Meskevann og skyllevann

[Snalle]

Hvor viktig er det å ha riktig antall liter meskevann og skyllevann, så lenge total liter til koking blir riktig?

Si jeg skal ha 30 liter til kok, blir det da noe forskjell på resultatet hvis jeg bruker:

15 liter mesk + 15 liter skylling
Kontra
20 liter mesk + 10 liter skylling

Så lenge det et nokk meskevann til god merking, er det da så nøye?

 

[Kloakk]

Hvor viktig er det å ha riktig antall liter meskevann og skyllevann, så lenge total liter til koking blir riktig?

Si jeg skal ha 30 liter til kok, blir det da noe forskjell på resultatet hvis jeg bruker:

15 liter mesk + 15 liter skylling
Kontra
20 liter mesk + 10 liter skylling

Så lenge det et nokk meskevann til god merking, er det da så nøye?

Kommer ann på oppskrift, størrelsen på brygget og mengden malt, tror begge deler vil gå helt greit, men test gjerne begge metodene på samme oppskrift så finner du ut hvilken metode som gir best utbytte

Obs, ville ikke gått under 3l/kg + dødrom om du har en kompaktbrygger.

 

[Snalle]

Får ta en test takk for feedback

 

[Terjedd]

Bedre med mye meskevann og mindre til skylling enn motsatt. Har du lite skyllevann - skyll langsomt. Skal du ha 30 liter til kok trenger du 30 liter vann + 0,9 liter vann per kilo malt (sånn omtrent) fordi maltet tar til sev vann som det like slipper igjen når du skyller.

 

[laserlion]

Jeg har prøvd litt forskjellig. Har en Grainfather G30 som har et høyt og tynt meskerør, og med enkelte maltsorter og -mengder går alt litt bedre med mer meskevann enn hva brewfather anbefaler i min erfaring. Men det er en balanse, for mye vann opplever jeg at maltsengen blir noe komprimert. Innbiller meg hvertfall at det var grunnen, selv om det kan ha vært andre faktorer. Nå bruker jeg det som anbefales, også sper jeg på litt av skyllevannet om det blir veldig tørt.

 

[Petter Mandt]

Det påstås at tykkere mesk, (høy ratio malt/vann, før skylling), gir fyldigere øl. Omnipollo (ølprodusent i Sverige, som lager ekstreme pastry stouts mm) oppgir bla. dette som viktig for fylden. Brülosophy har også eksperiment som antyder dette.
Men «no sparge» brygging (hvor man benytter hele volumet vann i mesk), har blitt mer populært de siste årene, (fordi man sparer tid, og sparge ettersigende ikke trekker ut så mye mer sukker, se feks Brülosophy experiment over; ca 4% høyere ekstraksjon med sparge).

Selv om jeg er er relativt fersk brygger, (litt over 3 år), bruker jeg sparge. Jeg liker prosessen. Men jeg er ikke så nøye på eksakte mengder. Jeg liker en «passe tykk» mesk, som er grei å jobbe med. Anbefaler grundig røring ved innmesk, og er runde for å ‘løse opp maltsengen’ etter ca 10 min. Jeg opplever at det gir godt og konsistent utbytte.

Men det er ingen ting galt med no-sparge

 

[Snalle]

Kult å høre litt forskjellig resultater, jeg la meg 2 liter over anbefalt, så sparger jeg sakte opp til ønsket kokevolum

 

[Finn Berger]

Det påstås at tykkere mesk, (høy ratio malt/vann, før skylling), gir fyldigere øl. Omnipollo (ølprodusent i Sverige, som lager ekstreme pastry stouts mm) oppgir bla. dette som viktig for fylden. Brülosophy har også eksperiment som antyder dette.
Men «no sparge» brygging (hvor man benytter hele volumet vann i mesk), har blitt mer populært de siste årene, (fordi man sparer tid, og sparge ettersigende ikke trekker ut så mye mer sukker, se feks Brülosophy experiment over; ca 4% høyere ekstraksjon med sparge).

Selv om jeg er er relativt fersk brygger, (litt over 3 år), bruker jeg sparge. Jeg liker prosessen. Men jeg er ikke så nøye på eksakte mengder. Jeg liker en «passe tykk» mesk, som er grei å jobbe med. Anbefaler grundig røring ved innmesk, og er runde for å ‘løse opp maltsengen’ etter ca 10 min. Jeg opplever at det gir godt og konsistent utbytte.

