NM Historien Vinnere, Finaler med mer.

[Finn Berger]

Kjører på med Mørk Ale samtidig.

1. plass

2. plass

3.plass

Totale medaljer

Siste medalje

Antall år uten medalje

Deltakere

Premierte

Forventede premier utfra deltakere

Avvik antall premier

Avvik

Andel deltakere

Andel premierte

Mørk Ale

Engelsk brown ale

1​

3​

2​

6​

2023​

2​

25​

1​

2​

−1​

-49,33 %​

13,16 %​

6,67 %​

Amerikansk brown ale

2​

1​

1​

4​

2024​

1​

23​

1​

2​

−1​

-44,93 %​

12,11 %​

6,67 %​

Engelsk dark mild

2​

2​

4​

8​

2025​

0​

18​

1​

1​

0​

-29,63 %​

9,47 %​

6,67 %​

Altbier

2​

1​

0​

3​

2025​

0​

10​

1​

1​

0​

26,67 %​

5,26 %​

6,67 %​

Skotsk ale

1​

1​

0​

2​

2018​

7​

7​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

3,68 %​

0,00 %​

Skotsk sterk ale/ Wee heavy

2​

1​

2​

5​

2024​

1​

23​

4​

2​

2​

120,29 %​

12,11 %​

26,67 %​

Old ale

1​

3​

1​

5​

2016​

9​

24​

0​

2​

−2​

-100,00 %​

12,63 %​

0,00 %​

Engelsk Barleywine

4​

8​

2​

14​

2024​

1​

42​

4​

3​

1​

20,63 %​

22,11 %​

26,67 %​

Amerikansk barleywine

3​

4​

5​

12​

2023​

2​

18​

3​

1​

2​

111,11 %​

9,47 %​

20,00 %​

Old Ale er eneste stil som i følge kriteriene er underbetalt. Litt overraskende. Dette er en alkoholsterk stil med godt lagringspotensial. Over 12% av innsendte bidrag og ingen premierte. Skotsk sterk ale/ Wee heavy og Amerikansk barleywine alkoholsterke øl med mye smak og godt lagringspotensial. Skotsk sterk har omtrent lik deltakelse som Old Ale, men har fått 4 premierte øl i kontrast til Old Ale som ikke har noen.
Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon i klassen. Men tendensen er at alkoholsterke øl har et lite fortrinn, samtidig bryter altså Old Ale med tendensen.

Nå er ikke jeg noen statistikkekspert, men jeg trur vi opererer med såpass små tall at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Men jeg kan jo si at jeg synes old ale er et vanskelig øl å få til. Men samtidig er wee heavy egentlig bare den skotske versjonen av denne stilen, så ...

 

[Kold Brygg]

Nå er ikke jeg noen statistikkekspert, men jeg trur vi opererer med såpass små tall at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Enig, det er derfor jeg skriver tendens. Men tallene er tydelige, vi vet bare ikke helt hvorfor . Det trenger ikke være feil, det kan være mange årsaker til at det har blitt sånn.

Jeg har ikke regnet på alle sterke mørke sammen og sammen lignet mot resten av de mørke da er tallene betydelig større. Det kan bli interessant. Skal se på det når jeg er ferdig med alle klasser.

Men jeg kan jo si at jeg synes old ale er et vanskelig øl å få til. Men samtidig er wee heavy egentlig bare den skotske versjonen av denne stilen, så ...

Og stilen overlapper til en viss grad med engelsk barleywine, som har gjort det greit. Uten å være overbetalt. Det er i grunn et lite mysterium at den ikke var fått noen premier i løpet av de siste 10 årene.

 

[Kold Brygg]

Diskusjon om brygging av Old Ale flyttet til en passende tråd.

Innlegg i tråden 'Old Ale, øl for vinteren 2024/25' https://forum.norbrygg.no/threads/old-ale-ol-for-vinteren-2024-25.46685/post-648114

 

[Kold Brygg]

Vi fortsetter med IPA.

