NEIPA på flaske. Erfaringer?

Finn Berger

Moderator
Leste akkurat gjennom denne tråden: Bottling NEIPA? og fikk lyst til å høre en oppdatert versjon av folk her på forumet sine erfaringer. Det er vel fremdeles noen som flasker på den enkle måten, uten annet spesialutstyr enn en tappestav?

Espen Westum (Slik lykkes du med NEIPA - Bryggselv Blogg) sverger jo på at det er umulig å flaskekarbonere en NEIPA uten at den blir ødelagt av oksidering. Det mener jeg er galt - eller i alle fall en sannhet med temmelig sterke modifikasjoner. I tråden jeg lenket til ovenfor forteller i alle fall noen av deltakerne at de flaskekarbonerer NEIPA med godt resultat - og jeg kan slutte meg til dem.

Jeg skal ikke påstå at flaskekarbonering uten noen bruk av CO2 er akkurat like bra som fatkarbonering med CO2 og lukket overføring med bruk av alle de mest ekstreme teknikkene for å utelukke kontakt med oksygen. Det er det sikkert ikke.

Det jeg mener er åpenbart ut fra egne erfaringer, og ut fra hva jeg kan lese på nettet om at andre har erfart, er at du likevel kan få et godt resultat med vanlig flaskekarbonering. Det er altså ikke gitt at du sitter igjen med et skadet øl etter relativt kort tid - eller etter lengre tid, heller. Noen gjør det, men det må være en forskjell på hva de gjør og det som de som ikke opplever noe sånt, gjør.

Her er noen antakelser om hva som kanskje kan utgjøre viktige forskjeller:
  • Måten du overfører ølet på, både fra gjæringskar til eventuelt blandekar, og fra gjæringsakar eller blandekar til flaske. Jeg tror det kan bety mye om du unngår enhver form for plasking. Vær særlig oppmerksom på at om du ikke er forsiktig med tappestaven, spruter det kraftig i det du trykker den mot bunenn av flaska. Tapp dessuten alltid sakte i starten, slik at du ikke får så mye bevegelse i overflaten. Det har visstnok stor betydning for hvor effektivt du blander inn oksygen.
  • Aktiv gjær.
    - Det er uunngåelig å blande inn en god del oksygen, men om du har sørget for nok gjær, frisk gjær og eventuelt nok oksygen i starten, vil den gjæren som skal gjøre karboneringsjobben, fremdeles være sunn og aktiv. Det er avgjørende for hvor effektivt den vil kunne ta seg det oksygenet som blir blandet inn.
    - Om du ikke lar det gå unødig lenge før du flasker, vil det være mye gjær i suspensjon, og den vil stadig være aktiv.
    - Du kan tilsette ny gjær når du tapper om du mistenker at gjæren er sliten.
    - Maks effekt av aktiv gjær får du selvfølgelig om du karbonerer med gjærende øl (kräusening). (Jeg har ikke prøvd det.)
  • Fyllingsgraden i flaska.
    Du kan fylle flaska så å si helt opp. Jeg lar det bare være igjen en centimeter. Dermed reduserer du kraftig den mengden oksygen som kan bli stående over ølet i flaska og gradvis blande seg inn i det.
Det er andre tråder på forumet der problematikken rundt oksidering har vært diskutert. Men akkurat nå var jeg særlig interessert i å høre om konkrete erfaringer med NEIPA.
 
Sist redigert:

Nils1

Norbrygg-medlem
Har tappet litt rester på flasker som jeg ikke har fått plass til på fat noen ganger.
Det jeg har lagt merke til er at ølet på flaske har en litt "flatere" aroma og smak i forhold til det som kommer fra fat som virker friskere med mer aroma/smak.
Om dette har med tappingen, romtemperatur eller noe annet å gjøre veit jeg ikke. Ølet på flaske har uansett ikke vært veldig oksydert når jeg testet, men så står ikke dette ølet så veldig lenge heller :)
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Måten du overfører ølet på, både fra gjæringskar til eventuelt blandekar, og fra gjæringsakar eller blandekar til flaske. Jeg tror det kan bety mye om du unngår enhver form for plasking. Vær særlig oppmerksom på at om du ikke er forsiktig med tappestaven, spruter det kraftig i det du trykker den mot bunenn av flaska. Tapp dessuten alltid sakte i starten, slik at du ikke får så mye bevegelse i overflaten. Det har visstnok stor betydning for hvor effektivt du blander inn oksygen.

Eneste overføringen jeg gjør er direkte fra gjæringskaret rolig ned i flaskene med karboneringsdkrops.
Evt. via en kort slange ned i flaskene. Splasher ikke rundt med sukkerlake.

Aktiv gjær.
- Det er uunngåelig å blande inn en god del oksygen, men om du har sørget for nok gjær, frisk gjær og eventuelt nok oksygen i starten, vil den gjæren som skal gjøre karboneringsjobben, fremdeles være sunn og aktiv. Det er avgjørende for hvor effektivt den vil kunne ta seg det oksygenet som blir blandet inn.
- Om du ikke lar det gå unødig lenge før du flasker, vil det være mye gjær i suspensjon, og den vil stadig være aktiv.
- Du kan tilsette ny gjær når du tapper om du mistenker at gjæren er sliten.
- Maks effekt av aktiv gjær får du selvfølgelig om du karbonerer med gjærende øl (kräusening). (Jeg har ikke prøvd det.)

