Du kan brygge samtlige belgiske ale-typer med de nevnte humlene. Ellers er det jo bare å kjøre på med det du måtte ønske. Det blir øl uansett!
En veldig kjapp og generell oversikt over hvilke humletyper som tradisjonelt brukes i forskjellige øl:
Amerikanske ales:
Alle "sitrushumler". F.eks. Amarillo, Cascade, Centennial, Chinook, Citra, Columbus, Simcoe. I amerikansk ale som ikke skal ha utpreget sitrusaroma, Willamette, Crystal
Britiske ales:
Engelske typer. Challenger, Fuggles, Goldings, Brewers' Gold, Target, Northdown, First Gold, Styrian Goldings (som egentlig er Fuggles dyrket i Slovenia)
Belgisk ale:
Engelske og kontinentale typer, stort sett alle vil fungere, men ikke så vanlig med høyalfahumle.
Tysk ale/weissbier:
Hallertauer Mittelfrüh, Spalt, Hersbrücker, Tettnanger, i mindre grad Saaz.
Tsjekkisk lager:
Saaz (men annen kontinental humle kan også gå an).
Tysk lager:
Hallertauer Mittelfrüh, Spalt, Tettnanger, Hersbrücker.
Internasjonal lager:
Kontinentale typer.
I tillegg har man en del nøytrale høyalfatyper, f.eks. Magnum, som ofte brukes som bitterhumle. Denne fungerer i de fleste øl, siden den er relativt smaksnøytral. Kan brukes både i lager og i ale.
Som du ser er det egentlig relativt enkelt å velge humle utifra ølets opphavssted. Man har tradisjonelt brukt lokale ingredienser, og i ølbryggingen har det dannes "skole" for hvilke humletyper som brukes i forskjellige øl.