Har brukt litt tid på å finne ut av hvilke metoder som kan brukes for å lufte vørteren før en tilsetter gjæren. Av de metodene jeg har lest om så er de basert på bruk av pumper på forskjellige måter, risting, visping ol. Siden jeg nettopp har begynnt med brygging har jeg ikke kommet så langt på utstyrs fronten at jeg har begynnt med pumper ol. Så de metodene jeg satt igjen med var risting eller visping. risting utelukker seg selv siden jeg bruker Europris dunker. Så det jeg satt igjen med som 'low budgett' metode var visping.
Etter litt tenking kom jeg frem til følgende metode som også ble prøvd ut:
Jeg endte opp med å kjøpe meg en 'betong visp' til drill, snudde dreie retningen på drillen slik at 'flowen' fra vispen ble rettet ned i vørteren. Det så ut som at jeg fikk den beste effekten når jeg holdt toppen av vispen i høyde med overflaten. dette resulterte i en real strøm og en god del skumdannelse, og det så ut som at det etter kort tid var MYE luft i vørteren.
Jeg brukte denne som nevnt i siste ladning med Brown ale.
Oppskriften sa at OG skulle være 1048, men jeg endte på 1052. ( Jeg gjorte også mitt første forsøk med gjærstarter basert på sproadisk risting, har ikke magnetrører enda) Lokket på dunken ble lagt på søndag ettermiddag. Allerede morgenen etter var gjæringen i fullgang. (ca 19grader i rommet) tirsdag var det en utrolig stor aktivitet. Onsdag var det over og jeg tok en prøve, og den viste 1008.
Nå kommer spørsmålet til dere litt mer erfarne bryggere:
Er dette en metode som kan brukes eller er dette helt på jordet i bryggesammenheng? Hele gjæringsprosessen fremstår for meg som litt 'for god til å være sann'. Ladningen er stukket om, og det smakte faktisk veldig godt, ser frem til hva lagring/karboneringen gjør med produktet.
Etter litt tenking kom jeg frem til følgende metode som også ble prøvd ut:
Jeg endte opp med å kjøpe meg en 'betong visp' til drill, snudde dreie retningen på drillen slik at 'flowen' fra vispen ble rettet ned i vørteren. Det så ut som at jeg fikk den beste effekten når jeg holdt toppen av vispen i høyde med overflaten. dette resulterte i en real strøm og en god del skumdannelse, og det så ut som at det etter kort tid var MYE luft i vørteren.
Jeg brukte denne som nevnt i siste ladning med Brown ale.
Oppskriften sa at OG skulle være 1048, men jeg endte på 1052. ( Jeg gjorte også mitt første forsøk med gjærstarter basert på sproadisk risting, har ikke magnetrører enda) Lokket på dunken ble lagt på søndag ettermiddag. Allerede morgenen etter var gjæringen i fullgang. (ca 19grader i rommet) tirsdag var det en utrolig stor aktivitet. Onsdag var det over og jeg tok en prøve, og den viste 1008.
Nå kommer spørsmålet til dere litt mer erfarne bryggere:
Er dette en metode som kan brukes eller er dette helt på jordet i bryggesammenheng? Hele gjæringsprosessen fremstår for meg som litt 'for god til å være sann'. Ladningen er stukket om, og det smakte faktisk veldig godt, ser frem til hva lagring/karboneringen gjør med produktet.
