Finn Berger
Moderator
Leste akkurat gjennom denne tråden: Bottling NEIPA? og fikk lyst til å høre en oppdatert versjon av folk her på forumet sine erfaringer. Det er vel fremdeles noen som flasker på den enkle måten, uten annet spesialutstyr enn en tappestav?
Espen Westum (Slik lykkes du med NEIPA - Bryggselv Blogg) sverger jo på at det er umulig å flaskekarbonere en NEIPA uten at den blir ødelagt av oksidering. Det mener jeg er galt - eller i alle fall en sannhet med temmelig sterke modifikasjoner. I tråden jeg lenket til ovenfor forteller i alle fall noen av deltakerne at de flaskekarbonerer NEIPA med godt resultat - og jeg kan slutte meg til dem.
Jeg skal ikke påstå at flaskekarbonering uten noen bruk av CO2 er akkurat like bra som fatkarbonering med CO2 og lukket overføring med bruk av alle de mest ekstreme teknikkene for å utelukke kontakt med oksygen. Det er det sikkert ikke.
Det jeg mener er åpenbart ut fra egne erfaringer, og ut fra hva jeg kan lese på nettet om at andre har erfart, er at du likevel kan få et godt resultat med vanlig flaskekarbonering. Det er altså ikke gitt at du sitter igjen med et skadet øl etter relativt kort tid - eller etter lengre tid, heller. Noen gjør det, men det må være en forskjell på hva de gjør og det som de som ikke opplever noe sånt, gjør.
Her er noen antakelser om hva som kanskje kan utgjøre viktige forskjeller:
Espen Westum (Slik lykkes du med NEIPA - Bryggselv Blogg) sverger jo på at det er umulig å flaskekarbonere en NEIPA uten at den blir ødelagt av oksidering. Det mener jeg er galt - eller i alle fall en sannhet med temmelig sterke modifikasjoner. I tråden jeg lenket til ovenfor forteller i alle fall noen av deltakerne at de flaskekarbonerer NEIPA med godt resultat - og jeg kan slutte meg til dem.
Jeg skal ikke påstå at flaskekarbonering uten noen bruk av CO2 er akkurat like bra som fatkarbonering med CO2 og lukket overføring med bruk av alle de mest ekstreme teknikkene for å utelukke kontakt med oksygen. Det er det sikkert ikke.
Det jeg mener er åpenbart ut fra egne erfaringer, og ut fra hva jeg kan lese på nettet om at andre har erfart, er at du likevel kan få et godt resultat med vanlig flaskekarbonering. Det er altså ikke gitt at du sitter igjen med et skadet øl etter relativt kort tid - eller etter lengre tid, heller. Noen gjør det, men det må være en forskjell på hva de gjør og det som de som ikke opplever noe sånt, gjør.
Her er noen antakelser om hva som kanskje kan utgjøre viktige forskjeller:
- Måten du overfører ølet på, både fra gjæringskar til eventuelt blandekar, og fra gjæringsakar eller blandekar til flaske. Jeg tror det kan bety mye om du unngår enhver form for plasking. Vær særlig oppmerksom på at om du ikke er forsiktig med tappestaven, spruter det kraftig i det du trykker den mot bunenn av flaska. Tapp dessuten alltid sakte i starten, slik at du ikke får så mye bevegelse i overflaten. Det har visstnok stor betydning for hvor effektivt du blander inn oksygen.
- Aktiv gjær.
- Det er uunngåelig å blande inn en god del oksygen, men om du har sørget for nok gjær, frisk gjær og eventuelt nok oksygen i starten, vil den gjæren som skal gjøre karboneringsjobben, fremdeles være sunn og aktiv. Det er avgjørende for hvor effektivt den vil kunne ta seg det oksygenet som blir blandet inn.
- Om du ikke lar det gå unødig lenge før du flasker, vil det være mye gjær i suspensjon, og den vil stadig være aktiv.
- Du kan tilsette ny gjær når du tapper om du mistenker at gjæren er sliten.
- Maks effekt av aktiv gjær får du selvfølgelig om du karbonerer med gjærende øl (kräusening). (Jeg har ikke prøvd det.)
- Fyllingsgraden i flaska.
Du kan fylle flaska så å si helt opp. Jeg lar det bare være igjen en centimeter. Dermed reduserer du kraftig den mengden oksygen som kan bli stående over ølet i flaska og gradvis blande seg inn i det.
Sist redigert:
