ser ikke så mye om Fermaid K

Oddvar Demmo

Norbrygg-medlem
Har det noe for seg ? bruker og servomyses så usikker på om det skal legges til på handlelisten. Fikk god kommentar på lageren min i helga på Nordlandsmesterskapet som var brygget på WLP833, selv om noen mener ferskgjær er djevelens verk og ikke kan brukes skal jeg så snart det blir kaldt nok brygge 2x45 liter brygges med den gjæra, som igjen blir starter til et Bokkøl.
Greit hvis det da finnes tilstninger som forbedrer og/eller lager mer garantert godt øl.
@msevland hadde meninger om hvorfor øl kunne bli dårlig med ferskgjær som var dårlig transport/fraktforhold for gjær.
 
Har det noe for seg ? bruker og servomyses så usikker på om det skal legges til på handlelisten. Fikk god kommentar på lageren min i helga på Nordlandsmesterskapet som var brygget på WLP833, selv om noen mener ferskgjær er djevelens verk og ikke kan brukes skal jeg så snart det blir kaldt nok brygge 2x45 liter brygges med den gjæra, som igjen blir starter til et Bokkøl.
Greit hvis det da finnes tilstninger som forbedrer og/eller lager mer garantert godt øl.
@msevland hadde meninger om hvorfor øl kunne bli dårlig med ferskgjær som var dårlig transport/fraktforhold for gjær.
Ser ingen grunn til å bruke fermaid K når det finnes fermaid O :)

"Fermaid O is a newer formulation of the same Fermaid K that winemakers everywhere have learned to trust their ferments to. The main difference in composition between the two, is that the Fermaid O has replaced the inorganic DAP with an organic source."
 
Ser ingen grunn til å bruke fermaid K når det finnes fermaid O :)

"Fermaid O is a newer formulation of the same Fermaid K that winemakers everywhere have learned to trust their ferments to. The main difference in composition between the two, is that the Fermaid O has replaced the inorganic DAP with an organic source."
leste ikke mer etter at jeg så at den hamlet om bruk av frukt i øl, må kanskje lese mer om detaljer, frukt og bær vil jeg aldri bruke i øl :)
 
Har det noe for seg ? bruker og servomyses så usikker på om det skal legges til på handlelisten. Fikk god kommentar på lageren min i helga på Nordlandsmesterskapet som var brygget på WLP833, selv om noen mener ferskgjær er djevelens verk og ikke kan brukes skal jeg så snart det blir kaldt nok brygge 2x45 liter brygges med den gjæra, som igjen blir starter til et Bokkøl.
Greit hvis det da finnes tilstninger som forbedrer og/eller lager mer garantert godt øl.
@msevland hadde meninger om hvorfor øl kunne bli dårlig med ferskgjær som var dårlig transport/fraktforhold for gjær.
Servomyces tilfører sink, og er ikke en erstatning for annen gjærnæring. Bruker du Servomyces, kan du i tillegg bruke en gjærnæring som ikke inneholder sink.

Fermaid O er et sånt produkt, og har også den fordelen at det ikke inneholder diammoniumfosfat (DAP), som lett gir for kraftig stormgjæring - med de usmakene det kan føre med seg.

Et forsøk på å greie ut litt grundigere om gjærnæring har du her: https://forum.norbrygg.no/threads/gjaernaering.46744/

At ferskgjær skulle være dårlig, skjønner jeg ikke. Men den må jo ha vært oppbevart ordentlig.
 
Er det ingen gjærnæring for tia som både inneholder sink og andre stoffer i balanserte forhold for oss som ikke bruker så mye
 
Nord om Trondheim har vi ikke andre valg enn handel via posten.
Du har ikke et resymé på din utmerkede artikkel om næring :)
hehe - jeg ser behovet. Det blei en lang rapport fra en tur ned i kaninhullet:). Så jeg skal prøve.

