Tysk Pilsner

[Mc.]

Kjører du triangeltest? (Regner med det.)

Jeg gjorde det på et Norbryggarrangement. Hadde brygga en engelsk golden ale, og karbonerte halvparten med sukker og den andre med speise. Det var helt klart ikke signifikante forskjeller. Husker ikke hvor mange svar det var, men det var ganske mange; godt på nivå med hva bryggosofene bruker å ha og vel så det.

Kjørte testen hjemme, også, med junior - ung og frisk gane - og det ganske ølglade Lyset i Mitt Liv og jeg. Ingen av oss var i stand til å kjenne noen forskjell, sjøl når vi visste hva vi skulle se etter. Og det var et øl der det ikke burde være så vanskelig å kjenne forskjell.

Dette sagt ikke for å starte noen diskusjon om sukker vs speise - jeg karbonerer fremdeles med speise - men for å si noe om at det trengs ganske mange gode tester før det kan trekkes noen konklusjoner.

Tror faktisk ikke jeg kjørte triangeltest på alle. Men jeg spurte bare om de kunne kjenne forskjell og om mulig beskrive forskjellen. Fikk sambo til å gi meg ølene slik at jeg ikke visste hva som var i glassene.
Speise og sukker var enkelt å skille for alle 3 som prøvde . Sukker ga en litt syrligere smak en speise.
Wlp 830 og 833 også enkelt å skille. Rundere smak på 833.
Men skal en kjenne forskjeller så er det lurt å ikke drikke øl eller kaffe forut. Eller spise sterk krydret smak.
Som nevnt så ble det vanskelig å kjenne forskjell når en kom et stykke ned i glasset.

 

[Miguel]

Sukker og speise er rimelig lett å merke forskjell på, hvis man får smake en referanse først.

Men til tysk pils så trengs det vel ikke annet enn pilsnermalt og noe carahell-ish? Skal man erke-type-pilse det med tanke på crisphet så bør det kokes ikke for lenge, men med nok avdamping til at man får vekk DMS man ikke vil ha. DMS gjør at det føles rundere og glattere, samt at DMS i for store mengder smaker vel... DMS..Fis-ish. Og høy bitterhet på bitterhumla så man har mindre humle i ølet mtp crisphet, og en del kalsiumsulfat for zing.

 

[Finn Berger]

Sukker og speise er rimelig lett å merke forskjell på, hvis man får smake en referanse først.

Men til tysk pils så trengs det vel ikke annet enn pilsnermalt og noe carahell-ish? Skal man erke-type-pilse det med tanke på crisphet så bør det kokes ikke for lenge, men med nok avdamping til at man får vekk DMS man ikke vil ha. DMS gjør at det føles rundere og glattere, samt at DMS i for store mengder smaker vel... DMS..Fis-ish. Og høy bitterhet på bitterhumla så man har mindre humle i ølet mtp crisphet, og en del kalsiumsulfat for zing.

Dersom det er lett å merke forskjell på sukker og speise, hvordan vil du forklare at for det første hverken jeg, sambo eller junior var i stand til å kjenne noe som helst, sjøl om vi visste hva det dreide seg om, og for det andre at brülosofi-testen jeg kjørte under hjemmebryggerhelga også ga som resultat at folk ikke kjente forskjell? Kan jo legge til at en av landets desidert beste dommere ikke kunne kjenne noen forskjell i smak, men mente at det kansje var en forskjell i lukta.

Jeg skal ikke påstå bastant at det ikke er noen forskjell overhodet, men at det er lett å kjenne forskjell, det stemmer ikke.

 

[Miguel]

Dersom det er lett å merke forskjell på sukker og speise, hvordan vil du forklare at for det første hverken jeg, sambo eller junior var i stand til å kjenne noe som helst, sjøl om vi visste hva det dreide seg om, og for det andre at brülosofi-testen jeg kjørte under hjemmebryggerhelga også ga som resultat at folk ikke kjente forskjell? Kan jo legge til at en av landets desidert beste dommere ikke kunne kjenne noen forskjell i smak, men mente at det kansje var en forskjell i lukta.

Jeg skal ikke påstå bastant at det ikke er noen forskjell overhodet, men at det er lett å kjenne forskjell, det stemmer ikke.

Det jeg har opplevd er skummet, og kroppen, og så smaken som jevner seg vel ut etter hvert? Men "rimelig lett" var jo å ta i fra min side. Spørs vel hva slags type øl også, men da jeg fikk smaksprøver da jeg jobbet på bryggebutikk for en del år siden, så klarte jeg å coine de som var sukkerkarbonerte. Men igjen, en avsporing fra hovedtemaet.