Diacetylrest - Do I need it?

[kjellebass]

Hei,

Jeg har mange øl til gjæring samtidig. Disse gjærer i en bod som jeg har meget god kontroll på temperaturen i. Ølene er imidlertid brygget over et intervall på 14 dager. Jeg tenker å snurre diacetylrest på alle batchene, men pga. at tidspunktene for brygging varierer, er ikke dette så lett.

For å kunne snurre diacetylrest på den første og andre batchen, må jeg bære disse ned i kjelleren min og sette dem på 16 grader. Har ikke spesielt lyst til det...liker ikke å flytte ølet under gjæring...

Jeg kan evt avvente og snurre en synkron diaceltylrest på alle 4 ølene som gjærer, men har ikke helt lyst til det heller.

De to første batchene har gjæret i 3,5 uker. Gravity har stabilisert seg og ølet smaker bra, ingen skumle bismaker, ikke noe som minner om diacetyl. De er klare for tapping vil jeg si.

Er det nødvendig med diacetylrest i dette tilfelle? Føles ikke slik... Er ikke dette steget kun nødvendig hvis ølet faktisk smaker av diacetylgrusomheter?

Mvh,

Kjell B.

 

[Petter F]

Hvis det smaker bra er det vel ingen grunn til å gjøre noe mer. Jeg pleier å bare sette lagerene mine i romtemp et par dager, det innebærer jo bare å ta de ut av kjøleskapet, så det er ikke akkurat noe stress.

 

[kjellebass]

Hvis det smaker bra er det vel ingen grunn til å gjøre noe mer. Jeg pleier å bare sette lagerene mine i romtemp et par dager, det innebærer jo bare å ta de ut av kjøleskapet, så det er ikke akkurat noe stress.

Usikker på hva du mener her... Pleier du å flytte gjæringsdunkene fra kjølig temp til romtemp for diacetylrest uansett? If so, hvorfor det?

 

[kjellebass]

Usikker på hva du mener her... Pleier du å flytte gjæringsdunkene fra kjølig temp til romtemp for diacetylrest uansett? If so, hvorfor det?

PS! Jeg gjærer ikke i kjøleskap, men i en bod med kontrollert temp.

 

[bobkaare]

Å sette i romtemp et par dager er jo den enkleste måten å gjøre det på. Så spørsmålet er vel heller hvorfor gjøre det på en annen måte.

 

[kjellebass]

Å sette i romtemp et par dager er jo den enkleste måten å gjøre det på. Så spørsmålet er vel heller hvorfor gjøre det på en annen måte.

Spørsmålet mitt var imidlertid om det er noe poeng med diacetylrest når brygget er ferdig gjæret og ikke har noen usmaker.

 

[KriHart]

Korte svaret er vel nei. Er det ikke noe diacetyl, så er det ikke noe poeng med d-rast. Du kan evt utføre en test for å være sikker.

http://www.professorbeer.com/articles/diacetyl.html
"This test is based on the fact that heat will rapidly oxidize the relatively flavorless AAL into butter-like diacetyl. You will need two glasses with covers; aluminum foil works well in this role. You will also need a hot water bath big enough to hold one of the glasses. The water should be heated to 140-160 °F.

Place a sample of your young beer in each glass. Cover and put one in the hot water bath while keeping the other at room temperature. Keep the beer in the water bath for 10-20 minutes.

Cool the hot beer to about the same temperature as the cool sample; a cold water bath can be used to good effect for this. Remove the covers and smell each sample. One of the following conditions will exist:

1. Neither beer smells buttery. This is good! It means that all of the AAL has already been converted to diacetyl and your beer is ready for packaging.

2. The heated sample smells buttery, but the cold one does not. This means that there is excessive AAL still floating around your beer, and you should age it at 60 °F or so for a few days to allow diacetyl to form and then be metabolized by the yeast. Repeat the test to determine the proper time for packaging.

3. Both samples smell like butter. This can be a bad thing. It can be indicative of a pediococcus infection, in which case you should dump the batch and start over, or it can mean that your yeast is incapable of metabolizing diacetyl (see respiratory mutants, above).

It could also mean that your beer is still kind of young and you should try the test again after a few more days of warm aging. Hopefully the diacetyl will fade. Kräusening with fresh yeast may also help, unless the problem is bacterial."

 

[kjellebass]

Korte svaret er vel nei. Er det ikke noe diacetyl, så er det ikke noe poeng med d-rast. Du kan evt utføre en test for å være sikker.

http://www.professorbeer.com/articles/diacetyl.html
"This test is based on the fact that heat will rapidly oxidize the relatively flavorless AAL into butter-like diacetyl. You will need two glasses with covers; aluminum foil works well in this role. You will also need a hot water bath big enough to hold one of the glasses. The water should be heated to 140-160 °F.

Place a sample of your young beer in each glass. Cover and put one in the hot water bath while keeping the other at room temperature. Keep the beer in the water bath for 10-20 minutes.

Cool the hot beer to about the same temperature as the cool sample; a cold water bath can be used to good effect for this. Remove the covers and smell each sample. One of the following conditions will exist:

1. Neither beer smells buttery. This is good! It means that all of the AAL has already been converted to diacetyl and your beer is ready for packaging.

2. The heated sample smells buttery, but the cold one does not. This means that there is excessive AAL still floating around your beer, and you should age it at 60 °F or so for a few days to allow diacetyl to form and then be metabolized by the yeast. Repeat the test to determine the proper time for packaging.

3. Both samples smell like butter. This can be a bad thing. It can be indicative of a pediococcus infection, in which case you should dump the batch and start over, or it can mean that your yeast is incapable of metabolizing diacetyl (see respiratory mutants, above).

It could also mean that your beer is still kind of young and you should try the test again after a few more days of warm aging. Hopefully the diacetyl will fade. Kräusening with fresh yeast may also help, unless the problem is bacterial."

Glimrende tips! Tusen takk! :-D