Bunnfall i flasker?

Jeg driver å brygger øl for første gang og lurer på en ting.

Etter at jeg har tappet det ferdige ølet over på flasker og latt det
stå i noen uker til det er drikkeklart. Vil det da være bunnfall i flaskene
som vil bli virvlet opp ved evt. bevegelse på innholdet som følge av en
biltur rundt juletider?
 
Hei, og velkommen til forumet!

Ja, dersom du har tappet ølet over på flasker slik at det gjærer litt videre der, så vil du få bunnfall som kan virvles opp. Men i bilen er ikke ølet veldig utsatt for det, i forhold til når man bærer ølet ut av bilen! Og hvis ølet får litt hviletid etter bevegelsene vil bunnfallet legge seg i bunnen igjen.
 
Takk for kjapt svar :)

Du sier "hvis" jeg tapper det på plasker slik at det gjærer videre.

Er det en annen måte å gjøre dette på slik at det ikke gjærer på flasken, eller er dette kanskje nødvendig for å få kullsyre på flasken?
 
Det er bare hyggelig!  :samenvol:

Det finnes måter å få øl på flasker uten ettergjæring, ja, men det er ikke like lett å få til. Man trenger for eksempel spesielle fyllere som injiserer CO2 på flasken før ølet helles i, samt at man raskt må korke flasken. Og ved slik fylling må man ha CO2 tilgjengelig også. Som alltid er det Joakim (joques) som har eksperimentert med dette, kanskje han kan komme med noen erfaringsfortellinger.  :angel:

Noe jeg selv har forsøkt, er å la ølet ettergjære på Farris-flasker (1,5 liter) slik at ølet får ordentlig med kullsyre, litt i overkant av det man ønsker. Etter ettergjæringen lar man ølet klarne slik at det er klart og gjæren ligger pent samlet i bunn. Så setter man ølet (forsiktig!) på et kaldt sted, slik at det akkurat ikke rekker å bli til is. En liten stund i fryseren, eller nå med dette været, utendørs. Jo kaldere ølet er, desto lettere det har for å holde på kullsyren.

Så kan du også ha de 'endelige' flaskene, som du vil ha ølet oppi, avdekket eller i poser på samme kalde sted (husk å rengjøre og desinfisere dem først!). Når ølet i Farris-flaskene er kaldt nok, hell det forsiktig over i de endelige flaskene. Siden både ølet og flaskene er kalde vil det ikke skumme så veldig mye. Fyll en flaske, sett på kork, og fortsett med neste flaske. Hvis du kan få hjelp, ta 4-5 flasker i samme sleng for å unngå at man må sette bort Farris-flasken mellom fyllingen: vær forsiktig med å bevege Farris-flasken slik at man ikke virvler opp bunnfallet likevel. Det er bra om ølet skummer lite grann av seg selv, men ikke ved å plaske. Sørg gjerne for at tomrommet i flasken blir fyllt med skum, før du setter på kork. Skummet inneholder kullsyre, slik at det ikke blir noe luft igjen i flasken, noe som ellers kunne fremme oksidering.

Fordelen med dette er at du da får øl uten bunnfall, som egner seg bra til selskap. Ulempen er ekstraarbeidet og at ølet har forringet holdbarhet. Har du hell, så beholder det godsmaken sin i ukes- eller månedsvis, men er du uheldig så får du oksidert øl etter noen døgn. Ølet mitt rakk ikke å stå lenge, og etter 2-3 døgn var alt øl drukket uten at det hadde fått usmak.
 
Jeg har mye å lære i dette faget ser jeg, mye spennende saker :)

Jeg tror jeg prøver å leve med bunnfallet i allefall denne første gangen.
Når jeg mestrer det får jeg ta et steg vidre inn i ølets land.
Jeg er fryktelig spennt på resultatet.

