Holdbarhet og infeksjoner i sterke øl

Slik jeg har forstått det av innlegg fra "kompetanseeliten" på dette forumet, så er alle brygg i mer eller mindre grad infisert. Kampen mot infeksjon dreier seg om å begrense dens effekt i en slik grad at infeksjonen ikke merkes i ølet før det er konsumert. Hvor lang tid dette tar avhenger av mange faktorer slik som:
Hygiene og desinfisering
Malttyper og mengde humle
Alkoholinnhold
Oksygentilgang
Lagringsforhold
M.m.
Med god bryggeteknikk og en mørk kjølig kjeller så ser Imperial Stout ut som en øltype som holder seg lenge. Noe som passer fint siden jeg både er glad i denne øltypen og i å lagre ting lenge.
Spørsmålet er om et gitt alkoholinnhold vil ta livet av en (Uungåelig) infeksjon? Jeg har lest meg til at Lacto-bakterien som det er mye av i malt, angivelig dør når alkoholinnholdet overstiger omlag 8%. Medfører denne påstanden riktighet?
Er det andre organismer som er vanlig i et hjemmebryggeri som tåler mer? Jeg regner med at villgjær kan tåle mer siden ølgjær kan tåle opp og over 14-15% og vingjær enda høyere, men jeg vet det ikke.
Er det noen som har en formening om det finnes en grense i alkohol som gjør at ølet ikke lengre vil ødelegges av infeksjon? Slik at ølets holdbarhet bare påvirkes av de andre faktorene?
 
Tilbake
Topp