Har du Servomyces og Fermaid O (eller eventuelt annen gjærnæring som ikke er tilsatt sink) kan du styre tilførselen av sink og nitrogen (FAN) hver for seg. SInk trenger du å tilsette når du ikke kan være sikker på at gjæren har gode reserver av det (som ny gjær alltid har), fordi vørteren har lite eller ikke noe av det. FAN trengs strengt tatt ikke når du brygger med 100% malt, men det blir fort lite av det dersom du bruker sukker/umalta korn ("råfrukt").

Setter du en starter, trengs det FAN, fordi det ikke er nok nitrogen i starteren til å bygge alle de nye cellene. Du kan også gi sink i starteren, og da trenger du ikke gjøre det i brygget. (Men ikke gi sink dersom utgangspunktet er gjær med gode lagre.) Det er også en god ide å hive ei teskje magnesiumsulfat oppi starteren, for å "preppe" gjæren med magnesium.

Det er lett å gi for mye sink og FAN, og det er ikke så bra. Så følg bruksanvisninger. Vær oppmerksom på at sinklagrene kan nå farlige høyder dersom du bruker sink over tid. Så dersom du gjenbruker gjær, skal du ikke gi sink hver gang.
 
Sist redigert:
Har det noe for seg ? bruker og servomyses så usikker på om det skal legges til på handlelisten. Fikk god kommentar på lageren min i helga på Nordlandsmesterskapet som var brygget på WLP833, selv om noen mener ferskgjær er djevelens verk og ikke kan brukes skal jeg så snart det blir kaldt nok brygge 2x45 liter brygges med den gjæra, som igjen blir starter til et Bokkøl.
Greit hvis det da finnes tilstninger som forbedrer og/eller lager mer garantert godt øl.
@msevland hadde meninger om hvorfor øl kunne bli dårlig med ferskgjær som var dårlig transport/fraktforhold for gjær.
Mulig det var litt klønete formulert, men fersk gjær er mer utsatt for dårlig postgang / transport.
Hadde du flaskekarbonerte? Var det virvlet opp gjær under transport?
Husker ikke helt i farta
 
Mulig det var litt klønete formulert, men fersk gjær er mer utsatt for dårlig postgang / transport.
Hadde du flaskekarbonerte? Var det virvlet opp gjær under transport?
Husker ikke helt i farta
Nei det var ikke meg som hadde øl med på feilsmak kurset men en annen som nå er blitt helt anti ferskgjær bruker.
 
hehe - jeg ser behovet. Det blei en lang rapport fra en tur ned i kaninhullet:). Så jeg skal prøve.

Har du Servomyces og Fermaid O (eller eventuelt annen gjærnæring som ikke er tilsatt sink) kan du styre tilførselen av sink og nitrogen (FAN) hver for seg. SInk trenger du å tilsette når du ikke kan være sikker på at gjæren har gode reserver av det (som ny gjær alltid har), fordi vørteren har lite eller ikke noe av det. FAN trengs strengt tatt ikke når du brygger med 100% malt, men det blir fort lite av det dersom du bruker sukker/umalta korn ("råfrukt").

Setter du en starter, trengs det FAN, fordi det ikke er nok nitrogen i starteren til å bygge alle de nye cellene. Du kan også gi sink i starteren, og da trenger du ikke gjøre det i brygget. (Men ikke gi sink dersom utgangspunktet er gjær med gode lagre.) Det er også en god ide å hive ei teskje magnesiumsulfat oppi starteren, for å "preppe" gjæren med magnesium.

Det er lett å gi for mye sink og FAN, og det er ikke så bra. Så følg bruksanvisninger. Vær oppmerksom på at sinklagrene kan nå farlige høyder dersom du bruker sink over tid. Så dersom du gjenbruker gjær, skal du ikke gi sink hver gang.

Tror jeg skal pugge den der ;)
 
Jeg har fundert litt på å skjematisere stoffet, men jeg trur det er vanskelig. Det er snakk om enkeltvurderinger i mange ulike situasjoner, til sjuende og sist.
Ja, det er vanskelig, jeg prøvde å lage et flytskjema, men det er ikke mitt fag så jeg ga opp. Kanskje noen som er god på prosjektering kan prøve?