1. plass

2. plass

3.plass

Totale medaljer

Siste medalje

Antall år uten medalje

Antall medaljer de siste 5 år

Deltakere

Premierte

Forventede premier utfra deltakere

Avvik antall premier

Avvik

Andel deltakere

Andel premierte

India Pale Ale (IPA)

Engelsk IPA

2​

2​

1​

5​

2024​

1​

3​

5​

3​

0​

3​

608,00 %​

2,82 %​

20,00 %​

Amerikansk IPA

12​

8​

6​

26​

2025​

0​

5​

75​

5​

6​

−1​

-21,33 %​

42,37 %​

33,33 %​

Imperial IPA

4​

3​

6​

13​

2025​

0​

3​

22​

3​

2​

1​

60,91 %​

12,43 %​

20,00 %​

Sort IPA

0​

1​

1​

2​

2019​

6​

0​

11​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

6,21 %​

0,00 %​

New England IPA

3​

2​

2​

7​

2025​

0​

4​

64​

4​

5​

−1​

-26,25 %​

36,16 %​

26,67 %​

En klasse som på papiret så ut som det var en noenlunde jevn fordeling. MEN. Det er her vi finner det groveste avviket. I løpet av 5 år har det altså blitt levert inn 5 Engelsk IPA til NM, det vil si i snitt 1 hvert år. (@msevland kan du sjekke at dette virkelig stemmer?). 3 av disse 5 har blitt premiert! Tre av fem! Jeg har ingen forutsetninger for å si at det er feil. Men hva er oddsen? Det var alt som var å bemerke i klassen. Takk for oppmerksomheten.

 

[Kold Brygg]

Hveteøl og syrlig har blitt vurdert sammen i 2023-25. I 2022 hadde alle kategorier en egen klasse. I 2021 var hveteøl, syrlig og tradisjonsbrygg en klasse.

