Fullers 1845 Can you brew it klone

[Finn Berger]

MgSO4 delt i vekt er 20% Mg og 26% S, så med 40g i 80L blir det bare 100 mg/L Mg og 130 mg/L S. Gir kanskje så vidt merkbar bitter smak, men det er vel meningen i dette ølet?


På denne siden ser jeg Brungard sier at Burton vann vanligvis "tynnes" ut noe, så om du legger deg litt lavere er det kanskje mer korrekt uansett?

Magnesium in Brewing Water | Bru'n Water

An old brewer's adage warns brewers to NEVER add magnesium to their brewing liquor. In some respects, this can be taken as truth since brewing malt adds significant magnesium content to the wort and it is sufficient for yeast health. However, there are cases where the brewer may want to increase the

www.brunwater.com

Den tabellen jeg har laga meg, er basert på tabellen på s.344/345 i Palmers How to Brew. Den sier at 1 gr magnesiumsulfat oppløst i 1 liter vann gir 98,6 ppm magnesium og 389,6 ppm sulfat. 1 ts magnesiumsulfat veier på den enkle knarkervekta mi 5,05 gram (sjølsagt ikke helt nøyaktig, dette, men det holder), og da gir 8 ts i 80 liter 50 ppm magnesium og litt i underkant av 200 ppm sulfat. (Jeg gikk litt lettvint ut fra at ei ts var 4 gram, men det var feil. Jeg kontrollveide akkurat nå.)

Palmer sier om magnesium bl.a følgende: "It may be beneficial to add magnesium salts to the water if no magnesium is present. Magnesium concentrations greater than 80 ppm is said to contribute a sour bitter flavor to beer, although levels of 20-40 ppm are sais to enhance the flavor of dark beer styles, such as porter or stout."

Palmer skreiv boka om vann - Water - sammen med Colin Kaminsky, så jeg regner med at han har satt seg rimelig godt inn i dette. Konklusjonen min er da at 50 ppm er innafor, sjøl om det er litt utafor, sia det er godt innafor de 80 ppm som det er virkelig viktig å ikke ligge utafor - om det var forståelig. Nå har forøvrig ølet, som blei brygga på fredag for fem dager sia, kommet seg ned på 1.022 (målt i går), og det smaker helt nydelig. Ingen tegn til sur bitterhet der. Det har riktignok fremdeles en del sødme, så det er litt tidlig å si noe sikkert. Mye kan endre seg når sødmen blir lavere. (Håper noe blir igjen!) Men jeg er ved godt mot.

Når det gjelder "Burton-vannet", så er det rimelig vrient å forholde seg til tall. De tallene jeg oppga, er så vidt jeg skjønner tall for vannet i elva, men etter som det blei forurensa, bora bryggeriene etter eget vann, og det hele blir rimelig komplisert. Dessuten behandla de høyst sannsynlig vannet; bl.a. var det vanlig praksis å koke hardt vann for å få ned hardheta. (Mye kalsium felles ut som kalsiumsulfat dersom innholdet av kalsiumkarbonat er høyt nok.). Så vidt jeg skjønner er det ingen norm for hvilke mengder mineraler vannet skal få når man "burtoniserer" det. Så jeg følger mitt eget hode her.

Det har vært en del oppmerksomhet omkring magnesium i seinere tid. Magnesiumtilgangen for gjæren kan blokkeres av kalsium, og derfor er mengdeforholdet mellom magnesium og kalsium viktig. Der bør være minst like mye av de to i vørteren, og helst dobbelt så mye - eller mer - magnesium enn kalsium. Derfor bruker jeg nå stort sett magnesiumsulfat i stedet for kalsiumsulfat.(Jeg har 30-40 ppm kalsium i vannet mitt, så jeg trenger egentlig ikke å tilsette noe.)

 

[Finn Berger]

Det er jo ganske mye, er det ikke? Snakker vel fort 30-40 gram? Smaksterskelen, sier Google, er 500 mg/L for en gjennomsnittlig person og med den mengden der så er jeg akkurat på 500 mg til 80 liter da. Vil det ikke smake litt saltvann av den der med de mengdene?

500 ppm er gjennom taket og vel så det. Jeg har 50 ppm i dette ølet, og det er mye, men likevel innafor (se det forrige innlegget mitt).

