Jeg søker erfaringer og debatt rundt spørsmålet om øl vil være mest holdbart når det er flasket og karbonert naturlig i flasken, eller når det er kunstig karbonert og flasket med Beer Gun.
I all hovedsak er jeg nyskjerrig på langtidslagring.
Jeg forutsetter at alle andre faktorer som bidrar til holdbarhet er lik og de eneste variablene er metoden for å flaske ølene.
Dersom det finnes faktorer som påvirker holdbarheten etter at ølet er ferdig gjæret og når det skal føres på flaske som påvirker holdbarheten, så er det kjernen i min undring.
Så langt har jeg tenkt ut noen fordeler og ulemper ved begge metodene.
Fordeler med Beer Gun:
1. Man reduserer oksydering ved å fylle flasken med CO2 før fylling.
2. Man reduserer oksydering etter korking ved å toppe flasken med CO2.
Bakdeler med Beer Gun:
1. Man reduserer ikke tidligere oksydering som har funnet sted i for eksempel fating.
2. Den oksyderingen som måtte skje under fating og etter flasking men før korking vil uten reduksjon påvirke ølet i negativ retning.
Fordeler med naturlig karbonering i flasker:
1. Den O2 som tilføres ved omstikking og flasking kan i en grad opptas av gjæren etter at flasken er korket?
2. En økning, om en marginal i ABV, vil bidra til økt holdbarhet.
Bakdeler med naturlig karbonering i flaske:
1. Man kan ikke i like stor grad beskytte ølet mot oksydering under omstikking og flasking.
2. Autolyse? Gjæren i flasken vil bidra negativt over lang tid?
Kombinasjon av fordelene i metodene gir meg så langt:
1. Naturlig karbonering i fat.
2. Flasking med Beer Gun. (Med en eventuell svak kunstig karbonering, tilsetting av veldig små mengder sukker for å få den lille gjæren til å spise de siste O2-trollene?).
Jeg presiserer at alle andre faktorer i bryggeprosessen er lik i spørmålsstillingen. Det innebefatter malttype, humling, ABV, vasking, desinfisering, glassfarge, naboens farge på skjorta den dagen, lagringstemp(Etter ev. karb.), og alle andre eventualiteter.
Jeg håper på en god blanding av teoretisering og erfaringer med noenlunde forskningsbasert forankring. Taket for diskusjonen ønsker jeg at skal være høy, så lenge man forsøker å oppnå mitt mål innenfor disse rammene: NYDELIG øl etter mange år på flaske med den beste metoden for flasking. :skitbra:
Dersom noen vet om andre metoder for flasking som gir bedre resultater for holdbarhet en disse så er denne kunnskapen meget velkommen. Metodene bør dog være innenfor en hjemmebryggers rekkevidde (Kjøpbart/byggbart for 0-10 000++ NOK????). :
Alle bidrag mottas med takk! :yes: Håper ikke at presiseringene hindrer bidragslysten... :bank2:
Dersom jeg er på vidvanke her så setter jeg pris på tilbakemeldinger om dette også.
I all hovedsak er jeg nyskjerrig på langtidslagring.
Jeg forutsetter at alle andre faktorer som bidrar til holdbarhet er lik og de eneste variablene er metoden for å flaske ølene.
Dersom det finnes faktorer som påvirker holdbarheten etter at ølet er ferdig gjæret og når det skal føres på flaske som påvirker holdbarheten, så er det kjernen i min undring.
Så langt har jeg tenkt ut noen fordeler og ulemper ved begge metodene.
Fordeler med Beer Gun:
1. Man reduserer oksydering ved å fylle flasken med CO2 før fylling.
2. Man reduserer oksydering etter korking ved å toppe flasken med CO2.
Bakdeler med Beer Gun:
1. Man reduserer ikke tidligere oksydering som har funnet sted i for eksempel fating.
2. Den oksyderingen som måtte skje under fating og etter flasking men før korking vil uten reduksjon påvirke ølet i negativ retning.
Fordeler med naturlig karbonering i flasker:
1. Den O2 som tilføres ved omstikking og flasking kan i en grad opptas av gjæren etter at flasken er korket?
2. En økning, om en marginal i ABV, vil bidra til økt holdbarhet.
Bakdeler med naturlig karbonering i flaske:
1. Man kan ikke i like stor grad beskytte ølet mot oksydering under omstikking og flasking.
2. Autolyse? Gjæren i flasken vil bidra negativt over lang tid?
Kombinasjon av fordelene i metodene gir meg så langt:
1. Naturlig karbonering i fat.
2. Flasking med Beer Gun. (Med en eventuell svak kunstig karbonering, tilsetting av veldig små mengder sukker for å få den lille gjæren til å spise de siste O2-trollene?).
Jeg presiserer at alle andre faktorer i bryggeprosessen er lik i spørmålsstillingen. Det innebefatter malttype, humling, ABV, vasking, desinfisering, glassfarge, naboens farge på skjorta den dagen, lagringstemp(Etter ev. karb.), og alle andre eventualiteter.
Jeg håper på en god blanding av teoretisering og erfaringer med noenlunde forskningsbasert forankring. Taket for diskusjonen ønsker jeg at skal være høy, så lenge man forsøker å oppnå mitt mål innenfor disse rammene: NYDELIG øl etter mange år på flaske med den beste metoden for flasking. :skitbra:
Dersom noen vet om andre metoder for flasking som gir bedre resultater for holdbarhet en disse så er denne kunnskapen meget velkommen. Metodene bør dog være innenfor en hjemmebryggers rekkevidde (Kjøpbart/byggbart for 0-10 000++ NOK????). :
Alle bidrag mottas med takk! :yes: Håper ikke at presiseringene hindrer bidragslysten... :bank2:
Dersom jeg er på vidvanke her så setter jeg pris på tilbakemeldinger om dette også.
