Beer Styles...

[Viktste]

Er det alt for detaljerte grupperinger (i BJCP og Beersmith) eller er det bare mine smaksløker som er av "sleggemekaniker" sorten?
For eksempel:
Hva er forskjellen pÅ en ESB og en IPA?
Når blir en Porter ikke en Porter men en Stout?
Hvorfor er en klasse som heter American Pale Ale men ingen klasse som heter English Pale Ale?
Hvorfor er ikke en bokk og en juleøl det samme?

Jeg bare spør...  :bank2:

 

[Lars]

Noen mener at det burde vært flere kategorier, noen mener færre, grupperingene er uansett ment hovedsaklig for konkurranse.
Det gir uansett mening å vite hva man brygger, om man brygger etter en bestemt stilart, eller utenfor.

Prøver å svare kort, skjønner godt forvirringen:
IPA har mer humle spesielt i bitterhet, men gjerne også aroma, og har høyere alkoholstyrke enn ESB som samtidig er noe mer maltfokusert.
Den vanligste IPA i dag er amerikansk type IPA, med store mengder amerikansk humle, som gir et kraftig sitruspreg.

Stout ble etterhvert skilt ut fra porter, men mer røstet (brent) preg. Porter er gjerne mer fruktig og mykere, ofte med noe sjokoladepreg.
Men skillet er nok noe flytende.., og man kan godt finne en porter som kalles stout og omvendt, i forhold til definisjonene.

Engelsk Pale Ale blir tidvis brukt som en samlebetegnelse på engelske bitters (Ordinary bitter, Best Bitter, Extra Special/Strong Bitter, rangert etter vørterstyrke og bitterhet), men av og til ligger den som en egen øltype i det sterkere området blant disse.

Det finnes juleøl som definerer seg som bokkøl, og de heter da gjerne Julebokk og liknende. De er sterkere enn "vanlig" juleøl, kraftigere og enda mer maltfokus, som blant annet kan gi smak og aroma av svisker, fiken og liknende. Det finnes også juleøl som ikke er det, de vanligste juleølene i Norge ligger visstnok mest opptil øltypen Vienna, som jeg forøvrig ikke kjenner til. I tillegg har man jo mer eksperimentelle juleøl med og uten krydder.

Det ligger også en oversikt over definisjoner på øltyper her på Norbrygg-sidene (under Konkurranser->NM), men de ulike definisjonene (Norbrygg, BJCP, svenske, danske...) er jo også noe forskjellig fra hverandre...

Håper det klarnet opp litt.

 

[Kjetil S]

Forskjellen mellom porter og stout: Ingen, i grunnen. Men siden Guinness sin porter kalles stout, er gjerne bruken av flaket og røstet bygg definerende for irsk stout. Skjønt, Guinness brukte visstnok black patent frem til ca 1930-tallet (umaltet bygg var lenge forbudt av skattemessige årsaker) og begynte med flaket bygg først mye senere, og det fins også engelsk porter som bruker røstet bygg og irsk stout som bruker chocolate malt, osv.

ESB er en engelsk stil i Amerika og et varemerket øl brygget av Fullers i England; det meste av det de selger som IPA i England ligger innenfor ordinary eller best bitter i BJCP, og ser ikke egentlig ut til å være en egen øltype (bitter avstammer fra det de kalte IPA i gamle dager).

Stiler er altså ikke noe å henge seg for mye opp i, for øl har endret seg mye opp igjennom historien med teknologi, mote, avgiftspolitikk, råvaretilgang, etc., uten å endre navn (eller de endrer navn uten å endre stil), og BJCP baserer seg dels på rent fiktive skiller. Men om man skal måle øl opp mot hverandre, må det kanskje være slik. Porter brygget med brown malt og chocolate malt eller black patent er tross alt mye bedre enn stout av Guinness-typen.

 

[oeng]

Artig betraktning Viktste, Som du påpeker er ikke øl alltid lett å klassifisere, det dreier seg mye om ikke-målbare greier som smak og følelser, samt at øltypene over tid utvikler seg i nye retninger.

Her er en annen interessant artikkel rundt utviklingen fra porter til stout porter og videre til bare stout.
http://beeradvocate.com/articles/305
Porter typen har utviklet seg mye over tid fra å være et blandings øl av old+brown+mild til dagens inkludering av ristet/brent malt.
Stort sett virker det som man på 1800 tallet valgte å begynne å bruke ordet en stout porter og etterhvert kun stout, for den alkohol sterkere og den sterkere ristet malt smak typen av porter.
Tilsvarende er gjort f.eks. mellom Bitter og Best Bitter. Man bruker et positivt ord for beskrive en sterkere og dyrere variant.

Litt om betydningen rundt ordet staut (fra Norsk Ordbok):
England: sterk
Nederland: stolt
Norge: stolt og høyreist, et solid bomullslerret, beskriver størrelse av klær på en person (hel- eller  halv- staut)

 

[Gahr]

Stout ble etterhvert skilt ut fra porter, men mer røstet (brent) preg. Porter er gjerne mer fruktig og mykere, ofte med noe sjokoladepreg.
Men skillet er nok noe flytende.., og man kan godt finne en porter som kalles stout og omvendt, i forhold til definisjonene.

Skillet mellom porter og stout er interessant, særlig siden stout historisk sett bare betydde sterkt øl og ikke hadde noe med type å gjøre...

Generelt er det vel slik at i de tilfeller et bryggeri produserer både en porter og en stout, vil stouten stort sett være mer røstig enn porteren. Oppskriftsmessig vil portere som regel oftere inneholde sjokolademalt og svartmalt til fordel for ristet bygg, som er vanlig (men ikke alltid tilstede) i stout. For å forvirre ytterligere, opereres det også ofte med betegnelsene brown og robust porter, hvor den robuste er den kraftigste av de to...

 

[Dag]

Som om ikke det var nok har vi også Baltic Porter, som visstnok opprinnelig var undergjæret porter, men som nå kan være enten eller. Den er visstnok i slekt med Imperial Stout som visstnok var en variant som visstnok ble eksportert til det russiske hoff.
Jeg sier masse 'visstnok' fordi jeg ikke vet, men aner. Det jeg IKKE aner, er distinkte forskjeller mellom disse.
Det bringer meg over til mitt lille private mantra: Øltypen er ikke så viktig! Jeg brygger stort sett av hjertens lyst og trikser og herjer med oppskrifter og gjærtyper. Det blir så og si alltid gode øl, dog noe ubestemt i typeplasseringen. Jeg velger å brygge slik, så plasserer jeg heller bryggene mine ihh til de definisjonene som er gitt (OG, FG, humlekarakter osv.), ved konkurranser o.l.