Fullers 1845 Can you brew it klone

[Finn Berger]

MgSO4 delt i vekt er 20% Mg og 26% S, så med 40g i 80L blir det bare 100 mg/L Mg og 130 mg/L S. Gir kanskje så vidt merkbar bitter smak, men det er vel meningen i dette ølet?


På denne siden ser jeg Brungard sier at Burton vann vanligvis "tynnes" ut noe, så om du legger deg litt lavere er det kanskje mer korrekt uansett?

Magnesium in Brewing Water | Bru'n Water

An old brewer's adage warns brewers to NEVER add magnesium to their brewing liquor. In some respects, this can be taken as truth since brewing malt adds significant magnesium content to the wort and it is sufficient for yeast health. However, there are cases where the brewer may want to increase the

www.brunwater.com

Den tabellen jeg har laga meg, er basert på tabellen på s.344/345 i Palmers How to Brew. Den sier at 1 gr magnesiumsulfat oppløst i 1 liter vann gir 98,6 ppm magnesium og 389,6 ppm sulfat. 1 ts magnesiumsulfat veier på den enkle knarkervekta mi 5,05 gram (sjølsagt ikke helt nøyaktig, dette, men det holder), og da gir 8 ts i 80 liter 50 ppm magnesium og litt i underkant av 200 ppm sulfat. (Jeg gikk litt lettvint ut fra at ei ts var 4 gram, men det var feil. Jeg kontrollveide akkurat nå.)

Palmer sier om magnesium bl.a følgende: "It may be beneficial to add magnesium salts to the water if no magnesium is present. Magnesium concentrations greater than 80 ppm is said to contribute a sour bitter flavor to beer, although levels of 20-40 ppm are sais to enhance the flavor of dark beer styles, such as porter or stout."

Palmer skreiv boka om vann - Water - sammen med Colin Kaminsky, så jeg regner med at han har satt seg rimelig godt inn i dette. Konklusjonen min er da at 50 ppm er innafor, sjøl om det er litt utafor, sia det er godt innafor de 80 ppm som det er virkelig viktig å ikke ligge utafor - om det var forståelig. Nå har forøvrig ølet, som blei brygga på fredag for fem dager sia, kommet seg ned på 1.022 (målt i går), og det smaker helt nydelig. Ingen tegn til sur bitterhet der. Det har riktignok fremdeles en del sødme, så det er litt tidlig å si noe sikkert. Mye kan endre seg når sødmen blir lavere. (Håper noe blir igjen!) Men jeg er ved godt mot.

Når det gjelder "Burton-vannet", så er det rimelig vrient å forholde seg til tall. De tallene jeg oppga, er så vidt jeg skjønner tall for vannet i elva, men etter som det blei forurensa, bora bryggeriene etter eget vann, og det hele blir rimelig komplisert. Dessuten behandla de høyst sannsynlig vannet; bl.a. var det vanlig praksis å koke hardt vann for å få ned hardheta. (Mye kalsium felles ut som kalsiumsulfat dersom innholdet av kalsiumkarbonat er høyt nok.). Så vidt jeg skjønner er det ingen norm for hvilke mengder mineraler vannet skal få når man "burtoniserer" det. Så jeg følger mitt eget hode her.

Det har vært en del oppmerksomhet omkring magnesium i seinere tid. Magnesiumtilgangen for gjæren kan blokkeres av kalsium, og derfor er mengdeforholdet mellom magnesium og kalsium viktig. Der bør være minst like mye av de to i vørteren, og helst dobbelt så mye - eller mer - magnesium enn kalsium. Derfor bruker jeg nå stort sett magnesiumsulfat i stedet for kalsiumsulfat.(Jeg har 30-40 ppm kalsium i vannet mitt, så jeg trenger egentlig ikke å tilsette noe.)

 

[Finn Berger]

Det er jo ganske mye, er det ikke? Snakker vel fort 30-40 gram? Smaksterskelen, sier Google, er 500 mg/L for en gjennomsnittlig person og med den mengden der så er jeg akkurat på 500 mg til 80 liter da. Vil det ikke smake litt saltvann av den der med de mengdene?

500 ppm er gjennom taket og vel så det. Jeg har 50 ppm i dette ølet, og det er mye, men likevel innafor (se det forrige innlegget mitt).