Jeg bruker på 24 liter batch Pale Ale 2 ml 80% lactic acid i mesk. Har da ca 5.3 ph i mesk og ca.4.3 i ferdig produkt. Bruker da også 7gr kalsiumsulfat, 5 gr kalsiumklorid og 3 gr magnesiumsulfat. Bruker ingen tilsetninger i skyll eller kok. Det er min måte å treffe på. Er man ikke opptatt av ph i mesk, kan alt justeres i kok også.
Det ser jo helt perfekt ut. Det som til sjuende og siste teller, er hva du ender opp med i det ferdige ølet, og 4,3 må vel være midt i. (pH i øl må måles uten kullsyre, men det regner jeg med at du veit. Dette bare til opplysning for folk som ikke har holdt på så lenge
.)
@gle1 Hvor pH skal ligge underveis i prosessen, kan alltid diskuteres - eller justeres etter hva man vil oppnå. pH samvirker med andre faktorer, og påvirker flere forhold, så egentlig er det alltid et kompromiss. Og jeg ville i alle fall prioritert det å holde bruken av mjølkesyre under grensa for smakspåvirkning over hensynet til å holde pH lav nok.
Her er hva Martin Brungard sier om smaksterskelen: Most tasters will be able to detect lactate in their beer after dosing with 88% lactic acid at a rate of 1.5 mL/gal. ... . There are super tasters that can detect it at a lesser dosage. Most will find that 1 mL/gal is safe from flavor effects. (
https://www.homebrewtalk.com/threads/lactic-acid-how-much-is-too-much.637716/post-8129038)
Egentlig trur jeg ikke det er veldig viktig hvor pH ligger i mesken. Det har større virkning på ølet hva den er til kok og (muligens) til gjæring. Palmer postulerer at du kan treffe riktig pH i det ferdige ølet gjennom å treffe riktig pH i mesken, men det stemmer dårlig med mine erfaringer.
For at pH i mesken skal ha direkte negativ virkning på ølet, må du godt utafor den 5,2 - 5,6-sonen som gjerne oppgis som "korrekt". Det finnes et optimum for beta-amylasen og et annet for beta-amylasen - og et tredje for limit dekstrinase, og hvordan du legger deg i forhold til disse, påvirker til en viss grad utbytte og gjærbarhet, men hvor mye man skal gidde å bry seg om det, får være opp til den enkelte. (Jeg gidder, og kan gjøre rare sprell der, men det er mest fordi det er moro
.)
pH i kok bør visstnok være 5,2-5,4. Jeg sikter mot ca 5,2 fordi det er nokså ideelt for proteinkoagulering (og altså proteinutfelling), og fordi en lavere pH skal gi en mindre krass ("harsh") bitterhet fra humla. Men igjen kan en diskutere hvor viktig/merkbar virkningen faktisk er. (Det er en tendens til at vi, med en gang vi får høre at noe har en effekt, tror at det da er veldig viktig å ta hensyn til det. Men det er en lang vei fra laboratoriet til ølglasset
.)
Det stemmer forøvrig ikke med mine erfaringer at pH'en synker med 0,1 - 0,2 i løpet av mesken (f.eks. fra 5,4 til 5,2). Jeg får alltid omtrent samme pH ved slutten av koket som ved starten. Og da mener jeg "alltid" som i "hver eneste gang over en serie på flere hundre brygg"
! Det kan hende det er noe spesielt med vannet mitt eller det jeg gjør, men jeg har vondt for å se hva det skulle være.
HVor viktig pH til gjæring er for den endelige pH'en i ølet, er jeg usikker på. Jeg mener det er nokså avhengig av gjærtypen. (Det skal visst ha liten betydning for weissbiergjær, f.eks..) Men jeg pleier for sikkerhets skyld å sørge for at de lyse ølene mine (dvs. nesten alle ølene mine) ligger nede mot 5,0. Og jeg husker fra tida før jeg begynte med vannjustering at de mørke ølene mine hadde en tendens til å bli for syrlige og endimensjonale i smaken. De blei bedre når jeg fikk kontroll på pH'en, som jeg legger opp mot 5,2 til gjæring når jeg brygger dem.
Det er vel pH til gjæring jeg til sjuende og siste vil si er den pH-verdien det er viktigst å ha kontroll på. Og det er enklest å treffe den om en har kontroll hele veien, så derfor sørger jeg for det. Men isolert sett trur jeg ikke hverken pH i mesk eller pH i kok er veldig viktig.
Jeg har sikkert skrevet noe annet før. Men meninger endrer seg med erfaringer og med ny kunnskap
. Og hvor lang levetid en gjennomsnittlig sannhet innafor ølbrygging har, er et åpent spørsmål
.