Mens jeg har denne tråden igang. Hva er ideell temperatur mens ølet står å gjærer?
Kittet jeg har brukt er Cooper Ale.
 
Cooper's anbefaler en temperatur på 20 °C. Lavere temperatur vil føre til tregere forgjæring men litt renere smak, mens høyere temperatur vil føre til hurtigere forgjæring med mere fusel (=skallebank) og gjærlukt/-smak. En del belgiske øltyper skal ha nettopp fusel og aromaer som oppstår under gjæring, og blir derfor fermentert på et stykke over 20 °C mens en tysk Kölsch krever ren smak og aroma og blir derfor fermentert på lavere temperatur. Alt dette i tillegg til at det gjerne brukes spesielle gjærtyper til disse øltypene.
 
Lurte på en ting, jeg er ny i gamet, så jeg lurte på om man kan gjøre noe med bunnfallet som f.eks helle pilsen gjennom ett kaffefilter? Bruke en presskanne? Vil dette ødelegge øllet eller co2en i det? Om pilsn er grumsete og man vil at det skal bli litt klarere er det da lurt å gjøre noe slikt? Vil klarningsmiddel gjøre noe nyttig?
 
Eduard skrev:
Ja, dersom du har tappet ølet over på flasker slik at det gjærer litt videre der, så vil du få bunnfall som kan virvles opp. Men i bilen er ikke ølet veldig utsatt for det,

Du har åpenbart aldri sittet på med meg!  ;D
 
andysmuck skrev:
Lurte på en ting, jeg er ny i gamet, så jeg lurte på om man kan gjøre noe med bunnfallet som f.eks helle pilsen gjennom ett kaffefilter? Bruke en presskanne? Vil dette ødelegge øllet eller co2en i det? Om pilsn er grumsete og man vil at det skal bli litt klarere er det da lurt å gjøre noe slikt? Vil klarningsmiddel gjøre noe nyttig?
Nei, det beste er å la ølet stå rolig før skjenking og så helle forsiktig over i glass eller mugge i én bevegelse, og stoppe før bunnfallet kommer. Kaffefilter og sånn vil ikke funke, mens klarningsmiddel bare gjør at grumset faller til bånn over tid, men hvis det blir virvlet opp igjen hjelper det lite...:)
 
Da jeg bodde i Australia så jeg den australske utgaven av "Oppfinneren". Der var det to 'håndbryggere' som hadde funnet opp en spesiell kork til hjemmebrygget øl.

Den bestod av to deler. En del som satt fast på flaska (husker ikke om den var skrudd, eller spent fast på et vis) - denne delen hadde en ventil som ble holdt tett ved hjelp av en fjær samt trykket inne fra flasken.

Den andre delen satt skrudd oppå og bestod av en beholder og en mekanisme som åpnet ventilen i kork-delen. Den øverste delen hadde såpass stor diameter at men lett kunne Så kunne stille flaskene på hodet. På denne måten kunne bunnfallet sedimentere i den øverste delen. Når ettergjæringen var ferdig og alt grums var sedimentert ned i korken kunne man skru av den ytterste delen og "vupti", så hadde man separert grums fra rent øl. Ventilen ble altså tett idet man skrudde beholderen av.

På denne måten fikk man noen greie transportable flasker uten bunnfall og forlenget holdbarhet! Genialt!!!

Korkene var en engangs investering, da de kunne gjenbrukes igjen og igjen.  Jeg husker det som om at de innerste korkene skulle være relativt billige, så man kunne ha råd til å miste et par til en fest eller lignende. Men den ytterste delen lå igjen hjemme, så den har man ikke mistet. Dermed kan man kjøpe noen ekstra av de innerste delene til en rimelig pris.

Mitt spørsmål er om noen har hørt noe om disse korkene, og vet om man snart kan kjøpe dem?

Finnes andre smarte oppfinnelser for å løse samme problem?