Men det er ingen ting galt med no-sparge

Jeg får ti prosentpoeng høyere utbytte - minst - med batch sparging enn med no sparge. Forskjellen på batch sparging og fly sparging er derimot ikke veldig stor. Men jeg vil anslå at du fort kan få 15 prosentpoeng bedre utbytte med optimal skylling enn med no sparge.

No sparge er greit for å spare tid - men jeg synes jo det egentlig er en tvilsom omgang med ressurser.

Jeg trur du skal ha en temmelig tjukk mesk for å få noen særlig effekt av det. Men jeg har ingen erfaring med det, så jeg skal ikke mene noe sterkt.

 

[msevland]

Forskjellige maskiner og bryggeoppsett har forskjellige liter dødrom.
Dødrom er den delen av vørteren/vannet som ikke er i direkte kontakt med masken/kornet.
Dette vil påvirke mesketykkelsen
Det er noen fordeler og ulemper med alt. Finn det som passer deg og ditt oppsett

 

[Petter Mandt]

Kult å høre litt forskjellig resultater, jeg la meg 2 liter over anbefalt, så sparger jeg sakte opp til ønsket kokevolum

Jeg tror nok vi som kommenterer her er hanske enige. Jeg legger meg også helst ‘litt over’ den «konvensjonelle mesketykkelsen».

(Hvis du bruker bryggemaskin, og det gjør du sannsynligvis), vil jeg «slå et slag for» (komme med en anbefaling):
Skaff en «avrenningsbøtte»; feks en plast-gjæringsbøtte. Jeg bruker den første jeg kjøpte (fra Bryggselv, eller Ølbrygging.no, tror jeg) til Brewtools B40’en, og en Jula-bøtte (15l) til Digiboil RIMS’en, (som har samme maltrør som Grainfatheren, mener jeg å huske). Passer perfekt til å sette røret oppå/oppi.
Skyll (med maltrør over kjelen) mens du varmer opp vørter, når du nærmer deg riktig volum, og 95C, (dette treffer du ca samtidig etterhvert), så setter du maltrøret over i avrenningsbøtta. Mål gravity. Er du litt over OG, Bingo, da etterfyller du med litt avrent vørter fra bøtta, (ev så slenger du på enpar siste skyllevannsliter så den fortsetter å renne). Er du mye over, og ønsker treffe OG, fyll skyllevann rett i kjelen istedet.
Slik kan man justere inn på slutten for å nå riktig volum og OG. Men det er ikke alltid krise å bomme litt.
Tommelfingerregel:
- for høy OG; sterkere øl (ABV), (samt litt fyldigere, mer maltpreg)
- for lavt volum; mer bittert øl, (og litt mer aroma)

Det kan være kjekt å ha en pose maltekstrakt i bakhånd for å kunne justere opp OG hvis man bommer mye, og vil justere opp OG. Brewfather har en fin kalkulator for justeringer, under «Tools»

Edit: siden jeg siterer Brülosophy-artikkelen, (4%), vil jeg kommentere; Jeg støtter Finn sine 10-15% … de fleste opplever vel rundt de tallene, (etter hva jeg har lest). Men jeg fly-sparger nesten alltid, så jeg har ikke så mye erfaring med verdiene.
Jeg synes også no-sparge er litt … tvilsom ressursbruk. Liker å det meste ut. Dessuten; man har jo allikevel tiden man venter på kok å stå og kose med spargingen.

 

[Steinar Huneide]

Jeg synes også no-sparge er litt … tvilsom ressursbruk. Liker å det meste ut. Dessuten; man har jo allikevel tiden man venter på kok å stå og kose med spargingen.

Gjør det bare på gøy av og til, og så er det enklere i B80 å no-sparge når man skal lage "små" øl på 22-23 liter i ei gjæringsbøtte. Ellers som du, skyller alltid for å hente ut mest mulig. Nå gjenbruker vi mesteparten av mesken til kaldkompost som blir til plantejord neste år, sirkelen blir jo da nærmest komplett her.

 

[Petter Mandt]

Gjør det bare på gøy av og til, og så er det enklere i B80 å no-sparge når man skal lage "små" øl på 22-23 liter i ei gjæringsbøtte. Ellers som du, skyller alltid for å hente ut mest mulig. Nå gjenbruker vi mesteparten av mesken til kaldkompost som blir til plantejord neste år, sirkelen blir jo da nærmest komplett her.