 

[Reinhard10]

Det har tatt litt tid å få på plass alle ingredienser, men endelig fikk jeg brygget min første versjon av Fullers 1845

Oppskriften er den som vi fikk fra Fullers bryggerimester. Jeg har klart å skaffe de samme ingrediensene som Fulles selv bruker med unntak av Planet som kommer fra Muntons mens Fullers bruker Boort, et Belgisk selskap som kjøper malt fra en rekke malterier både UK og Europa. Muntos Planet, Simpsons Amber og Sjokolademalt kom fra Strømmen og Simpsons Crystal light og en blofersk wlp002 (Fullers?) kom fra Ølbrygging. Jeg liker å bruke humleblad. Det kjøper jeg fra www.thehomebrewcompany.ie (Magnum) og www.brouwland.com (Goldings).

Malt til 50 liter

11,50 kg Muntons pale planet
2,85 kg Simpsons Amber malt 62.5 EBC
0,40 kg Simpson's Crystal Light 105 EBC
0,15 kg Simpsons Sjokolademalt 1183.5 EBC

Humle
60 gr Magnum leaf 11 % @ 60 min
100 gr Golding 5,2 % @ 60 min
50 gr Golding 5,2 % @ 5 min min

Fullers oppskrift er basert på 100% Golding, men med en IBU på 50 og Golding alfasyre på 5.2 det ville bety 280 gram humle. Jeg valgte derfor som Finn å bruke Magnum som bitterhumle sammen med Golding.

I følge oppskriften i “For the love of hops: Reduce carbonate levels to less than 80 ppm, sulfate additions to increase to level above 200 ppm and calcium greater than 200 ppm.”

Jeg har brukt Bru’n Water regnearket i mange år og valgte å basere mine tilsetninger på det jeg bruker for min versjon av Worthingtons White Shield (oppskrift i Mitch Steels bok om IPA). Dette gir Ca=130ppm, Mg=13ppm, Na=11ppm, Sulfate= 218ppm, Klorid=96ppm og Bikarbonat=68ppm. Faktiske tilsetninter blir da: 7.5g Gypsum, 3.75g CaCl2, 3g Epsom salt og 2.5g Baking soda i mesken og doble verdier i 50 liter sparging vann.

Gjær
wlp002 (Fullers?)
Jeg laget en 3.8 liter starter med en pakke wlp002. Gjæren var blofersk med en BestBefore dato 12. Mai 2025.

Brygget ble satt 3.12.24 med en OG=1065. Gjæringstemperatur ved start var 18C og gjæringskarene ble satt i et rom med 20C. Temperatur ifølge Stick-On termometerer på gjæringskaret viste 20C etter en dag, men økte til 21-22.

Sjekket SG 10/12 og SG var allerede 1022. Smakte på prøven og det var intet tegn til diacetyl (ifølge mine smaksløker). Smaken er bitter, men med endel restsødme. Jeg syntes at bitterheten på prøven var for kraftig og lurte på om jeg hadde gjort en feil ved å velge en Magnum/Golding blanding for bitterhet. Reduserte temperaturen i rommet til 16C for å redusere gjæringstemperatur til 18C ifølge Fullers innstruksjoner med denne gjæren.

Brygget endte på SG=1014 18.12. Jeg lot gjæringskarene stå noen dager etter siste SG-prøve og satte deretter begge bryggekarene på verandaen i ca 2C i 24 timer for å få en skikkelig bunnfelling. Dette var muligens ikke nødvendig da wlp002 bunnfaller av seg selv i løpet av gjæringsforløpet. Deretter fatet jeg 19 liter og flasket resten. Fatet ble karbonert med CO2 og plassert i garasjen hvor temperasturen nå er ca 5C. For å være sikker på at flaskene ville bli karbonert tilførte jeg 5g CBC-1 rehydrert gjær og 150g med sukker til 30 liter vørter. Flaskene fikk stå i et varmt rom på 20C i litt over en uke. Jeg prøvde en flaske på nyttårsaften. Ølet var fint karbonert og hadde fått en mildere bitterhet. I tillegg var det en fin maltsødme og noen kryddertoner. Flaskene skal nå modnes i garasjen til begynnelsen av Februar og så får vi se.