PS 22/12-08: En fra det danske e-post-forumet hadde kontaktet de to australierne og forhørt seg, men de meldte tilbake at den nåværende modellen ikke passer til europeiske flaksestandarder. Modellen de har utviklet nå er til skrukork. Hvis det ble en suksess i Australia ville de utvide med å lage noen andre standarder også! Så kan vi bare krysse fingrene og vente på at de dukker opp.

En annen danske foreslo følgende for å bli kvitt gjærslammet, hvis man ettergjærer på flasker med vippekork: Stille flaskene opp ned til alt har samlet seg ved korken. Stikk flasken ned under vannflaten i en bøtte el.l. Åpne så forsiktig opp for lokket og bunnslammet faller ut med det samme! Så kan man ta med seg hjemmebrygg i ryggsekken på fest og ut på tur i skog og mark!  Hvis flasken skal lagres noe særlig etter denne prosessen er det anbefalt å bruke sterilt vann og sterile gummihansker.
 
Tror jeg heller ville satset på en mottrykksfyller eller en beergun. Skeptisk til "raske" veier til klart og bedre(?) øl. Er det noen som kan bekrefte at det funker? Egentlig er jeg ikke så opptatt av om ølet jeg tar med på fest er klart eller ikke, det smaker bra uansett, men kanskje er det ok hvis man skal servere til folk som er lite bevandrede i ølverdenen. Hva er prisen?
 
Det er vel egentlig en idiotsikker teori, men kanskje det ikke funker i praksis..

Men man får da like mye grums i flaskene ved bruk av beer gun? Det er vel bare ettergjæringen som gir grumset?!?
 
Det er ikke bare ettergjæringen som gir bunnfall. Selv om ølet er ferdig gjæret på dunken vil det alltid være litt gjær som flyter rundt i ølet. Hvor mye avhenger vel av flokkulerings evnen vil jeg tro. Men selvfølgelig, blir det jo litt sediment av ettergjæringen også.
 
Ved bruk av beergun tapper man jo ferdig klarnet og karbonert øl, så det er ikke noe problem med bunnfall :ilike:
 
Poenget med beergun og mottrykksfyller er at man fyller øl på flaskene etter at de er ferdig karbonert og klarnet på fat. Da får man minimalt med bunnfall i flaskene.
 
Aha.. det var ikke dumt- Det blir en mellomting mellom ettergjæring på fat og flaske. Bortsett fra at det blir mye flaskevasking så høres det ut som, en veldig grei løsning.

Trodde uklart øl smakte gjær.. Hadde også regna med at bunnfall etterhvert kunne gi en usmak etter å ha lest om gjær som lyserer osv, men det er kanskje ikke aktuelt i sekundærgjæringen? Leste om det i forbinneløse med primærgjæringen og i forhold til å stikke om for å få bort de eldste cellene i flokken
 
Uklart øl smaker bare gjær hvis det er snakk om svært store mengder. Tenk bare på tysk hveteøl; det serveres med bunnfallet hvirvlet opp, uten at det har noe klart gjærpreg av den grunn. Svært mange øl ettergjæres på flaske, og kan lagres i årevis uten problem. Den største risikoen for autolyse av gjæren har man om man bruker gjær som i utgangspunktet er svak. Med nok, fersk gjær ved pitching, og normal behandling av ølet forøvrig, er sjansene for autolyse kun et akademisk spørsmål. Å bruke beergun eller mottrykksfyller er i grunnen det samme som de store bryggeriene gjør, bare i mindre skala. Om man ønsker det, kan man sågar filtrere ølet før flaskefyllingen.
 
Hei. Æ ska sette mitt første øl denne mnd, og lurer litt på dette med bunnfall også. Jeg tenker på nøgne ø. E ikkje d ettergjæra i flaske uten å gjort noe me etterpå? Synes ikkje at bunnfall er noe problem der. Eller har de fjærnet bunnfall etter ettergjæringa?
 
Tilbake
Topp