Flasking versus fating

Finn Berger

Moderator
Hva er best:)?

Har hørt på en podcast om flasking fra Escarpment Labs. Der påstås det at flasking er å foretrekke framfor fating, primært fordi naturlig karbonering beskytter mot oksidering: https://podcasts.apple.com/ca/podca...ck-and-stability/id1827500844?i=1000788398231

I en hjemmebryggerverden der det stort sett tas for gitt at alle mentalt sunne bryggere fater ølet sitt, er det ganske forfriskende å høre på rimelig godt kvalifiserte folk som faktisk sier noe annet:).

Nå har jeg akkurat i dag tilbrakt veldig mange timer med å flaske to brygg på 22-23 liter, så jeg er ikke helt sikker på om ikke det der med flasking som tegn på svekka mental heelse kan ha noe for seg - men det er jo en interessant diskusjon, da.

Jeg skal begynne å fate etter hvert nå, men det blir nok et vekselbruk der volumølet går på fat, og så flasker jeg resten - med mindre jeg blir overbevist om at fating har andre fordeler enn bare det praktiske.
 
Jeg skal begynne å fate etter hvert nå, men det blir nok et vekselbruk der volumølet går på fat, og så flasker jeg resten - med mindre jeg blir overbevist om at fating har andre fordeler enn bare det praktiske.

Jeg gjør det også sånn.

Har hørt på en podcast om flasking fra Escarpment Labs. Der påstås det at flasking er å foretrekke framfor fating, primært fordi naturlig karbonering beskytter mot oksidering: https://podcasts.apple.com/ca/podca...ck-and-stability/id1827500844?i=1000788398231

med det argumentet kan man vel bare karbonere naturlig på fat
 
Ja, i starten, etter en stund er ølet krystallklart.
Det får man aldri på flaskekarbonert øl.
Den flaskearbonerte pilsen min blir ganske fort veldig klar. Men om jeg holder den opp mot lyset ved sida av en Ringnes, er det jo en forskjell. Men den er ikke stor nok til å plage meg.

Litt mørkere øl blir krystallklare. Humlerike (tørrhumlerike) blir sjelden klare. En Vestkyst aldri.
 
Den flaskearbonerte pilsen min blir ganske fort veldig klar. Men om jeg holder den opp mot lyset ved sida av en Ringnes, er det jo en forskjell. Men den er ikke stor nok til å plage meg.

Litt mørkere øl blir krystallklare. Humlerike (tørrhumlerike) blir sjelden klare. En Vestkyst aldri.

Jeg har hatt mange vestkyst IPA som har blitt krystallklare etter 3 -4 måneder på fat
 
Den flaskearbonerte pilsen min blir ganske fort veldig klar. Men om jeg holder den opp mot lyset ved sida av en Ringnes, er det jo en forskjell. Men den er ikke stor nok til å plage meg.

Litt mørkere øl blir krystallklare. Humlerike (tørrhumlerike) blir sjelden klare. En Vestkyst aldri.
Ja, det kan bli klart på flaske, men du har alltid en viss mengde bunnfall som kan være vanskelig å ikke få med, avhengig av hvor mye av innholdet man tømmer over i glasset.
 
Nok kalsium i bryggevannet og en whirlfloc ti minutter før kokeslutt fikser jo klarning veldig greit med de fleste gjærsorter. Det med holdbarhet på fat har jeg ikke hatt noe problemer med, heller ikke på CO2 purget boks så lenge at ølet står oppbevart i kaldt kjøleskap. Når fatet har stått i ro ei uke eller to og man har fått bort første halvliteren så er resten vanligvis veldig klart. Det er og et triks med å sette to-tre bar på fatet og ta en meterslengde 3/8" slange og koble på et halvt sekund. Det suger veldig effektivt opp det som er bunnfelt, men da mister man litt øl i prosessen.
 
Hva er best:)?

Har hørt på en podcast om flasking fra Escarpment Labs. Der påstås det at flasking er å foretrekke framfor fating, primært fordi naturlig karbonering beskytter mot oksidering
De er vanligvis flinke, men denne episoden er jeg litt mindre imponert over.

De starter med å si at feil prosess vedr. fating kan medføre dårlig øl. Deretter lister de opp en haug med utfordringer ved flasking og hvordan du best kan unngå dem.
Jeg tenker at feil prosess med begge kan ødelegge øl…

Hovedtesen er at gjær i naturlig karbonering kan ‘rydde’ og redusere/fjerne O2. Det krever imidlertid at det finnes noe å rydde og at O2 er tilstede. Det ryddes / modnes også på fat.

Flaskeutfordringer du ikke har ved fating:
Sliten gjær kan hindre karbonering
Syrlig øl påvirker karbonering
Høy ABV kan påvirke karbonering
Flere utfordringer med ulike karboneringsgjær
Kvalitet på korker (ikke kjøp billige)

Fordeler du kan bruke på begge:
Naturlig karbonering (tvangskarbonering ved stoppet naturlig karbonering på fat).
Nat.Karbonering gir O2 redusering (mindre viktig ved O2 fri overføring

Fordeler du kun har med fat:
Slippe ut co2 ved overkarbonering
O2 redusert (fri) overføring
Flytting av øl mellom fat for å fjerne event. bunnfall. Viktig ved konkurranser.