Nå brygger ikke jeg "NEIPA", eller jeg kaller ihvertfall ikke IPA'ne mine det, men uansett når jeg brygger juicy og hazy IPA venter jeg aldri lengre enn 10 -12 dager før jeg tapper.

Fyllingsgraden i flaska.
Du kan fylle flaska så å si helt opp. Jeg lar det bare være igjen en centimeter. Dermed reduserer du kraftig den mengden oksygen som kan bli stående over ølet flaska og gradvis blande seg inn i det.

Checked. Jeg tror også det kan være en fordel å tappe på store flasker, det er ihvertfall min erfaring.
Men det gjelder i grunn alt øl.
 

Finn Berger

Moderator
Eneste overføringen jeg gjør er direkte fra gjæringskaret rolig ned i flaskene med karboneringsdkrops.
Evt. via en kort slange ned i flaskene. Splasher ikke rundt med sukkerlake.



Nå brygger ikke jeg "NEIPA", eller jeg kaller ihvertfall ikke IPA'ne mine det, men uansett når jeg brygger juicy og hazy IPA venter jeg aldri lengre enn 10 -12 dager før jeg tapper.



Checked. Jeg tror også det kan være en fordel å tappe på store flasker, det er ihvertfall min erfaring.
Men det gjelder i grunn alt øl.

Og ølet blir godt;)?

Du bruker ikke tappestav, men lar det renne direkte fra krana, eventuelt gjennom en slange?
 

Finn Berger

Moderator
Har tappet litt rester på flasker som jeg ikke har fått plass til på fat noen ganger.
Det jeg har lagt merke til er at ølet på flaske har en litt "flatere" aroma og smak i forhold til det som kommer fra fat som virker friskere med mer aroma/smak.
Om dette har med tappingen, romtemperatur eller noe annet å gjøre veit jeg ikke. Ølet på flaske har uansett ikke vært veldig oksydert når jeg testet, men så står ikke dette ølet så veldig lenge heller :)

Jeg tror også at det kan være en forskjell i den intensiteten i humlearoma og -smak som du oppnår. Når jeg sammenligner mitt øl med f.eks. Amundsens, har jeg ikke så vanskelig for å innse at jeg ligger et lite hakk etter der. Det er altså ikke sånn at jeg kan merke noen usmak i ølet mitt som ikke finnes i Amundsens, det er bare ikke like "humleintenst".

Men det er veldig godt - og godt nok, likevel. Lyset i Mitt Liv er fornøyd, og da er alt vel;).

Skyldes denne forskjellen oksygenpåvirkning - eller hva annet kan det eventuelt være som er årsaken?
 

Nils1

Norbrygg-medlem
Jeg tror også at det kan være en forskjell i den intensiteten i humlearoma og -smak som du oppnår. Når jeg sammenligner mitt øl med f.eks. Amundsens, har jeg ikke så vanskelig for å innse at jeg ligger et lite hakk etter der. Det er altså ikke sånn at jeg kan merke noen usmak i ølet mitt som ikke finnes i Amundsens, det er bare ikke like "humleintenst".

Men det er veldig godt - og godt nok, likevel. Lyset i Mitt Liv er fornøyd, og da er alt vel;).

Skyldes denne forskjellen oksygenpåvirkning - eller hva annet kan det eventuelt være som er årsaken?

Enig, det er absolutt ikke påkrevd med fat for å lage mer enn god nok hazy crazy juicy neipa :)
Mistenker at oksygen i kombinasjon med varme under karbonering har en viss påvirkning på ølet, men usmak blir det ikke
 
Pleier å brygge en IPA-humlebombe som juleøl nr 2, ved siden av et mørkt og sterkt (gjerne whiskey/eik lagret), og begge blir flaskekarbonert.
I fjor ble det brukt 740 gram humle på 50 liter øl, fordelt på 60min/10min/0min/Tørrhumling(310gram). Ølet ble på 8%.

Tapper til sekundærkar med hevert, tilsetter sukkerlake og rører veldig lett. Flasker med tappestav, kjører rett på uten å være spesiellt forsiktig i begynnelsen. ''Headspace'' i hver flaske blir noe tilfeldig og varierende, men circa midt på den slanke delen for de fleste. Tilsatte ingen ekstra gjær. Karboneringen gikk noe tregt (til felles med alle mine tyngre øl), de ble satt på kjølen bare noen dager før jul, men da med god karbonering.

Denne ble brygget i midten av november (var altfor sent ute i år), og begynt drukket på rett før jul. Litt vel rå i smaken, men til nyttårsaftenen var den blitt ypperlig. Frem til slutten av februar var det en skikkelig humlebombe. Humlen begynte å avta veldig gradvis i begynnelsen av mars. Siste flaske ble konsumert i de siste dagene av mars, det var en veldig god øl da, men ikke typisk ''frisk ipa''. Så for min del beholder en IPA ''ny''-smaken ca 3 måneder (fra tappedato), med et ''på topp vindu'' på ca to måneder, før den så gradvis dabber av i den påfølgende måneden.

Har forresten samme erfaring med IPA'er som ikke har bitterhumle på 60 min, men kun humle fra 30 min og utover.
 
Sist redigert:
Topp