Husk at oksidering kan føre til en rimelig stor bredde av (u)smaker, så selv om det ikke smaker våt papp betyr ikke det nødvendigvis at ølet ikke har blitt oksidert.
Du blir iallfall godt kjent med hvilke smaker gjæren produserer i et såpass lett baseøl! Etter noen uker på flaske er det stor forskjell. 570 smaker, ja... duvel! Belgian ardenne har mye bærestere og er litt sukkertøyaktig, veldig spennende, men ikke helt passende med baseølen etter min mening...
Har brygga duvel klone to ganger nå, synes selv at den definitivt blir bedre med litt lagring. Første gang hadde jeg problem med litt fusel, som forsvant etter noen måneder, ølen gikk da fra drikkbar til bra etter min smak. Har prøvd WLP570 (duvelgjæren) og Wyeast belgian ardenne, foretrekker...
Du kan velge 'pitch from slurry' på mrmalty gjærkalkulatoren, da har du et sted å starte. I praksis må du vel bare prøve deg frem og få litt erfaring, evt. gå til innkjøp av hemacytometer og telle!
Tror det blir veldig lite igjen til bakteriene/brettanomyces å spise om du mesker på 63c og lar den kjøre med WLP007 i en uke.
Hvis du er ute etter kjapt resultat kan du kanskje tenke på teknikker som f.eks. kettle souring!
Jeg ville ventet til ølen er klar til flasking, for så å smake på den. Hvis du savner krydder/koriander tilsetter du bare litt korianderte. Bruk smakssansene sier nå jeg!
Vil anbefale dehusked black malt, f.eks. Weyermann sin carafa special serie. Tilsetter farge uten mye smak + at du unngår det meste av den røstede bitterheten fra vanlig røstet malt.
#100 er vel ikke akkurat en amerikansk barley wine heller, er litt vanskelig å sette i bås for å være ærlig. Kan kanskje kalle det en imperial black IPA.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å tilpasse innholdet, skreddersy din opplevelse og holde deg innlogget dersom du registrerer deg.
Ved å fortsette og bruke dette nettstedet, samtykker du i bruken av informasjonskapsler.