Kølsch på gjæring 8 mnd!

Hei,

Jeg har et gjæringskar med en Ægir Kølsch som ble stående etter en brygging 30.november. Det ble avglemt i starten, og regnet som kasert. Men latskapen gjorde at det har stått i karet nå i 8mnd. Skulle tømme karet i dag og oppdaget at ølet så riktig så innbydende ut. målte FG til 1,08. Ølet smaker egentlig helt greit(!) girekte tappet fra karet. En lett syrlighet er det nok.

Spørsmålet mitt er om dette er noe som det er helseskadelig å drikke, eller om jeg skulle prøve å kjøre det på en fat og karbonere det?

V
 
Det er bare å drikke, sykdomsfremkallende bakterier vokser ikke i øl. Sålenge gjæren har fått gjort sitt og senket pH, laget alkohol og forøvrig fjernet næring og oksygen er det ikke noe farlig som kan vokse der.

Smaker det bra, er det bare å helle innpå.
 
Sist redigert:
Det er jo et interessant tilfelle; dette skjer ikke ofte. Har det klart seg 8 måneder uten å få preg av autolyse, kan vi vel glemme det spøkelset - så lenge vi kjenner oss trygge på at gjæren i utgangspunktet var frisk og rask? (Symptomer, i følge Palmer: gjæraktig, lukter som oksebuljong, såpeaktig eller som en boks B-vitaminer.)

Hva slags forhold har det stått under?

finn
 
Det har stått under trappen i gangen. Stort sett stabilt i overkant av 20 grader. Gjærlåsen har sikkert vært tørr i 7 mnd. EDIT: dette medfører kanskje at det kan være skadelige bakterier i ølet?

Gjæren var absolutt frisk og rask i starten, det vet jeg. Det er blitt sterkt, 6 %.

Tappet det på et fat i kveld, skal karbonere en uke så får vi se. Synes ølet har fått en syrlighet, men ellers hverken smaker jeg eller lukter jeg noen usmak foreløpig.
 
Min siste kølsch - som ser ut til å bli noe av det bedre jeg har brygget - gjæret skikkelig ut; fra 1.050 til 1.008. Det blir 84% tilsynelatende utgjæring, om jeg ikke regner feil. Så at ølet ditt er blitt sterkt, er ikke noe nødvendig tegn på at du har fått noen ekstra aktive krabater nedi der. WLP029 er en potent type.

Uansett; jeg kan ikke tenke meg at det er farlig så lenge det smaker godt.
 
Du nevner syrlighet, har du pH-meter? Kunne vært artig å vite pH, høres bittelitt ut som lacto eller pedio er tilstede.
 
Det er jo et interessant tilfelle; dette skjer ikke ofte. Har det klart seg 8 måneder uten å få preg av autolyse, kan vi vel glemme det spøkelset - så lenge vi kjenner oss trygge på at gjæren i utgangspunktet var frisk og rask? (Symptomer, i følge Palmer: gjæraktig, lukter som oksebuljong, såpeaktig eller som en boks B-vitaminer.)

finn
Det som jeg opplever er konsensus angående autolyse i hjemmebrygger verdenen er at med normal gjæring og frisk gjær skjer ikke dette i en grad som er merkbar i løpet av den første måneden, en måned på gjærkaka regnes som greit. Utover dette er det en mengde kompliserte faktorer som påvirker graden av autolyse, det eneste som er sikkert er at det vil skje, gjær er en levende organisme og etter lang nok tid i dvale uten næring dør gjæren og autolyse inntreffer.

Det er heller ikke sikkert at alle er gode på å detektere tidlige stadier av autolyse, gustavf skriver bra om dette her
Autolyse påvirker både smak,munnfølelse og skum.

Selv har jeg opplevd autolyse kun en gang på en særdeles merkbar måte, en gjærslurry som var oppbevart i kjøleskap i 6 måneder hadde en forferdelig umiskjennelig smak, helt klart autolyse. Greide heller ikke å dyrke denne opp ved å ta et lite kvanta over i en gjærstarter, starteren ville ikke gjære skikkelig ut, bare å kaste.

Her er de viktigste faktorene som gjør at tidspunktet for autolyse i en normal batch ikke er lett å forutse

  • Alkoholinnhold, høyere ABV -> raskere gjærdød/autolyse
  • Gjærhelse, dårlig gjærhelse/overpitching/seriell repitching > raskere gjærdød/autolyse
  • Temperatur, høyere temperatur > raskere gjærdød/autolyse
  • Trykk, relevant for konisk gjærkar, høyere trykk > raskere gjærdød/autolyse
  • Gjærstamme, noen dør raskere enn andre
mm.

Som mye ellers i ølbrygging, det kan hende det ikke er så mye å lære utav en bryggers enkelterfaringer.
De som hevder å debunke etablerte myter har ofte ikke satt seg skikkelig inn i problemstillingen, og eksperimentene får begrenset verdi, kanskje tester de på feil parametere ift. det de skulle avkrefte.

Etablert praksis er akkurat det ølbryggere gjennom århundrer har funnet ut fungerer over tid under de fleste omstendigheter, før moderne vitenskap kom på banen.
Det kan bli like bra resultat ved å fravike etablert praksis, men sjansen for dette er større hvis du forstår hvorfor den etablerte praksisen finnes og hvilke faktorer som ligger til grunn.

Autolyse skjer, det er bare et spørsmål om tid, men etablert "Best Practice" i hjemmebrygger miljøet sier at en måned på gjærkaka er greit med moderne sunn gjær som utgangspunkt.
Mange opplever at det kan ta svært lang tid i måneder,opptil år, før autolyse inntreffer som påvirker smaksopplevelsen av ølet.

Spøkelset finnes, men det er sjelden det står fram i praksis.;)
 
Sist redigert:
Det har stått under trappen i gangen. Stort sett stabilt i overkant av 20 grader. Gjærlåsen har sikkert vært tørr i 7 mnd. EDIT: dette medfører kanskje at det kan være skadelige bakterier i ølet?
. Synes ølet har fått en syrlighet, men ellers hverken smaker jeg eller lukter jeg noen usmak foreløpig.
Smaker det bra (noe som er nokså rart gitt at det har stått på 20 grader i 8 måneder delvis uten vann i gjærlåsen og sugd inn oksygen i gjærkaret ved hjelp av temperatursvingninger og diffusjon) så er det ikke farlig å drikke.

I eldre tider der oppbevart drikkevann gjerne var helsefarlig, ble det produsert øl av det infiserte vannet slik at det ble drikkelig, spesielt på lange sjøreiser var øl meget godt å ha.

Koking av vørteren dreper det meste av bakterier, kun bakterie sporer blir stort sett igjen.
Og når gjæren tar tak og lager et miljø hvor disse sporene og bakteriene ikke greier å vokse og blomstre opp, har du et trygt produkt å drikke. Smaker det vondt er det gjerne oksydert eller en bakterie/villgær som har fått formere seg, men disse er ikke helseskadelige, uten at jeg ville drukket det ølet.
 
Tilbake
Topp