Nybegynner på brygging av øl med FWK

Hei

Jeg er nykommer på dette forumet og tar i mot alle tips og råd.

Jeg har forsøkt meg på brygging av Fresh Wort Kit Belgisk Blond og håper at den er klar noe før jul.
Istedenfor medfølgende gjær SafAle BE-256 har jeg valgt SafAle BE-134 Belgisk Saison da Saisonøl skal passe til rakfisk.
Er det noen som har prøvd noe lignende eller har noen tanker om dette?

Dette ble satt for 4 dager siden i 25l gjæringskar og jeg har klart å holde temperatur på ca 21 grader i bunn av kar og underkant av 20 grader i toppen målt med IR-termometer. Bør jeg forsøke å få temperaturen ned, opp eller virker det som en akseptabel temperatur under gjæring?
Nå er det ca. 25 sekunder mellom plopping i gjærlås. Jeg synes utgjæring har gått fort i forhold til tidligere brygging av ingefærøl, cider og vin.

Jeg målte ikke OG i starten da jeg regner med at den holder ca hva som loves i veiledning. Jeg skal måle før tapping på flasker for å beregne alkoholinnhold.
 
BE-134 er en fantastisk og kjapp gjær. Har du klart å holde temperaturen rundt 20-21 i karet så blir dette riktig godt.

Dersom du ønsker flere fruktige estere kan du nok la temperaturen stige litt de neste dagene. Det står masse om gjæren i en av de mest legendariske trådene på forumet.


Men hva var OG på ølet? Gjæren spiser rubbel og bit av sukker. Vær også oppmerksom på at den er diastaticus, slik at du tar forholdsregler ved tapping for å sikre at du ikke får samme utgjæring i andre øl senere.
 
Hei

Jeg er nykommer på dette forumet og tar i mot alle tips og råd.

Jeg har forsøkt meg på brygging av Fresh Wort Kit Belgisk Blond og håper at den er klar noe før jul.
Istedenfor medfølgende gjær SafAle BE-256 har jeg valgt SafAle BE-134 Belgisk Saison da Saisonøl skal passe til rakfisk.
Er det noen som har prøvd noe lignende eller har noen tanker om dette?

Dette ble satt for 4 dager siden i 25l gjæringskar og jeg har klart å holde temperatur på ca 21 grader i bunn av kar og underkant av 20 grader i toppen målt med IR-termometer. Bør jeg forsøke å få temperaturen ned, opp eller virker det som en akseptabel temperatur under gjæring?
Nå er det ca. 25 sekunder mellom plopping i gjærlås. Jeg synes utgjæring har gått fort i forhold til tidligere brygging av ingefærøl, cider og vin.

Jeg målte ikke OG i starten da jeg regner med at den holder ca hva som loves i veiledning. Jeg skal måle før tapping på flasker for å beregne alkoholinnhold.
Den gjæren er rask og brutal, regn med at det blir noe mer alkohol i brygget enn forventet. Gjæringskaret ditt må også få seg en solid vask, den gjæren inneholder diastecus-bakterien som spiser det meste av sukkeret i vørteren. Hvis det er rester igjen av den blir alt ølet du setter på det gjæringsfatet til saison. Anbefaler så høy temp du har mulighet til på vaskevannet og en solid mengde pbw eller lignende, så må du vaske. Lenge.

Alternativt har du nå skaffet deg gjæringsfat forbeholdt saison.

Du må gjerne la tempen stige litt, den gjæren tåler ganske høye gjæringstemperatur. Du gjorde det lurt i å holde tempen i sjakk i begynnelsen av gjæringen, da slipper du unna en del fusel som kan gi en overveldende smak på brygget. Min praksis på denne gjæren er ca 3 dager på 20c, til stormgjøringen avtar, så sakte stigning til 24c. Pleier å være helt utgjæret etter 10 dager, men det kan selvfølgelig avhenge av forholdene.
 
Håper jo selvfølgelig på at dette blir vellykket!

Ser av beskrivelsen at BE-256 og BE-134 er ganske så forskjellige gjærtyper, så er spent på resultatet.