Jordbakteriene elsker jo sukker, (malt), så da kommer det til nytte Metemarkene digger det sikkert også.
Med varmkompost vet jeg at man «booster» den med sukkervann til tider.
Har dumpet masken rundt omkring i hagen, men … det begynner å bli litt fullt. Siste 4 batchene ble dumpa i skogen på Brannfjell, (Ekeberg). Der er det rådyr, så da slipper de å ta turen helt til hagen min, (jepp, siste åra har jeg tiltrukket meg rådyr … det så jeg aldri her oppe før … (jeg bor ett steinkast unna Ryenkrysset )).

 

[Børre Aursnes]

Jordbakteriene elsker jo sukker, (malt), så da kommer det til nytte Metemarkene digger det sikkert også.
Med varmkompost vet jeg at man «booster» den med sukkervann til tider.
Har dumpet masken rundt omkring i hagen, men … det begynner å bli litt fullt. Siste 4 batchene ble dumpa i skogen på Brannfjell, (Ekeberg). Der er det rådyr, så da slipper de å ta turen helt til hagen min, (jepp, siste åra har jeg tiltrukket meg rådyr … det så jeg aldri her oppe før … (jeg bor ett steinkast unna Ryenkrysset )).

Vil tro brunsnegler også setter stor pris på vørteren i masken. Vi dumpet en stund på et kommunalt hageafallsanlegg, og sikret føde til en betydelig rottebestsand.

 

[Finn Berger]

...

Edit: siden jeg siterer Brülosophy-artikkelen, (4%), vil jeg kommentere; Jeg støtter Finn sine 10-15% … de fleste opplever vel rundt de tallene, (etter hva jeg har lest). Men jeg fly-sparger nesten alltid, så jeg har ikke så mye erfaring med verdiene.
...

Jeg burde vel lagt til at jeg brygger på et gammaldags oppsett med kokeplater og kjeler. Jeg har aldri satt mine ben i en bryggemaskin, så anslagene er basert på erfaringer med et annet utstyr enn det de fleste bruker nå.

Brygger jeg vanlig pils på +/- 5% ABV, beregner jeg rundt 90% meskeeffektivitet, målt med kalkulatoren til Brewer'sfriend. Den er antakelig litt snill, så trekk fra noen prosent. (Det er ikke så farlig for meg i praksis, så lenge jeg holder meg til den hele tida.) Med no sparge får jeg maks 75%, og med fly sparge - som jeg aldri bruker, men som jeg har testa ganske grundig - krabber jeg kanskje opp på 94%.

Pilsmalt gir av en eller annen grunn bedre utbytte enn pale ale malt, så tallene for lyse øl uten pilsmalt blir litt lavere, 2-3% kanskje.

( For ordens skyld: Jeg snakker om "meskeeffektivitet", altså om hvor mye av det maksimale sukkerutbyttet som man klarer å få med over til koking. Brülosophy-folket bruker "brygghuseffektivitet", dvs. et mål på hvor mye av sukkeret som fremdeles er med når man har fått vørteren over i gjæringskaret. Fordi de fleste ikke tar med alt bunnfall fra kokinga, vil det prosenttallet som regel være en del lavere enn tallet for meskeeffektivitet, men det skulle ikke spille noen rolle for forskjellen mellom ulike skyllemåter. Meskeeffektivitet er forøvrig det som vanligvis brukes.)

Nå er ikke tallene mine så interessante; det er de tallene du får, som er viktige. Det er ikke så farlig hvor høy effektiviteten er, poenget er å standardisere det du gjør, sånn at du alltid får den samme effektiviteten (sånn noenlunde). Da har du en kjent meskeeffektivitetsprosent som du kan legge inn i den kalkulatoren du bruker, og med den kan du beregne SG på den vørteren du setter til kok. Hvis du så også veit hvor mye du koker vekk, kan du beregne OG, også.

Er man helt ny, høres dette kanskje avskrekkende ut, men det er egentlig enkle greier når du bare har satt deg inn i det. Og det gjør brygginga mye enklere - og ikke minst mye mer forutsigbar.

 

[msevland]

Jeg har aldri satt mine ben i en bryggemaskin.

Hadde ikke du (ikke bare èn) to BB60 i sin tid?

 

[Finn Berger]

Hadde ikke du (ikke bare èn) to BB60 i sin tid?

Jo, men det var ikke en maskin, men en krabbekoker med innebygd varmeelement. Ikke noe maltrør, og ingen automatikk, bare en totalt upålitelig termostat. Den hadde en løs silbunn som sto på bein som var akkurat litt for korte, sånn at den hang på krana .

