Søkeresultater

Finnes ikke press her. Slapp av og glem ølet noen uker. Når du finner det igjen er det garantert ferdig, har klarnet og er klar til flasking. Godt blir det også. Særlig hvis du glemmer det helt og ikke finner det igjen før om 4-5 uker!

Så da er metoden enkel. Vent til ølet er ferdig gjæret. Plump oppi humla og la den sitte en ukes tid. Tapp på flaske eller fat. Ferdig!

Du kan lage mange typeriktige øl på eikefat. Mange maltdrevne, og spesielt mørke, øl får en tilleggsdimensjon av eikelagring. Og gode surøl kan knapt lages uten på eikefat.

Eikefat er nok uegnet for karbonering. Du får ikke noe varig overtrykk i dem. Om de står kaldt vil det løse seg en del CO2, men langt fra det som oppfattes som karbonert øl.

Vel, tror det får holde at jeg sier det til dem som spør:). Har forøvrig 5 eikefat på 30L og alle rommer ca denne mengden.

Det vanlige er å oppgi lagervolumet. Ytre volum gir jo ingen mening.

Fiffig når text editoren forklarer den smileyen du la inn men legger inn en annen!

Selv sitter jeg her med en Old Ale som ble flasket for en måned siden etter omtrent ett år på eikefat. Selv jeg (:rolleyes:) kjenner at den er oksydert. Men det rare er at jeg liker det. Slik ble den og den prøver ikke å late som den er noe annet. En skikkelig Old Ale som smakes mere enn den...

Vel, fordi jeg har den erfaringen jeg har. Men jeg kan nok innrømme at mine granskudd kanskje ikke var like jomfruelige som disse nyfødte greiene som beskrives her.

Ok. Helt alvorlig. Gå forsiktig fram!

«Og så må du smake på hvert enkelt tre, for de varierer mye i smak.» Aaaaaaah. Det var det jeg glemte. Spise noe trær først! Ja da blir jo overgangen til ølet merkbart lettere! Forsiktig med grantrær!

Det har jeg peiling på! Lite er bedre! La inn en del granskudd i meskekaret i fjorårets lagerøl. Det ble for heftig. Det bedrer seg riktig nok med lagring. Men det blir lett mye skog! Det er to ting som avgjør. Mengden og om alle skuddene er nye, små og ferske (da inneholder de mindre fenoler)...

Ja er det egentlig noen andre enn selve menigheten sommener LODO øl er bedre? Det er et faktum at utgangspunktet for øl er nokså ukontrollerbart. Malten og humla er nokså variabel (og de fleste bruker kun OG som referansepunkt for ølet). Og endelig bedømming er høyst subjektiv. Don’t worry, be...

«Men å bryte alle regler samtidig er neppe noen god vei til godt øl.» Det er samt. Og jeg skal jo være forsiktig her siden jeg kommer fra et distrikt hvor gjæra tilsettes sammen med et kaillkauk for å holde all jævelskapen unna!

Forøvrig vil jeg tro at temperaturøkning i gjæringskaret må ha mye med hvor godt eller dårlig det er isolert/leder bort varme.

Her er din overbevisning Finn: «Men jeg er helt sikker på at hvis jeg hadde gjort alt det gærne som brülosofene har funnet ut at man godt kan gjøre uten at det er mulig å smake forskjell, så hadde jeg laget udrikkelig øl.» Og her er din test på den: «- såvidt jeg kan bedømme» De som gjør disse...

Du bør forøvrig legge deg litt over den alkoholkonsentrasjonen du ønsker i ferdig øl. Litt alkohol går tapt via diffusjon gjennom tønneveggen ved lagring.

Dersom det er fransk eller serbisk eik synes ikke jeg det blir for mye med noen måneder på nytt fat. Ihvertfall ikke i en mørk juleøl. Men det blir jo litt smak og behag.

Dersom du skal ha primærgjæring i fatet er 5 L headspace bra. For sekundærgjæring kan 1-2L headspace passe. Men når gjæringen flater helt ut bør du ha vørter (eller øl) til å toppe helt opp.

I dette saniteringsspørsmålet på forumet kan en jo aldri vite hva som er sarkasme og hva som er alvor ;)