Fra Bryggeland sin hjemmeside:
BE-134: La ølet gjære varmt (24–26 °C) for mer fruktighet, eller kjøligere (18–20 °C) for renere krydderpreg.

Jeg heller da kanskje mot å skru opp temperaturen litt?


I følge veiledning som fulgte med er det oppgitt estimerte verdier:
Alc: 5,9%
OG: 1.050
FG: 1.005
IBU: 17
EBC: 8

Jeg regner med at dette kan endre seg noe med annen type gjær enn hva som fulgte med?
Med tanke på beregnet OG valgte jeg å stole på det for å redusere oksygentilgangen før jeg la på lokket på karet.

Videre står det:
Gjæringstemperatur 20 grader
Ant. dager for utgjøring 14 dager (usikker på om det står for antall dager eller antatt dager :) )
Anbefalt modningstid 2 uker
Karb.suker ved flasking 6g pr liter (tenkte å forsøke karboneringsdrops istedenfor sukkerlake for å unngå oksygen. Får se om den må stikkes om pga bunnfall, da blir det nok sukkerlake) Hva anbefales her?


Diasticus har jeg aldri hørt om.
Er det fare for smitting ved for dårlig rengjort utstyr eller kan den være igjen gjærsporer i rommet også?
 
Håper jo selvfølgelig på at dette blir vellykket!
Utfra hva du forteller hadde jeg ikke gjort noe annerledes.
Fra Bryggeland sin hjemmeside:
BE-134: La ølet gjære varmt (24–26 °C) for mer fruktighet, eller kjøligere (18–20 °C) for renere krydderpreg.

Jeg heller da kanskje mot å skru opp temperaturen litt?
Beskrivelsen stemmer bra den, om du vil ha litt mer fruktighet kan du øke temperaturen f.eks. 1 grad per dag til du når 25 grader.

I følge veiledning som fulgte med er det oppgitt estimerte verdier:
Alc: 5,9%
OG: 1.050
FG: 1.005
IBU: 17
EBC: 8
OG stemmer sikkert.
Dersom ølet gjærer ned til 1.000 blir det 6,6% perfekt til Saison det.
1000015766.jpg

Jeg regner med at dette kan endre seg noe med annen type gjær enn hva som fulgte med?
Med tanke på beregnet OG valgte jeg å stole på det for å redusere oksygentilgangen før jeg la på lokket på karet.
Dersom du har hydrometer kunne du tappet en prøve gjennom krana. Anbefaler uansett hydrometer, men prøv å unngå det de har på Europris. Alla France er bra og ikke så dyrt. Plutselig dukker det opp billigere under Black Friday.
Videre står det:
Gjæringstemperatur 20 grader
Ant. dager for utgjøring 14 dager (usikker på om det står for antall dager eller antatt dager :) )
Anbefalt modningstid 2 uker
La det stå 14 dager det tåler det fint. Selv om FG er nådd rydder gjæren litt i andre usmaker som har kommet.

Karb.suker ved flasking 6g pr liter (tenkte å forsøke karboneringsdrops istedenfor sukkerlake for å unngå oksygen. Får se om den må stikkes om pga bunnfall, da blir det nok sukkerlake) Hva anbefales her?
Ingen grunn til å betale for dyre karboneringsdrops. Bruk heller vanlige sukkerbiter fra butikken. Disse veier 2g stk. Bruk 1 i 0,33 og 2 stk i 0,5.

Uavhengig av bunnfall er det ingen grunn til å stikke om, lar du ølet stå i 14 dager legger gjærkaka seg fint i bunn, dersom du må flytte ved tapping løfter du forsiktig. Om du virvler litt av gjærkaka opp lar du bare ølet bunnfelle et par timer.

Diasticus har jeg aldri hørt om.
Er det fare for smitting ved for dårlig rengjort utstyr eller kan den være igjen gjærsporer i rommet også?
Diastaticus er et enzym som noen gjær typer har hvor alt sukker brytes ned til å bli gjærbart. Det ønsker du kun i noen få øl stiler. Det kan være vanskelig å bli kvitt. Jeg har gjort det enkelt ved å ha et eget dedikert gjæringskar til denne gjærtypen, utstyr som er i kontakt med dette ølet er dedikert til diastaticus. Derfor har jeg det kun på flasker og aldri på fat.
 