 

[Finn Berger]

Det har tatt litt tid å få på plass alle ingredienser, men endelig fikk jeg brygget min første versjon av Fullers 1845

Oppskriften er den som vi fikk fra Fullers bryggerimester. Jeg har klart å skaffe de samme ingrediensene som Fulles selv bruker med unntak av Planet som kommer fra Muntons mens Fullers bruker Boort, et Belgisk selskap som kjøper malt fra en rekke malterier både UK og Europa. Muntos Planet, Simpsons Amber og Sjokolademalt kom fra Strømmen og Simpsons Crystal light og en blofersk wlp002 (Fullers?) kom fra Ølbrygging. Jeg liker å bruke humleblad. Det kjøper jeg fra www.thehomebrewcompany.ie (Magnum) og www.brouwland.com (Goldings).

Malt til 50 liter

11,50 kg Muntons pale planet
2,85 kg Simpsons Amber malt 62.5 EBC
0,40 kg Simpson's Crystal Light 105 EBC
0,15 kg Simpsons Sjokolademalt 1183.5 EBC

Humle
60 gr Magnum leaf 11 % @ 60 min
100 gr Golding 5,2 % @ 60 min
50 gr Golding 5,2 % @ 5 min min

Fullers oppskrift er basert på 100% Golding, men med en IBU på 50 og Golding alfasyre på 5.2 det ville bety 280 gram humle. Jeg valgte derfor som Finn å bruke Magnum som bitterhumle sammen med Golding.

I følge oppskriften i “For the love of hops: Reduce carbonate levels to less than 80 ppm, sulfate additions to increase to level above 200 ppm and calcium greater than 200 ppm.”

Jeg har brukt Bru’n Water regnearket i mange år og valgte å basere mine tilsetninger på det jeg bruker for min versjon av Worthingtons White Shield (oppskrift i Mitch Steels bok om IPA). Dette gir Ca=130ppm, Mg=13ppm, Na=11ppm, Sulfate= 218ppm, Klorid=96ppm og Bikarbonat=68ppm. Faktiske tilsetninter blir da: 7.5g Gypsum, 3.75g CaCl2, 3g Epsom salt og 2.5g Baking soda i mesken og doble verdier i 50 liter sparging vann.

Gjær
wlp002 (Fullers?)
Jeg laget en 3.8 liter starter med en pakke wlp002. Gjæren var blofersk med en BestBefore dato 12. Mai 2025.

Brygget ble satt 3.12.24 med en OG=1065. Gjæringstemperatur ved start var 18C og gjæringskarene ble satt i et rom med 20C. Temperatur ifølge Stick-On termometerer på gjæringskaret viste 20C etter en dag, men økte til 21-22.

Sjekket SG 10/12 og SG var allerede 1022. Smakte på prøven og det var intet tegn til diacetyl (ifølge mine smaksløker). Smaken er bitter, men med endel restsødme. Jeg syntes at bitterheten på prøven var for kraftig og lurte på om jeg hadde gjort en feil ved å velge en Magnum/Golding blanding for bitterhet. Reduserte temperaturen i rommet til 16C for å redusere gjæringstemperatur til 18C ifølge Fullers innstruksjoner med denne gjæren.

Brygget endte på SG=1014 18.12. Jeg lot gjæringskarene stå noen dager etter siste SG-prøve og satte deretter begge bryggekarene på verandaen i ca 2C i 24 timer for å få en skikkelig bunnfelling. Dette var muligens ikke nødvendig da wlp002 bunnfaller av seg selv i løpet av gjæringsforløpet. Deretter fatet jeg 19 liter og flasket resten. Fatet ble karbonert med CO2 og plassert i garasjen hvor temperasturen nå er ca 5C. For å være sikker på at flaskene ville bli karbonert tilførte jeg 5g CBC-1 rehydrert gjær og 150g med sukker til 30 liter vørter. Flaskene fikk stå i et varmt rom på 20C i litt over en uke. Jeg prøvde en flaske på nyttårsaften. Ølet var fint karbonert og hadde fått en mildere bitterhet. I tillegg var det en fin maltsødme og noen kryddertoner. Flaskene skal nå modnes i garasjen til begynnelsen av Februar og så får vi se.

I følge David Taylor er 002 ikke Fuller's - og det er det visst ingen annen som er, heller. Det ser ut som om den eneste måten å skaffe seg den på, er å dyrke opp fra ei flaske.

Du har ikke prøvd?

 

[Reinhard10]

Det ble ikke noen tur til Strømstad før Jul, men det ligger i planene mine i løpet av Januar slik at jeg får en sammenligning mellom min og Fullers. Da vil jeg dyrke opp gjæren for jeg planlegger å brygge 1845 igjen.

