Hei! Tenkte bare å dele min lille erfaring om temperaturstigning.
Har erfart at plassering av tempsensor direkte på gjæringskaret m/isolasjon rundt, gir vesentlig større varians rundt måltemperatur i vørter/øl enn hva plassering av sensor i luft inne i gjæringsskapet gir.
Hypotesen min er da at ved måling i vørter/øl gir for store rom til oppsamlet energi. Samme som ved steking av biff, man skal da ta biffen av platen før den når måltemp, så steker den seg selv av residualvarmen mens den hviler.
Når jeg måler temperaturen i vørter/øl i gjæringsskapet burde da inkbirden min avslutte oppvarming/kjøling kanskje 0,5 grader før oppnådd temperatur, men så smart er den ikke. Eller så er det jeg som er for lite smart til å stille den inn skikkelig, så godt mulig dette er et typisk PEBCAK altså.
Skal nevnes at når ølet har sin egen varmekilde, altså under stormgjæring, vil måling av temperaturen i øl/vørter trolig gi lavest variasjon rundt måltemperatur. Dette da kjøleskapet da er i konstant kamp mot gjæren for å holde temperaturen nede, da har man to krefter som kjemper mot hverandre og min erfaring er da at måling av temperatur direkte i vørter/øl gir lavest variasjon.
Mitt best practise er da å sette tempsensor direkte på gjæringskaret m/isolasjon under stormgjæring og så flytte tempsensor til luft når stormgjæring har avtatt. Stiller både kjøl og varme på laveste effekt under hele gjæringsforløpet.
Har da målt temperaturen i øl med en ispindel, gjæringsskapet er et kjøleskap styrt av inkbird med en frostvakt på laveste innstilling som varmekilde.
Setter pris på å høre andre sine erfaringer, da min erfaring er basert på 1 brygg etter jeg fikk ispindel + 1 testrun med vann i gjæringskaret som jeg testet ut ulike temperaturer med.
Har erfart at plassering av tempsensor direkte på gjæringskaret m/isolasjon rundt, gir vesentlig større varians rundt måltemperatur i vørter/øl enn hva plassering av sensor i luft inne i gjæringsskapet gir.
Hypotesen min er da at ved måling i vørter/øl gir for store rom til oppsamlet energi. Samme som ved steking av biff, man skal da ta biffen av platen før den når måltemp, så steker den seg selv av residualvarmen mens den hviler.
Når jeg måler temperaturen i vørter/øl i gjæringsskapet burde da inkbirden min avslutte oppvarming/kjøling kanskje 0,5 grader før oppnådd temperatur, men så smart er den ikke. Eller så er det jeg som er for lite smart til å stille den inn skikkelig, så godt mulig dette er et typisk PEBCAK altså.
Skal nevnes at når ølet har sin egen varmekilde, altså under stormgjæring, vil måling av temperaturen i øl/vørter trolig gi lavest variasjon rundt måltemperatur. Dette da kjøleskapet da er i konstant kamp mot gjæren for å holde temperaturen nede, da har man to krefter som kjemper mot hverandre og min erfaring er da at måling av temperatur direkte i vørter/øl gir lavest variasjon.
Mitt best practise er da å sette tempsensor direkte på gjæringskaret m/isolasjon under stormgjæring og så flytte tempsensor til luft når stormgjæring har avtatt. Stiller både kjøl og varme på laveste effekt under hele gjæringsforløpet.
Har da målt temperaturen i øl med en ispindel, gjæringsskapet er et kjøleskap styrt av inkbird med en frostvakt på laveste innstilling som varmekilde.
Setter pris på å høre andre sine erfaringer, da min erfaring er basert på 1 brygg etter jeg fikk ispindel + 1 testrun med vann i gjæringskaret som jeg testet ut ulike temperaturer med.
