Søkeresultater

Om du skal eksperimentere med gjær, vil du nok få best kunnskapsutbytte av å brygge et enkelt og rent øl: basemalt, kanskje en dæsj med krystallmalt (ikke obligatorisk), moderat bitterhumle og kanskje litt aromahumle (heller ikke obligatorisk, men sikkert kjekt å ha). Det trenger ikke bli...

Nå, det står på siden der at «TOSS HOP PELLETS DIRECTLY INTO THE KEG FOR GREAT HOP AROMA AND FLAVOR. NO MORE WORRYING ABOUT A CLOGGED DIP TUBE», så da bør det være i orden. Men unødvendig å rope sånn.

Nei. Du kan risikere at humlen setter seg i stigrøret, og det er litt irriterende, for da kommer det ikke øl ut. Eller jo, om du har en veldig finmasket humlepose.

Det hender at folk skryter av ølet mitt også når det ikke er perfekt, men når det er perfekt, så merker jeg deg, jeg og. Mer seriøst, så pleier jeg å ønske å prøve en annen vri, uansett hvor vellykket ølet måtte være. Uansett hvor godt ølet er, kunne det alltid vært annerledes, og likevel...

Ingenting rart med bare bitterhumle … bortsett fra i en APA. Min erfaring med Admiral er at den ikke gir noen effekt som smaks/aromahumle, så det er sikkert ikke dumt å spare på den der.

HOHOHO, jeg vet SVARET på denne og det er at du skal DRIKKE SKIKKELIG ØL og MYE VANN og PISSE PÅ EN BLANK fla… Mer seriøst: det finnes folk fra Dahls som poster her innimellom, så du kan alltids ha flaks, men ellers er det vel bare å brygge en pils med litt lav bitterhet og håpe på det beste...

Hm. Når du ikke tilsetter gjær, vil det først bli gjæret av bakterier og villgjær. Hva er verst av det og underpitching? Det kommer an på.

Problemet er nok helst at du underpitcher først, og at det er i vekstfasen, i begynnelsen av gjæringen, at mesteparten av smakene utvikler seg. Så sier iallfall konvensjonell visdom.

Temperaturen faller nok fortere i luften enn i ølet, og om den falt idet gjæringen kom i gang, er det ikke sikkert at gjæringstemperaturen har endret seg stort i det hele tatt. Jeg ville vært mer bekymret for et temperaturfall idet gjæringen er i ferd med å avta (ettersom den kan stoppe opp før...

Om du partiskyller, vil vørteren som ligger igjen i masken ha samme SG som den siste vørteren du skylte ut. Om du bruker samme prosess på det sterke og det svake ølet, vil det ligge mer vørter igjen i masken (pga større mesk), og den vil også være sterkere. Begge deler gir større svinn. tl;dr...

Er det usaltet? Tilsatt smørsmak (diacetyl)? Hvis ikke, bør det fungere. Jeg ville ellers studert cornflakes fra butikkenes egne billigmerker, og sett etter om de er tilsatt noe du ikke vil ha. (Det ser forresten ut som om de er tilsatt salt, de fleste.)

Det er fryktelig mye som virker inn på opplevd maltsødme, så jeg vet ikke om jeg ville skylt på 98 ppm Cl- for at en hefeweissen ble for søt, med mindre du også tester uten CaCl2 og får et helt annet resultat.

Det fine(?) med vorter er at når du først har fått én, dukker det som regel opp flere. Når det gjelder ølet ditt, ville jeg bare latt det være, med mindre det ble svært mye sterkere enn det skulle ha vært.

Søsteren min jobbet på Polet i sin tid, og dette var også hennes instruks (riktignok for vin, for dette var en del år siden). Men da hun ville klage på en flaske vin kjøpt på Bømlo, der vi har feriehus, hadde ikke de ansatte på Polet der opplevd noe slikt før. Såvidt jeg husker, gikk det likevel...

Hvordan finner man ut om invertering har intruffet?

Kan ikke tenke meg at det blir for mye. Uansett vil smak/aroma avta etter altfor kort tid.

Hvitfargen i gammel Starsan bunnfeller etter en stund, så den kan bli blank igjen om den har stått utblandet en stund. Men uutblandet Starsan burde stå seg lenge, tror jeg.

Jeg anser imperial stout som en type porter, og forventer derfor at en imperial stout skal være en porter på samme måte som jeg forventer en lager når jeg bestiller pils. Imperial stout gir også forventninger om at det skal være et svært sterkt øl, iallfall minst 7,5%.

Men porteren er utdødd og gjenopplivet. Om den hadde blitt gjenskapt ut ifra mer eller mindre fri fantasi, som amerikansk IPA er, så kunne man alltids ha snakket om hva den er i dagens kontekst, men dagens porter er mer en historisk revival. En hvilken som helst porter fra de siste 250 årene kan...

Stout var ikke opprinnelig en stil, men et adjektiv som betød sterk. Stout porter var en variant av porter. På den tiden var porteren også mye sterkere enn mye av dagens stout, men britisk øl ble svakere og svakere utover på begynnelsen av 1900-tallet, og til slutt var porteren så svak at den...