1. plass

2. plass

3.plass

Totale medaljer

Siste medalje

Antall år uten medalje

Antall medaljer de siste 5 år

Deltakere

Premierte

Forventede premier utfra deltakere

Avvik antall premier

Avvik

Andel deltakere

Andel premierte

Hveteøl

Weizen/Weissbier

8​

2​

4​

14​

2022​

3​

1​

34​

1​

3​

−2​

-70,12 %​

17,62 %​

5,26 %​

Dunkelweizen

0​

0​

1​

1​

2003​

22​

0​

8​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

4,15 %​

0,00 %​

Belgisk wit

3​

5​

5​

13​

2025​

0​

3​

24​

3​

2​

1​

26,97 %​

12,44 %​

15,79 %​

Weizen bock

0​

0​

0​

0​

0​

2025​

0​

6​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

3,11 %​

0,00 %​

Syrlig øl

Gueuze Lambic

2​

1​

2​

5​

2024​

1​

4​

23​

4​

2​

2​

76,66 %​

11,92 %​

21,05 %​

Belgisk frukt lambic

2​

0​

0​

2​

2022​

3​

1​

28​

1​

3​

−2​

-63,72 %​

14,51 %​

5,26 %​

Flamsk rød

0​

3​

2​

5​

2025​

0​

4​

17​

5​

2​

3​

198,76 %​

8,81 %​

26,32 %​

Flamsk brun/Oud bruin

0​

0​

1​

1​

2020​

5​

0​

9​

1​

1​

0​

12,87 %​

4,66 %​

5,26 %​

Berliner weisse

1​

0​

1​

2​

2024​

1​

1​

32​

3​

3​

0​

-4,77 %​

16,58 %​

15,79 %​

Gose

0​

0​

0​

0​

0​

2025​

0​

12​

1​

1​

0​

-15,35 %​

6,22 %​

5,26 %​

Med skiftende klasser er skal vi være forsiktige med å trekke noen klare konklusjoner, men jeg synes likevel vi har grunnlag for å se noen tendenser. Weizen/Weissbier har vært den mest populære ølstilen i denne klassen. Den har fått en premie, utfra deltakelse skulle det vært 3. Gueuze Lambic har fått godt betalt med 4 premierte øl, deltakelse tilsier 2. Belgisk frukt lambic er det omvendt stilen har fått 1 premie, deltakelsen tilsier det skulle vært 3. Flamsk rød som er slått sammen med Flamsk brun/Oud bruin er stilen som har fått best betalt utfra deltakelse. Knappe 9 prosent deltakelse har gitt over 26 prosent av premiene.
Noen vil kanskje argumentere med at det er vanskelig å konkludere med skiftende ølstiler i klassen. Konklusjoner skal vi nok være forsiktige med fordi grunnlaget er litt for tynt, men jeg vil likevel påstå at det er noen klare tendenser her. Syrlige øl fikk alle premier i 2021, 2023 og 2024. Det vil altså si at hveteøl kun har en premie (2025) i de 4 årene kategorien har konkurrert med syrlig øl. Syrlige øl har fått 11 av 12 premier disse årene. Uten å ha finregnet på det har hveteøl ca 1/3 av deltakende øl, mens syrlige har 2/3. Med normal fordeling skulle det være ca 4 premierte til hveteøl.
Igjen virker det som karakteristiske ølstiler har et liten fordel, så kan vi gjerne diskutere årsakene til dette. Noen vil påstå at surt øl er en ølfeil i seg selv og derfor dette vil i større grad skjule andre feil. I tillegg er dette gjerne mer kompliserte øl å brygge som gjerne de mest erfarne forsøker seg på. I tillegg til lagringsaspektet. Jeg har selv erfaring med at hveteøl er vanskelig å brygge.

 

[gustavf]

Men hva er oddsen?

Temmelig nøyaktig 1:100, om du ikke kompenserer for at de som leverer inn som engelsk IPA sannsynligvis kjenner typedefinisjonene litt bedre enn snittet og klarer å plassere ølet sitt riktig i en noe obskur type.

 

[gustavf]

Nå er ikke jeg noen statistikkekspert, men jeg trur vi opererer med såpass små tall at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner.

15 vinnere og 190 deltagere gir 7,9% for å bli premiert. Binomialfordeling tilsier at 24 øl vi ende opp uten premier i rundt 13% av tilfellene.

Det er altså ikke noe overraskende ved å finne en øltype som kommer slik ut.

 

[Finn Berger]

15 vinnere og 190 deltagere gir 7,9% for å bli premiert. Binomialfordeling tilsier at 24 øl vi ende opp uten premier i rundt 13% av tilfellene.

Det er altså ikke noe overraskende ved å finne en øltype som kommer slik ut.

Sorry, men kan du oversette det der til ikke-matematisk språk?

Jeg gikk bare ut fra at det enkle prinsipp at når man har et relativt lite antall hendelser å bygge på, blir det vanskelig å konstatere sammenhenger, fordi hver enkelt hendelse får stor vekt.

 

[gustavf]

Sorry, men kan du oversette det der til ikke-matematisk språk?

Jeg gikk bare ut fra at det enkle prinsipp at når man har et relativt lite antall hendelser å bygge på, blir det vanskelig å konstatere sammenhenger, fordi hver enkelt hendelse får stor vekt.

Kan forsøke. Vi kan forenkle dette til en litt annen modell:

• Det er 190 øl til sammen og 24 av dem er old ale. Vi skal finne 15 vinnere og kan anta at alle ølene har like stor sjanse til å vinne. Da kan vi tenke oss at vi tar en boks og legger 190 kuler i den. 166 av dem er hvite (som representerer ølene som ikke er old ale) og 24 er svarte (representerer old ale). Så begynner vi å trekke ut vinnere. Helt tilfeldig trekker vi ut ei kule, som enten er svart eller hvit.
• 24 av 190 er 7,9%. Når du trekker ("kårer") en vinner, så er det altså 7,9% sannsynlighet for du trekker ei hvit kule (en old ale vinner). Så gjør du dette 15 ganger på rad.
• Hva er da sannsynligheta for du trekker 15 hvite kuler og ingen svarte? Akkurat samme sannsynlighet som for at ingen old ale vinner.