Det kan være vanskelig å bli kvitt. Jeg har gjort det enkelt ved å ha et eget dedikert gjæringskar til denne gjærtypen, utstyr som er i kontakt med dette ølet er dedikert til diastaticus. Derfor har jeg det kun på flasker og aldri på fat.
Er det så vanskelig å bli kvitt altså? Om jeg putter BE-134 i en fermzilla, så er ikke PBW + Star san godt nok til å ta livet av det? Jeg pleide å gjøre Saison i en brew bucket. Ettersom den ikke gikk inn i kjøleskapet jeg gjærer i ble den litt tilfeldig dedikert til BE-134, men nå har jeg den ikke lenger. Hadde jeg flaks kanskje?
 
Er det så vanskelig å bli kvitt altså? Om jeg putter BE-134 i en fermzilla, så er ikke PBW + Star san godt nok til å ta livet av det? Jeg pleide å gjøre Saison i en brew bucket. Ettersom den ikke gikk inn i kjøleskapet jeg gjærer i ble den litt tilfeldig dedikert til BE-134, men nå har jeg den ikke lenger. Hadde jeg flaks kanskje?
Problemet er vel at noen av de gjærsortene danner en biofilm som kan være ganske kinkig å vaske bort. Hvis du ikke får det helt reint kan det sette igang igjen neste gang det er mat å få, og så blir porteren din en knusktørr stout.
 
Problemet er vel at noen av de gjærsortene danner en biofilm som kan være ganske kinkig å vaske bort. Hvis du ikke får det helt reint kan det sette igang igjen neste gang det er mat å få, og så blir porteren din en knusktørr stout.
Jeg er nysgjerrig på erfaringer spesifikt med BE-134, som jeg planlegger å bruke igjen (og igjen) :)
 
Jeg er nysgjerrig på erfaringer spesifikt med BE-134, som jeg planlegger å bruke igjen (og igjen) :)
Jeg har ingen. Jeg er ikke så glad i saison, men det hadde vært interessant å vite. Det var en slags samletråd om gjær med aktivt diastaticus-gen (er den terminologien riktig, tro?), men husker jeg rett inneholdt den ikke informasjon om hvilke av dem som danna biofilm, og det var vel egentlig det man lurer mest på. Gjær som enkelt nok lar seg vaske bort er jo ikke noe problem, selv om den gjærer helt ut og litt til.
 
Det er egentlig en god ide, å nummerere gjæringskarene og notere seg det. Mye lettere å feilsøke hvis noe skjærer seg.
Ja, alle mine BryggSelv-bøtter har navn :D Starta med det etter å hatt litt for mange infeksjoner. Men slutta på et tidspunkt å loggføre hvilken bøtte som gjæra hvilket øl. Nå har jeg kun ett gjæringskar og maks én gjæring gående, så da er det litt lettere å ha oversikt.
 
Har heller ikke hatt problemer med påfølgende batcher etter BE-134. Vasker ståltanken med oppvaskkost og svamp med mildt zalovann, skyller godt, lar renne av og lufttørke. Mister alle flater med en trykkanne med starsanblanding rett før tapping.
 
Har heller ikke hatt problemer med påfølgende batcher etter BE-134. Vasker ståltanken med oppvaskkost og svamp med mildt zalovann, skyller godt, lar renne av og lufttørke. Mister alle flater med en trykkanne med starsanblanding rett før tapping.
Jeg har heller aldri hatt problemer med kontaniering etter be-134, men har da hatt litt natige rutiner på vask etterpå. Men hvis zalo er nok er vel hele problemet overdrevet?
 
Men hvis zalo er nok er vel hele problemet overdrevet?
Zalo er mye bedre enn mye anna for å fjerne biofilm. Problemet med PBW er at man må helst ha 50C+ for at det skal være mest effektivt. Jeg har ei sprayflaske med ganske tynn blanding. PBW bruker jeg til Brewtoolsen når jeg skal sirkulere gjennom pumpa, slanger og kjøleren.
 
Tilbake
Topp