På nybegynnerkurs hos Kristianiastudentenes håndbryggerlaug

Det var med en pirrende følelse av spenning og nostalgi jeg stod og ventet i aulaen på Chateau Neuf. Jeg hadde sikret meg den siste plassen på håndbrygger-kurset til Kristianiastudentenes håndbryggelaug og nå for tankene nesten 20 år tilbake i tid. Pappa hadde nettopp vært i USA og hadde med seg en pose som inneholdt noen tørre grønne blomster,  humle sa han,  han hadde tatt de med til en kamerat som drev med hjemmebrygging. -- Var det ikke utrolig at man kunne lage øl av noe sånt? Jo, jeg var forsåvidt enig i det, selv om begynnelsen på min karriere som øldrikker ennå var noen år unna, forstod jeg at det var noe spesielt ved det å lage eget øl.

Noen dager senere dukket det opp en skjeggete jovial langhåret kar som hentet posen. Men først, åpnet han den, stakk nesen nedi, luktet godt og lenge på humlen før fikk et drømmende drag over ansiktet. -- kanskje tenkte han på alt det gode ølet han skulle lage? Hvem vet, jeg hørte aldri noe mer til hjemmebryggeren, men inntrykket hadde satt seg; det var noe magisk ved innholdet av den posen.

Om det var humlens magi eller ren flaks som gjorde at jeg kom over kurset i brygging dagen før kurset skulle holdes, er uvisst. Mimrestunden ble uansett avbrutt da representantene fra lauget kom, holdt et kort opprop og viste oss vei ned i de dype mørke kjellerne på Chateau Neuf, studentenes uinntakelige festning på Majorstua. (Ok, en hvit løgn, lauget brygger faktisk i tredje etasje, tro det den som vil...)

Hvis man skal beskrive bryggeriet, i tredje etasje, på en fullgod måte kommer man ikke utenom verkstedet til Reodor Felgen eller tilholdsstedet til Magica fra Tryll. Gjæringskar boblet og sydet i takt med magnetvisper som spant gjærslurryer rundt i små dragsug, modifiserte temperaturregulerte kjøleskap, overrislingsanlegg samt en rekke hjemmelagde duppe-dingser satt sammen i sann hjemmebrygger-ånd, lot det ikke være noen tvil; håndbrygging er en sport for kreative sjeler.

Det observante øye kunne også gledelig observere kassevis av øl på både flaske og i fat, noe vi heldigvis skulle nyte godt av senere i kurset, men først måtte vi komme igang med å koke vann og male opp malt, det var tross alt et omfattende program vi skulle igjennom.

Et par stive skuldre senere (det var et par kg malt som skulle knuses)  ble den første smaksprøven skjenket i glassene. Det var en amerikansk ale med en flott rødlig farge som åpnet med en herlig blomstrete aroma som effektivt jagde bort minusgrader, snø, sludd og dårlig vær, og byttet vinteren bort med en deilig aroma av blomster sol og glede. Bitterhumlen gjorde seg gjeldene mot slutten var rund og herlig avbalansert; ikke helt som en kraftig IPA hvor man kan føler at bitterheten skriker som vekkerklokka på en tidlig mandagsmorgen, mer som en rolig oppvåkning en søndag med en søt pike ved siden av seg, nydelig.

Da vannet var ferdig hadde kokt stod meskingen for tur, vi hadde ennå ikke fått noen teoretisk innføring om bryggekunsten, men kunne observere hvor nøyaktige gutta fra lauget var når de bestemte temperaturen til vannet. Her ble ingenting overlatt til tilfeldighetene, matematiske formler ble tatt til bruk, ja selv vannets struktur ble endret for å få frem de riktige egenskapene til porteren vi skulle lage.

Mens meskingen var igang, fikk vi et foredrag om ølbryggingens ABC, her ble alt fra humle, temperatur, gjær, renslighet og ulike maltsorter grundig gjennomgått, det hele pakket inn med spennende anekdoter servert av noen meget kunnskapsrike foredragsholdere. Og hvis det er noen som lurer på hva slags øl som ble servert til teoridelen? Så, ble det konsumert en nydelig Belgisk Wit med appelsinskall og koriander, en mildt sagt himmelsk smaksopplevelse for en som er vant å drikke Ringes og Seidel...

Da mesking og overrisling var ferdig stod koking og humling for tur, lauget hadde en artig løsning på kokekar, de hadde hentet varmeelementene fra et par vannkokere og skrudd dem fast i en plasttønne, tok ikke lang tid før vørteret fosskokte og de forskjellige humlesortene ble veid og tilsatt i riktige tidsintervaller. Men, nå begynte også alvoret, stemningen ble snudd, vørteren skulle kjøles, og fra nå av hersket renhetens regime. Alt som kulle i direkte eller indirekte kontakt med vørteren og senere ølet måtte gjennom en grundig desinfisering, her var kursholderne veldig klare på at dette stadiet var det ikke rom for feil.

Jeg tror det gikk bra, etter at gjæren ble helt i vørteren og lokket på gjæringsdunken satt på, ble ihvertfall glassene fylt på med mørk deilig øl. Jeg gjorde meg klart til et møte med ristede undertoner samt asfalt og lakris, men ble mildt sagt overrumplet av en fruktig aromatisk ale, svart øl som smakte lyst, fantastisk. Men kvelden stoppet ikke der, først skulle vi lære flaskingens edle kunst. Med hønsenetting, oppbevaringsbokser fra IKEA og ølflasker snudd opp ned i ølkassene gikk desinfeksjonen av flaskene lekende lett. Helling og korking var heller ikke noe problem når man er mange, så kurset nærmet seg slutten.  Men først var det noen som lurte på om vi kunne få én øl til, selvsagt, men hvilket øl ville vi ha? For meg var var svaret enkelt, jeg var hypp på en ny date med frøkna fra det første glasset og bestilte påfyll av den amerikanske ale' en. Og for å gjøre en lang historie kort, var det en meget fornøyd kar som tok siste banen hjem.. ;)

Kort oppsummert: Et meget bra og inspirerende kurs som dekker stort sett alle aspekter en vordene håndbrygger trenger for å komme igang med sine første brygg. Underskrevne har ihvertfall satt to brygg i etterkant av kurset (ekstrakt riktignok) men kommer til å oppgradere til maltbrygging så snart tid og finanser tillater det. En knallbra innføring i en ny hobby!

   
 
Topp