Dersom du forenkler litt til og overser at ølene som vinner ikke kan vinne igjen (kulene legges ikke tilbake i boksen), så blir sannsynligheta her det som kalles binomialfordelt. Fjerner du den forenklinga, så blir det hypergeometrisk. Men disse begrepene trenger du ikke vite noe om...

Poenget er at vi kan regne ut hvor sannsynlig det er at disse usannsynlighetene skjer. Når tallene er små, så blir det ganske sannsynlig.

For å gjøre et regneeksempel:
Med 7,9% sannsynlighet for å vinne og 5 trekninger, er det 66% sannsynlighet for at ingen vite kuler trekkes. Øker du til 50 er det 1,6% sannsynlighet og for 500 er det i praksis umulig.

Fordelinga for hvor mange old ale som du forventer skal vinne ser slikt ut (her har jeg brukt hypergeometrisk fordeling):


Det er altså ikke så veldig usannsynlig at 0 old ale får premie, selv om det hadde vært mer forventet med 2 eller 3.

Så er denne statistikken for veldig mange øltyper. Da forventer vi at det som er relativt usannsynlig også skjer av og til. Det er altså ikke overraskende at en øltype er underrepresentert blant vinnerne. Ei fordeling der alle øltypene hadde fått "sin andel" av premiene hadde vært veldig usannsynlig og tydet på noe rart.

 

[Kold Brygg]

Takk for god forklaring @gustavf

Det er derfor jeg heller ikke trekker noen konklusjoner, men ser etter tendenser. Samtidig er heller ikke dette en matematisk trekning, det er flere faktorer som vil ha betydning, men som er ukjente i tallmaterialet. Vi vet ikke hvordan disse påvirker totalbildet.

Jeg synes det er interessant å se ned på klassenivå fordi det kan gi grunnlag for noen hypoteser og man kan vurdere om det er grunnlag for gjøre endringer og eventuelt hvilke endringer som vi bør vurdere.

Jeg synes jeg ser en klar tendens til å at alkoholsterke eller smakssterke øl har en fordel.

 

[gustavf]

Det er derfor jeg heller ikke trekker noen konklusjoner, men ser etter tendenser. Samtidig er heller ikke dette en matematisk trekning, det er flere faktorer som vil ha betydning, men som er ukjente i tallmaterialet. Vi vet ikke hvordan disse påvirker totalbildet.

Det er noe med "forventede premier ut fra deltakere". Statistisk er ikke dette et enkelt tall, men ei fordeling, slik som vist over for old ale. Forventede premier for old ale er mellom 0 og 4 (90% konfidens), eller mellom 1 og 2 (50% konfidens).

Med komplette data bør det være mulig å se noen trender, men det er ganske vanskelig å se på en enkelt klasse og si noe om den alene er et avvik. Jeg er selvfølgelige enig i at dette ikke er noen loddtrekning, og klasser vil i større eller mindre grad være dominert av erfarne bryggere, uerfarne dommere og dårlige typedefinisjoner.

 

[Kold Brygg]

Kriterier for å bli kommentert.
Avviket i antall premier må være over 50% og mer enn 1 premie.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at denne undersøkelsen har svakheter, jeg har ingen kompetanse på statistikk utover egen synsing . Jeg aner ikke om overstående kriterie var fornuftig, men magefølelsen tilsa det.

Det er noe med "forventede premier ut fra deltakere".

Værsåsnill og ikke legg altfor mye vekt på enkelt ord. Jeg har som sagt ikke noe kompetanse på dette og det vil nødvendigvis noen ganger blir unøyaktigheter.

Samtidig ønsker jeg både for egen del og andres del å gjøre en enkelt analyse for hver enkelt klasse, slik at man kan få et bedre grunnlag når jeg forhåpentligvis klarer å dra litt lengre linjer. Så må selvfølgelig alle være åpne for de svakhetene som finnes her. Det er flere og jeg setter pris alle som påpeker disse.

Jeg er ikke kjent med at noe lignende har blitt gjort, uansett utfall håper jeg det har interesse for Norbrygg sine medlemmer å få en slik undersøkelse tross de svakheter som finnes.

