Norsk historisk (korrekt,) humle ?

vihalvor

Norbrygg-medlem
Hei .. forsøker å finne tilbake til mer historiske ingredienser og ser at humle med all sannsynlighet har vært både dyrket og brukt før 1300 tallet. Men jeg sliter med å finne HVILKEN humle det kan ha vært snakk om.
Lite sannsynlighet for at det er Citra, men tipper større sannsynlighet for at der er eb tysk /europeisk avart ....

Er det noen som har noen gode alternativ, som helst da har dokumenterbar dyrking hinsides langt tilbake i historien ?
 
Jeg vil tru at det er temmelig usikkert om humle blei brukt i øl for 1000 år sida eller lenger tilbake. Humle, som er i slekt med hamp, hadde mange andre bruksområder; som materiale for reip (lange sterke fibre), som fargestoff, som garvestoff. Så at det var viktig å beskytte humleforekomstene på en eiendom (det var vel ikke sikkert at det var snakk om dyrka humle), trenger ikke å komme av at den blei brukt til ølbrygging. Og om den blei brukt, var det antakelig som smakshumle, ikke for å gi bitterhet og holdbarhet til ølet. Man lagde nok antakelig råøl, ikke øl som blei kokt lenge slik en må for å oppnå bitterhet og holdbarhet.

Den første som skriver om humle brukt i øl på den moderne måten, er Hildegard von Bingen, omkring 1150. Og mot slutten av 1200-tallet var humlebehandla øl blitt en viktig handelsvare i Nord-Tyskland. Og da er det rimelig at denne måten å brygge på, også var blitt kjent i Norge.
 
Jeg vil tru at det er temmelig usikkert om humle blei brukt i øl for 1000 år sida eller lenger tilbake. Humle, som er i slekt med hamp, hadde mange andre bruksområder; som materiale for reip (lange sterke fibre), som fargestoff, som garvestoff. Så at det var viktig å beskytte humleforekomstene på en eiendom (det var vel ikke sikkert at det var snakk om dyrka humle), trenger ikke å komme av at den blei brukt til ølbrygging. Og om den blei brukt, var det antakelig som smakshumle, ikke for å gi bitterhet og holdbarhet til ølet. Man lagde nok antakelig råøl, ikke øl som blei kokt lenge slik en må for å oppnå bitterhet og holdbarhet.

Den første som skriver om humle brukt i øl på den moderne måten, er Hildegard von Bingen, omkring 1150. Og mot slutten av 1200-tallet var humlebehandla øl blitt en viktig handelsvare i Nord-Tyskland. Og da er det rimelig at denne måten å brygge på, også var blitt kjent i Norge.
Ja det er nok riktig, og det er litt der jeg ønsker å se mot ... spørsmålet er om der er kommersielle humler i dag som er odlet FOR historisk korrekthet, og om så - hvilke kan det være ?
Jeg har kontaktet NIBIO slik det er nevnt i tråden her, men enn så lenge ikke fått svar ...
 
Ja det er nok riktig, og det er litt der jeg ønsker å se mot ... spørsmålet er om der er kommersielle humler i dag som er odlet FOR historisk korrekthet, og om så - hvilke kan det være ?
Jeg har kontaktet NIBIO slik det er nevnt i tråden her, men enn så lenge ikke fått svar ...
Vi vet ikke, og kommer sannsynligvis aldri til å få vite, hva råvarer smakte for 1000 år siden. Det er vanskelig nok å få god informasjon om hvordan man kan gjenskape oppskrifter som er 100 år gamle.
 
Ja det er nok riktig, og det er litt der jeg ønsker å se mot ... spørsmålet er om der er kommersielle humler i dag som er odlet FOR historisk korrekthet, og om så - hvilke kan det være ?
Jeg har kontaktet NIBIO slik det er nevnt i tråden her, men enn så lenge ikke fått svar ...
Historisk korrekthet er nok et meningsløst begrep her. Som @gustavf sier, er det ikke mulig å vite hvilke humler som blei brukt - med mindre man kan finne inntørka rester av øl på arkelologisk materiale som har humle som det er mulig å utvinne DNA av. Men sjøl da aner du ikke hvordan humla blei brukt.

Å rekonstruere historiske øl er et særdeles ressurskrevende arbeid. Sjekk litt hva Ron Pattinson - engelsk ølhistoriker - har gjort, i samarbeid med malterier og bryggere. Og forsøkene går ikke lenger tilbake enn til seint på 1800-tallet.

De fleste humletypene vi bruker nå, har aldri eksistert i naturen. De er resultatet av systematiske krysninger. Noen klassikere - f.eks. de tyske "edelhumlene" - er såkalte "landraser", dvs. at de er ville planter som på et tidspunkt er blitt plukka ut og domestisert. Men antakelig har de også endra seg i løpet av den lange perioden de har vært dyrka. Og de går definitivt ikke tilbake til middeladeren.
 
Tilbake
Topp