Ulemper med fat:
Dårlig renhold av fat vs. enkelt flasker ødelegger hele batchen

Irriterende å høre intervjuer hele tiden kommer med fyll ord. Mhm. For shure. Cool. Yeah. Interesting. Sweet. Ok. I see. Right. Mmm. No kidding.
 
Sist redigert:
Jeg pleier å kjøre delvis naturlig karbonering på fat for å unngå oksidering, 40-50 gram sukker. Og så tvanskarbonering. Det blir uansett litt bunnfall på fat, har ikke merket at det har blitt vesentlig mer etter at jeg begynte med dette. Men bedre holdbarhet på ølet.
 
De er vanligvis flinke, men denne episoden er jeg litt mindre imponert over.

...

Hovedtesen er at gjær i naturlig karbonering kan ‘rydde’ og redusere/fjerne O2. Det krever imidlertid at det finnes noe å rydde og at O2 er tilstede. Det ryddes / modnes også på fat.
...
Det er nok ikke den episoden jeg har vært mest imponert av. Noe av det de sier, burde de ha gått mer i dybden på. Det er litt på kanten til synsing. Et eksempel: Det de sa om behovet for å tilsette ny gjær ved flasking fordi det var gammel og sliten gjær som var igjen, synes jeg i beste fall var unyansert. Jeg opplever som regel at øl som har stått tre uker, og som ikke viser tegn til aktivitet, blir ferdig karbonert i løpet av få dager. (Og så er det sikkert en annen sak med sterke øl, der gjæren har måttet jobbe under forhold på grensa av hva den kan holde ut av dårlig arbeidsmiljø.)

Men de fleste av episodene fra dem er basert på forskning, og da er de definitivt verdt å høre på. De samarbeider jo både med Lallemand og med et prestisjetungt belgisk forskningsmiljø (husker ikke navnet i farten), så de har mye å bygge på.

Forskjellen på fating og flasking - eller på trykkarbonering med CO2 og naturlig karbonering - er at du setter i gang gjæren igjen når du gir den sukker. Det er nok mye gjær igjen i det ølet du fyller på fat, også når du har kjølekræsja og eventuelt klarna med gelatin, men den er i et helt annet modus enn den som nettopp har fått servert en lekker søt dessert. Det understreka de også i podcasten at var hovedforskjellen.

En annen forskjell er jo at gjæren når man fater umiddelbart blir både satt under trykk og får tilført store mengder CO2, særlig hvis man tvangskarbonerer. Hverken trykk eller CO2 er gunstig for gjærhelsa.

Jeg har lurt på effekten av det der når man bruker spunding for karbonering. For det første setter du trykk under modningsfasen, men det er kanskje ikke høyt nok til at det forstyrrer gjæren? For det andre får du ikke effekten av å reaktivere gjæren gjennom å tilsette sukker. Særlig når du flasker ser jeg at det kan være ugunstig, fordi det er bortimot umulig å unngå å få blanda inn noe oksygen når du gjør det.

Behovet for å rydde fordi det er noe å rydde opp i, kan du ikke unngå å ha. Noe vil det av naturlige grunner alltid være; det er ikke et resultat av en dårlig gjæringsprosess. (Det du får som resultat av en dårlig prosess, er kombinasjonen av ekstra mye avfallsstoffer og en svekka gjærbefolkning. Det kan bli ille.)

Jeg trur ikke vi skal ha illusjoner om å klare å unngå å få inn i alle fall litt oksygen når vi tapper. Jeg har vel lenka til denne noen ganger før, men en god podcast kan det ikke lenkes til for mange ganger:) : https://beersmith.com/blog/2023/12/...er-with-colin-kaminski-beersmith-podcast-293/

Jeg trur nok likevel vi kan komme nær nok, om vi unngår de fellene som ligger der.
 
Jeg pleier å kjøre delvis naturlig karbonering på fat for å unngå oksidering, 40-50 gram sukker. Og så tvanskarbonering. Det blir uansett litt bunnfall på fat, har ikke merket at det har blitt vesentlig mer etter at jeg begynte med dette. Men bedre holdbarhet på ølet.
Det er antakelig veldig smart. De nevnte vel i podcasten at noen belgiske bryggerier gjør noe tilsvarende, så du er i godt selskap der. (Great minds osv. ... :).)

Rimelig interessant at du har registrert at det gir bedre holdbarhet.
 
Jeg har fata i et års tid nå, og hvis vi ser bort fra litt knoting og læring i oppstarten så vil jeg si at det er mye lettere å få godt resultat med fating enn med flasking. Det er åpenbart mulig å få godt øl med begge, men jeg har opplevd flere ganger at øl jeg har både flasket og fatet holder seg langt bedre på fat.

Jeg kjøler ølet på gjæringskaret over noen dager. Når jeg skal tappe fyller jeg fatet med starsan og dytter det ut med CO2. Så overfører jeg øl fra lett trykksatt gjæringskar. Det er betydelig mer oksygenfritt enn flaskeprosessen min. Jeg kunne vel ha putta noe sukkerlake på fatet også, men har nøyd meg med CO2.

Som @msevland har du også mulighet til å regulere karboneringen både opp og ned, som er veldig praktisk.
 
Tilbake
Topp