 

[gustavf]

Værsåsnill og ikke legg altfor mye vekt på enkelt ord. Jeg har som sagt ikke noe kompetanse på dette og det vil nødvendigvis noen ganger blir unøyaktigheter.

Det var absolutt ikke ment slikt, bare for å påpeke at hva som er "normalt" ikke er så lett å oppdage som man kanskje kan tenke.

 

[Finn Berger]

Det var absolutt ikke ment slikt, bare for å påpeke at hva som er "normalt" ikke er så lett å oppdage som man kanskje kan tenke.

- og det kan være til trøst for noen og enhver.

 

[Kold Brygg]

Vi fortsetter med de mørkeste av det mørke.

1. plass

2. plass

3.plass

Totale medaljer

Siste medalje

Antall år uten medalje

Antall medaljer de siste 5 år

Deltakere

Premierte

Forventede premier utfra deltakere

Avvik antall premier

Avvik

Andel deltakere

Andel premierte

Porter/stout

Dry stout

0​

2​

5​

7​

2025​

0​

3​

26​

3​

2​

1​

89,66 %​

9,89 %​

18,75 %​

Sweet stout

2​

0​

1​

3​

2019​

6​

0​

5​

0​

0​

0​

-100,00 %​

1,90 %​

0,00 %​

Oatmeal stout

4​

3​

1​

8​

2021​

4​

1​

18​

1​

1​

0​

-8,68 %​

6,84 %​

6,25 %​

Porter

5​

2​

5​

12​

2013​

12​

0​

33​

0​

2​

−2​

-100,00 %​

12,55 %​

0,00 %​

Moderne porter og stout

0​

1​

3​

4​

2016​

9​

0​

17​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

6,46 %​

0,00 %​

Foreign extra stout

2​

5​

2​

9​

2018​

7​

0​

12​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

4,56 %​

0,00 %​

Baltisk porter

5​

3​

1​

9​

2021​

4​

1​

37​

1​

2​

−1​

-55,57 %​

14,07 %​

6,25 %​

Imperial stout

11​

8​

12​

31​

2025​

0​

9​

115​

11​

7​

4​

57,23 %​

43,73 %​

68,75 %​

2 stiler stiler skiller seg ut. Porter som er klassens tredje mest populære. Med over 12 prosent av bidragene kunne man forventet 2 premierte utfra deltakelse. Det har ikke blitt noen. Imperial Stout er mest populære ølstil i klassen med over 43% av innsendte bidrag. Det er derfor naturlig at stilen dominerer i premierte øl, men dominansen er noe større enn antall bidrag skulle tilsi med nesten 69 prosent av premiene. Det mest oppsiktsvekkende tror jeg likevel er at ølstilen har vunnet gull 11 av de 12 siste årene.

 

[Finn Berger]

Vi fortsetter med de mørkeste av det mørke.