 

[hrukin]

Borrebrygg selger malt fra Boort (Belgomalt), vet ikke om det er den riktige malttypen du er ute etter men...

Belgomalt Pale malt 5-7 EBC - Borrebrygg

borrebrygg.no

Sakset fra Belgomalt Pilsmalt
"Belgomalt er en del av Boortmalt, verdens største leverandør av malt med en produksjon på 3 millioner tonn malt årlig.
Dette byggmaltet er laget i Boortmalts malteri i Gembloux, Belgia. På kundelisten står både Chimay, Westmalle, Duvel og mange andre. Litt mindre modifisert enn deres Ale Malt, noe som resulterer i et malt med ideelt proteininnhold for skumdannelse og sterk enzymatisk aktivitet med god konvertering av sukkerarter under meskeprosessen."

 

[Reinhard10]

Boort har også malterier i England, bl. a. i Bury st. Edmunds ikke så langt fra Cambridge. Regner med at Fullers bruker Engelsk produsert Planet malt.
Men Borrebrygg er interessant fordi de tilbyr andre maltsorter enn Ølbrygging, Brewshop og Strømmen. Jeg har kjøpt Weyermann Carabohemian, Weyermann Bohemian Floormalted Dark, Weyermann Barke Vienna, Warminster Brown malt og diverse andre typer. Belgomalt er interessant for mine Belgiske øl. Jeg bruker normalt Castle, men Belgomalt er en fremtidig kandidat. Ellers trenger jeg fransk malt for Biere de Garde som Boort produserer i sin franske fabrikk La Fabrique Maltiers. Jeg kjøpte en sekk med Jeanne d'Arc Pilsner malt fra dette malteriet hos Brouwland i sommer, men det ville være mye mer praktisk å kjøpe det fra en norsk bryggebutikk.

 

[Reinhard10]

Så fikk jeg endelig en tur til Strømstad og plukket opp 4 flasker Fullers 1845. Må forhåndsbestilles på Systembolagets hjemmeside ca 8 dager før planlagt hentedato.

På Søndag gjennomførte min sønn og jeg en smakstest mellom min versjon av 1845 og Fullers. Jeg var overrasket over hvor like de var. Min var en tanke mørkere og med litt mer karbonering. Smaksmessig var de forholdsvis like. Min hadde en kombinasjon av karamell/lakris mens Fullers var med karamell/sjokolade. Begge har en forholdsvis bitter ettersmak. Jeg var redd for at bruken av Magnum/Goldings som bitterhumle istedenfor kun Goldings ville ha en negativ effekt, men vi merket ingen vesentlig forskjell mellom ølene.

Min versjon er brygget med wlp002 som muligens er fra Fullers selv om David Taylor sier den ikke er det. Han bygger sin konklusjon på informasjon fra suregork sin analyse, men suregork er ikke fullt så bastant. I kommentarene til analysen i november 2018 sier han:
"Wyeast 1968 London ESB – bit surprising that it’s not closer to WLP002 English since the internet reckons they both come from Fuller’s. But neither of them seem to quite have the “marmalade-iness” of real Fuller’s beer, either they’ve mutated or weren’t actually from Fuller’s in the first place."
Jeg merker ingen marmelade smak fra hverken Fullers 1845 eller min versjon, men jeg brygget nylig en Fullers ESB etterligning etter oppskriften i BYO Mars/April 2011 hvor bryggesjefen John Keeling gjengir oppskrifterne for både ESB og London Pride. Min ESB versjon ble brygget med 4 pakker Fermoale AY3. 20 liter ble tanket og resten flasket. Ølet fra Corneliustanken har en tydelig marmelade smak men er omtrent fraværende i flaskene.
Jeg har nå dyrket fram gjær fra ca 10 centiliter Fullers 1845. Det var intet merkbart bunnfall, men nok levende gjærceller likevel. Det tok ca 48 timer før jeg hadde god aktivitet i Erhlenmeyer kolben.
På veien tilbake fra Strømstad var jeg innom Litebrygg i Sarpsborg for å kjøpe malt. Jeg fikk også med meg en pakke Wyeast 1968 så nå planlegger jeg en split batch med Fullers og Wyeast gjær, så får vi se om det er noen vesentlig forskjell mellom disse to.

I bildet av min versjon og Fullers 1845 er Fullers til venstre. Bildet av gjærstarteren er etter 48 timer fra start.