Finn Berger
Moderator
NM genererer en del tall. Det kan lages statistikker av mange slag, og det kan være greit å samle dem i én tråd, tenkte jeg. Så har folk et sted der de kan etterlyse tall de måtte ha intresse av å få, også.
Det er ganske interessant å studere fordelinga av de innsendte NM-bidragene på øltyper. Den er nemlig veldig skeiv, bortimot like skeiv som formuesfordelinga i verden. (Nåja, det var en overdrivelse, riktig så ille er det ikke.)
Noen tall først. Det er 70 øltyper i Norbryggs definisjonssystem, men de tre typene i klasse 13 Spesialøl er ikke egne typer i NM, dvs. de bedømmes innafor den øltypen de bygger på. (Berliner weisse og Imperial stout er de vanligste av disse.) Ølene til NM registreres altså som tilhørende en av de 67 resterende typene.
Antallet innsendte bidrag er like over 450, og om de hadde fordelt seg likt på de 67 typene, ville det blitt nærmere 7 øl per type. Men det blir det altså ikke.
Av de 67 typene er det store flertallet under dette snittet, nærmere bestemt 43 stykker. Aller dårligst stilt er California Common, som ingen brygger har sendt inn i år. Så er det tre stakkarer som det bare er sendt inn ett eksemplar av, nemlig Schwarzbier, Skotsk ale og Sweet stout. Videre er det mange med bare 2 og 3 bidrag.
De som virkelig forsyner seg av kaka, er De Tre Store. De er APA (28 stk), Tysk pils (24 stk) og Imperial stout (24 stk). Neste etter disse er Amerikansk IPA (16 stk), som er toppen på en pyramide. Det blir altså flere jo lavere ned i antall øl pr. type vi går.
Ser vi på klasser, er Lys ale størst, med 72 bidrag. Nummer to er Lys lager, med 65, og på tredjeplass kommer Porter/Stout, som innkasserte 55 bidrag. Disse skiller seg ut. Videre ser lista slik ut: IPA har 39, Syrlig øl har 37, Bock har 36, Mørk ale har 34, Mørk lager har 27, Lys belgisk øl har 24, Mørk belgisk øl har 19, Hveteøl har 15 og norsk tradisjonsøl har 12.
En annen måte å dele inn på, er i "ølkulturområder". Jeg tenker meg tysk/tsjekkisk/østeriksk som ett område, dominert av lagerøl. Det er størst i NM-sammenheng, med 178 øl. Deretter kommer de amerikanske ølene, som det er 90 av, de britiske med 81, og de belgiske/franske med 64. Og så må vi ta med Norge, med sine 12 tradisjonsøl.
Jeg har holdt Imperial Stout utafor, men de 24 ølene der kunne i og for seg vært fordelt på amerikansk og britisk.
Ser vi på forholdet mellom lyse og mørke øl, er det en liten overvekt av lyse mot de mørke; 214 mot 171. (Her har jeg holdt Syrlig øl og Norsk Tradisjonsøl utafor.)
Mens jeg holdt på med sortering av de innkomne ølene, danna det seg et inntrykk av at folk brygga mye sterke saker. Jeg tenker på 7% som ei rimelig grense for det litt ulne begrepet, og det er ikke helt klart hvordan jeg skal telle opp, heller, så ta resultatet med ei klype salt. Men det jeg kom fram til, var at nærmere en tredel bikker denne grensa, og det synes jeg er ganske mye. Men om den andelen speiler hva folk brygger - og drikker - når det ikke er NM det dreier seg om, er sjølsagt umulig å vite.
De svakeste typene hører ikke til de populære. Det meste ligger nok på 5-6%, vil jeg tru. Men det kan nok trygt sies at hvis NM-bidragene speiler hva hjemmebryggere brygger og drikker, så ville de stort sett ha måttet gå på polet for å skaffe seg noe tilsvarende om de ikke hadde brygga.
Det er ganske interessant å studere fordelinga av de innsendte NM-bidragene på øltyper. Den er nemlig veldig skeiv, bortimot like skeiv som formuesfordelinga i verden. (Nåja, det var en overdrivelse, riktig så ille er det ikke.)
Noen tall først. Det er 70 øltyper i Norbryggs definisjonssystem, men de tre typene i klasse 13 Spesialøl er ikke egne typer i NM, dvs. de bedømmes innafor den øltypen de bygger på. (Berliner weisse og Imperial stout er de vanligste av disse.) Ølene til NM registreres altså som tilhørende en av de 67 resterende typene.
Antallet innsendte bidrag er like over 450, og om de hadde fordelt seg likt på de 67 typene, ville det blitt nærmere 7 øl per type. Men det blir det altså ikke.
Av de 67 typene er det store flertallet under dette snittet, nærmere bestemt 43 stykker. Aller dårligst stilt er California Common, som ingen brygger har sendt inn i år. Så er det tre stakkarer som det bare er sendt inn ett eksemplar av, nemlig Schwarzbier, Skotsk ale og Sweet stout. Videre er det mange med bare 2 og 3 bidrag.
De som virkelig forsyner seg av kaka, er De Tre Store. De er APA (28 stk), Tysk pils (24 stk) og Imperial stout (24 stk). Neste etter disse er Amerikansk IPA (16 stk), som er toppen på en pyramide. Det blir altså flere jo lavere ned i antall øl pr. type vi går.
Ser vi på klasser, er Lys ale størst, med 72 bidrag. Nummer to er Lys lager, med 65, og på tredjeplass kommer Porter/Stout, som innkasserte 55 bidrag. Disse skiller seg ut. Videre ser lista slik ut: IPA har 39, Syrlig øl har 37, Bock har 36, Mørk ale har 34, Mørk lager har 27, Lys belgisk øl har 24, Mørk belgisk øl har 19, Hveteøl har 15 og norsk tradisjonsøl har 12.
En annen måte å dele inn på, er i "ølkulturområder". Jeg tenker meg tysk/tsjekkisk/østeriksk som ett område, dominert av lagerøl. Det er størst i NM-sammenheng, med 178 øl. Deretter kommer de amerikanske ølene, som det er 90 av, de britiske med 81, og de belgiske/franske med 64. Og så må vi ta med Norge, med sine 12 tradisjonsøl.
Jeg har holdt Imperial Stout utafor, men de 24 ølene der kunne i og for seg vært fordelt på amerikansk og britisk.
Ser vi på forholdet mellom lyse og mørke øl, er det en liten overvekt av lyse mot de mørke; 214 mot 171. (Her har jeg holdt Syrlig øl og Norsk Tradisjonsøl utafor.)
Mens jeg holdt på med sortering av de innkomne ølene, danna det seg et inntrykk av at folk brygga mye sterke saker. Jeg tenker på 7% som ei rimelig grense for det litt ulne begrepet, og det er ikke helt klart hvordan jeg skal telle opp, heller, så ta resultatet med ei klype salt. Men det jeg kom fram til, var at nærmere en tredel bikker denne grensa, og det synes jeg er ganske mye. Men om den andelen speiler hva folk brygger - og drikker - når det ikke er NM det dreier seg om, er sjølsagt umulig å vite.
De svakeste typene hører ikke til de populære. Det meste ligger nok på 5-6%, vil jeg tru. Men det kan nok trygt sies at hvis NM-bidragene speiler hva hjemmebryggere brygger og drikker, så ville de stort sett ha måttet gå på polet for å skaffe seg noe tilsvarende om de ikke hadde brygga.
Sist redigert:
.