Bortsett fra at kvaliteten var ussel og dødrommet var håpløst stort, var den egentlig ikke så dum. Fin å kjøre kontinuerlig skylling på.

Mulig jeg kunne tenkt meg en moderne bryggemaskin uten maltrør og automatikk nå.

Uff, jeg havner veldig off topic. Trådstarters spørsmål var veldig relevant for det jeg dreiv med da jeg hadde den kjelen. Om jeg meska tjukt, kunne jeg få så mye skyllevann at det siste fikk ut, hadde veldig lav SG. Og jeg justerte jo ikke vannet, heller, så jeg mistenker at jeg lagde noen astringente øl. Det er vel den største faren med å bruke mye skyllevann. Men om du justerer vannet, så pH ikke blir for høy, er det neppe noe problem. Og effektiviteten blei jo god.

 

[Steinar Huneide]

Men om du justerer vannet, så pH ikke blir for høy, er det neppe noe problem. Og effektiviteten blei jo god.

Jeg brukte vannjustering i skyllevannet nå på lørdag etter lang tid uten å gidde disse få grammene sulfat og klorid nedi der. Har lagt på 82-85% utbytte ved øl på 5-6%. Tenkte det var lurt nå siden over førti liter skulle skylle 15 kilo malt (til 70 liter vørter). Med resultat, plutselig fire poeng over OG som skulle være 1.051, ble 1.055. Prøver igjen skyllevannsjustering ved neste brygg for å se om det faktisk har så stor forskjell eller om det var tilfeldig.

 

[Finn Berger]

Jeg brukte vannjustering i skyllevannet nå på lørdag etter lang tid uten å gidde disse få grammene sulfat og klorid nedi der. Har lagt på 82-85% utbytte ved øl på 5-6%. Tenkte det var lurt nå siden over førti liter skulle skylle 15 kilo malt (til 70 liter vørter). Med resultat, plutselig fire poeng over OG som skulle være 1.051, ble 1.055. Prøver igjen skyllevannsjustering ved neste brygg for å se om det faktisk har så stor forskjell eller om det var tilfeldig.

Det var mengden skyllevann som var årsaken, vel? pH i vannet skulle ikke spille noen rolle. Eller jeg skjønner i alle fall ikke hvordan den skulle kunne gjøre det.

 

[laserlion]

Det var mengden skyllevann som var årsaken, vel? pH i vannet skulle ikke spille noen rolle. Eller jeg skjønner i alle fall ikke hvordan den skulle kunne gjøre det.

Spennende! For høy pH i skyllevannet kan jo føre til å trekke ut tanniner, blant annet. Kanskje andre ting også? Kjenner heller ikke til at det skulle til økt effektivitet, men fant en spennende artikkel om hvordan pH-justeringer brukes for å påvirke viskositet og oppløsning i væsker. Kan det være at lavere pH bidrar til at sukkeret lettere slår følge med skyllevannet gjennom maltsengen? Spekulasjoner, altså

Unraveling the Impact: How does pH affect viscosity and gelation?

Explore the intricate correlation between pH and viscosity/gelation. Our detailed guide elucidates how pH affects viscosity and gelation with real-life applications.

www.capecrystalbrands.com

 

[Finn Berger]

Spennende! For høy pH i skyllevannet kan jo føre til å trekke ut tanniner, blant annet. Kanskje andre ting også? Kjenner heller ikke til at det skulle til økt effektivitet, men fant en spennende artikkel om hvordan pH-justeringer brukes for å påvirke viskositet og oppløsning i væsker. Kan det være at lavere pH bidrar til at sukkeret lettere slår følge med skyllevannet gjennom maltsengen? Spekulasjoner, altså

Unraveling the Impact: How does pH affect viscosity and gelation?

Explore the intricate correlation between pH and viscosity/gelation. Our detailed guide elucidates how pH affects viscosity and gelation with real-life applications.

www.capecrystalbrands.com

Skal ikke si at det ikke kan være en slik effekt, men jeg trur utslaget ville være veldig marginalt. Jeg har i alle fall ikke sett det omtalt noe sted. Det som kan gelatiniseres i mesken - stivelsen - er vel forlengst gelatinisert når vi kommer til skyllinga?

Hva du skyller med, ser ut til å ha lita betydning for effektiviteten. For den sakens skyld kan du visst godt skylle med kaldt vann. (Jeg skylte med lunkent en gang, uten at det endra på utbyttet i forhold til hva jeg forventa.)