12
 
Vanvittig sterke øl som deles ut til venner og bekjente, kommer selvfølgelig med en advarsel; "Drikkes på eget ansvar" ;):beercheers:
Jeg skrev på baksiden av min "Dunning-Kruger Imperial BBA (Bourbon Barrel Aged) Stout på 16 %.

"Dunning-Kruger effekten er en kognitiv bias (tankefeil eller
forutinntatthet), hvor personer som mangler kunnskaper og har
dårlige ferdigheter på sosiale eller intellektuelle områder,
feilaktig overvurderer disse egenskapene og evnene hos seg selv.

Inntak av denne flasken hjelper ikke."
 
Jeg skrev på baksiden av min "Dunning-Kruger Imperial BBA (Bourbon Barrel Aged) Stout på 16 %.

"Dunning-Kruger effekten er en kognitiv bias (tankefeil eller
forutinntatthet), hvor personer som mangler kunnskaper og har
dårlige ferdigheter på sosiale eller intellektuelle områder,
feilaktig overvurderer disse egenskapene og evnene hos seg selv.

Inntak av denne flasken hjelper ikke."
På den annen side vil det ikke hjelpe noe særlig å la være, heller:).
 
Tilbake
Topp