1. plass

2. plass

3.plass

Totale medaljer

Siste medalje

Antall år uten medalje

Antall medaljer de siste 5 år

Deltakere

Premierte

Forventede premier utfra deltakere

Avvik antall premier

Avvik

Andel deltakere

Andel premierte

Porter/stout

Dry stout

0​

2​

5​

7​

2025​

0​

3​

26​

3​

2​

1​

89,66 %​

9,89 %​

18,75 %​

Sweet stout

2​

0​

1​

3​

2019​

6​

0​

5​

0​

0​

0​

-100,00 %​

1,90 %​

0,00 %​

Oatmeal stout

4​

3​

1​

8​

2021​

4​

1​

18​

1​

1​

0​

-8,68 %​

6,84 %​

6,25 %​

Porter

5​

2​

5​

12​

2013​

12​

0​

33​

0​

2​

−2​

-100,00 %​

12,55 %​

0,00 %​

Moderne porter og stout

0​

1​

3​

4​

2016​

9​

0​

17​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

6,46 %​

0,00 %​

Foreign extra stout

2​

5​

2​

9​

2018​

7​

0​

12​

0​

1​

−1​

-100,00 %​

4,56 %​

0,00 %​

Baltisk porter

5​

3​

1​

9​

2021​

4​

1​

37​

1​

2​

−1​

-55,57 %​

14,07 %​

6,25 %​

Imperial stout

11​

8​

12​

31​

2025​

0​

9​

115​

11​

7​

4​

57,23 %​

43,73 %​

68,75 %​

2 stiler stiler skiller seg ut. Porter som er klassens tredje mest populære. Med over 12 prosent av bidragene kunne man forventet 2 premierte utfra deltakelse. Det har ikke blitt noen. Imperial Stout er mest populære ølstil i klassen med over 43% av innsendte bidrag. Det er derfor naturlig at stilen dominerer i premierte øl, men dominansen er noe større enn antall bidrag skulle tilsi med nesten 69 prosent av premiene. Det mest oppsiktsvekkende tror jeg likevel er at ølstilen har vunnet gull 11 av de 12 siste årene.

Jeg undrer meg alltid, når jeg står i kjeller'n og sorterer NM-bidragene, over at det er så mye av de sterke mørke. Jeg mener; folk kan da ikke hovedsakelig drikke denne øltypen? (Men du finner jo usannsynlig mye av den i hyllene på de mer velassorterte polsutsalgene, også, så ... er det virkelig så mange hipstere i landet?)

 

[BryggePer]

Jeg undrer meg alltid, når jeg står i kjeller'n og sorterer NM-bidragene, over at det er så mye av de sterke mørke. Jeg mener; folk kan da ikke hovedsakelig drikke denne øltypen? (Men du finner jo usannsynlig mye av den i hyllene på de mer velassorterte polsutsalgene, også, så ... er det virkelig så mange hipstere i landet?)

Hipstere drikker milkshake IPA og pastry stout. Vi gretne gamle gubber drikker GIPA og mørke øl.

 

[Finn Berger]

Hipstere drikker milkshake IPA og pastry stout. Vi gretne gamle gubber drikker GIPA og mørke øl.

hehe - nå er jeg GGG med eikeløv, og jeg drikker pils, så ... .

Men for å ro dette tilbake til trådtema: Antakelig kommer det inn så mange av de mørke sterke fordi folk ofte er fornøyd med hva de får til av dem. Det er fristende å si at de er lettere å få akseptable enn de lyse og lette ølene der usmaker blir tydeligere - men så er altså lys lager den største klassen, så det resonnementet holder kanskje ikke helt vann, heller?

 

[bryren]

hehe - nå er jeg GGG med eikeløv, og jeg drikker pils, så ... .

Men for å ro dette tilbake til trådtema: Antakelig kommer det inn så mange av de mørke sterke fordi folk ofte er fornøyd med hva de får til av dem. Det er fristende å si at de er lettere å få akseptable enn de lyse og lette ølene der usmaker blir tydeligere - men så er altså lys lager den største klassen, så det resonnementet holder kanskje ikke helt vann, heller?

For min del har det vært at det er det jeg har på flasker. De kan ha stått i årevis før jeg finner ut at de passer i NM. Det gjelder ikke øl med kort holdbarhet. I de tilfellene brygger jeg opp mot NM. Men da kan jeg ikke bli sittende igjen med alt for mye øl som bør drikkes snarest, så da blir det bare en av den typen.

 

[Finn Berger]

For min del har det vært at det er det jeg har på flasker. De kan ha stått i årevis før jeg finner ut at de passer i NM. Det gjelder ikke øl med kort holdbarhet. I de tilfellene brygger jeg opp mot NM. Men da kan jeg ikke bli sittende igjen med alt for mye øl som bør drikkes snarest, så da blir det bare en av den typen.

OK, sikkert mange det der gjelder for. God forklaring. Jeg har faktisk også hatt sånne stående i årevis - men nå er det slutt på dem, og jeg brygger antakelig ikke flere. Mulig unntak: Julefred, etter Kinns oppskrift. Den husker jeg blei god.