Jeg tok en oversikt over hva jeg har av næring i bryggeriet, fant Fermaid K, WhiteLabs WLN1000 og Servomyces. Ut fra innholdsfortegnelsen er det bare Servomyces som inneholder sink. Jeg har en pils som står på dag tre nå, tilsatte WhiteLabs næring i kok. Gjærer med Diamond slurry og den satte i gang kjapt og gjærer fint. Men vil det være gunstig å tilsette Servomyces i dag, for å få inn noe sink?
 
Ja, det er vanskelig, jeg prøvde å lage et flytskjema, men det er ikke mitt fag så jeg ga opp. Kanskje noen som er god på prosjektering kan prøve?

Jeg tok en oversikt over hva jeg har av næring i bryggeriet, fant Fermaid K, WhiteLabs WLN1000 og Servomyces. Ut fra innholdsfortegnelsen er det bare Servomyces som inneholder sink. Jeg har en pils som står på dag tre nå, tilsatte WhiteLabs næring i kok. Gjærer med Diamond slurry og den satte i gang kjapt og gjærer fint. Men vil det være gunstig å tilsette Servomyces i dag, for å få inn noe sink?
Jeg er litt usikker når det gjelder det produktet til Whitelabs. De sier bare at det inneholder mineraler, men spesifiserer ikke hvilke. Det er nå ellers merkelig at de ikke fortelle om det faktisk er sink der eller ikke - det er jo veldig viktig å kjenne til det. Min konklusjon er i alle fall at det der bruker jeg ikke.

Hvor kom slurryen fra? Gjær lagrer jo sink, og du trenger antakelig ikke tilføre noe før tredje gang du bruker gjæren, gitt at du pitcha en tilstrekkelig dose første gang. (Kilde: Palmer:).)

Ellers gjør det antakelig ingen skade å tilføre sink nå, sjøl om det helst skal gjøres samtidig med at du pitcher. ("Antakelig" = jeg ser det i alle fall ikke:).) NB! Premisset er at gjæren faktisk har underskudd på sink. Hvis ikke, kan det i teorien gi usmaker. (Jeg tviler på at det vil bli merkbart i praksis. Men det er jo ikke noen grunn til å ta sjansen.)
 
Sist redigert:
Hvor kom slurryen fra? Gjær lagrer jo sink, og du trenger antakelig ikke tilføre noe før tredje gang du bruker gjæren, gitt at du pitcha en tilstrekkelig dose første gang. (Kilde: Palmer:).)

Ellers gjør det antakelig ingen skade å tilføre sink nå, sjøl om det helst skal gjøres samtidig med at du pitcher.
Gjæren er første gangs gjenbruk, så da hadde jeg kanskje ikke trengt sink nå? Batchen gjæren kommer fra ble brygget uten noen form for næring ettersom det var ny tørrgjær.
 
Gjæren er første gangs gjenbruk, så da hadde jeg kanskje ikke trengt sink nå? Batchen gjæren kommer fra ble brygget uten noen form for næring ettersom det var ny tørrgjær.
Om vi skal stole på Palmer, trenger du ikke bekymre deg. Men neste gang du bruker den, vil den trenge tilskudd av sink.

Det kan jo være behov for å tilføre næring sjøl om du har ny gjær med fulle lagre av det som kan lagres. Det kan være for lite nitrogen (FAN), og det er sannsynligvis for lite av vitaminet biotin, og kanskje også pantotensyre, og dette er ikke noe gjæren har lagre av.
 
Sist redigert:
Om vi skal stole på Palmer, trenger du ikke bekymre deg. Men neste gang du bruker den, vil den trenge tilskudd av sink.
Nå har jeg allerede tilsatt sink, virket ikke som det var nødvendig nei, fin og solid gjæring på gang med høy krausen. Hvorfor heter det undergjæret egentlig, stemmer ikke med det jeg ser når jeg brygger lagerøl.
 
Tilbake
Topp