Reinhard10
Norbrygg-medlem
La Chouffe er etter min mening en av de beste belgiske blondinene. Tørrere enn Leffe. Wlp 550 skal ha sin opprinnelse i Achouffe bryggeriet https://chouffe.com.
Spørsmål ang Munich versjoner til en Leffe Blonde
- Trådstarter Per Berge
- Startdato
Reinhard10
Norbrygg-medlem
sikkert riktig.
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Candi sirup har ei stor samling kloneoppskrifter. Hvor nære de er fasit har jeg ingen formening om https://www.candisyrup.com/recipes.html
Kold Brygg
Moderator
Means brew på youtube har sett på ingredienser i prisvinnende oppskrifter.
Premierte Belgisk Blonde i NM
2020 T58 https://konkurranse.norbrygg.no/recipe/774956
2019 WLP500
2018 WY3522
2017 WLP530
Finn Berger
Moderator
I Brew Like a Monk av Stan Hieronymus står det bare "house yeast", så den er antakelig ikke tilgjengelig.
Leffe er noe av det jæveligste jeg kan tenke meg - ikke at det er så interessant, da, men det kjennes godt å si det
- men skulle jeg prøve meg, trur jeg jeg ville gått for WLP530 (eller en annen variant av Westmalle-gjæren). Den er mindre fenolsk enn Chimay-gjæren.
Sist redigert:
Hva menes med "fenolsk" ?I Brew Like a Monk av Stan Hieronymus står det bare "house yeast", så den er antakelig ikke tilgjengelig.
Leffe er noe av det jæveligste jeg kan tenke meg - ikke at det er så interessant, da, men det kjennes godt å si det
Finn Berger
Moderator
Du finner et godt svar her: https://beerandbrewing.com/dictionary/9Z95BHQHMb/
Noen fenoler er ønskelige i noen typer øl. 4-vinyl guaiacol gir nelliksmaken i weissbier, og går igjen i belgiske øl, også, gjerne sammen med pepper-noter og andre kryddere. De ubehagelige fenolene, som f.eks. plastikk, plaster og røyk, er alltid usmaker (bortsett fra røyk i røykøl, da).
Norbryggs definisjon av belgisk blond sier at aromaen skal ha "Tydelig til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede (f.eks. nellik, pepper, koriander og kardemomme), marsipanaktige, syrlige med mer."
Noen gjærtyper er POF (phenolic off-flavor)-positive, dvs. at de er produserer vinyl-fenoler. Produsentene oppgir dette på dataarket. All gjær i naturen er POF-positive, fordi fenolene, som er giftige, er forsvarsmekanismer mot konkurrerende organismer. De domestiserte gjærtypene - de fleste av de vi bruker - som ikke er POF-positive, vil ikke klare seg i naturen, fordi vi har avlet vekk denne egenskapen.
Fenoler i øl produseres ikke bare av gjær, de kommer også fra malt og humle, som f.eks. tanniner, som vi må ha noe av for at ølet skal smake øl, men som vi ikke skal ha for mye av, heller, for da blir ølet astringent.
Westmallegjæren (WLP530, Imperial B48) er POF-positiv, men produserer likevel nokså moderate mengder fenoler. Jeg tenker på den som "snillere" enn f.eks. Chimay-gjæren (WLP500, Lallemand Abbaye). Men det avhenger mye av gjæringstemperaturen. På høyere temperaturer kan den også lage kraftige smaker.
Når belgisk øl smaker "belgisk", er det pga. fenolene. Belgierne har altså ikke domestisert gjæren like hardt som bryggere mange andre steder. Det viser seg også i at de stort sett flokkulerer dårlig, som villgjær.
Sist redigert:
Brygga denna her nå før helga. Hadde blingsa på koketid og forholdt meg til 60 min mens den sku koke i 90. Dermed sto jeg i spagaten mtp humleprofil. Hjort er Hjort tenkte jeg og dro opp humlefiltere og lot den koke uten de siste 30 min. Det bli nok langt ifra non Leffe clone men som en kompis si, øl bli det så lenge det gjære
Finn Berger
Moderator
Det skulle vel gå omtrent like rundt, det der, trur jeg.Brygga denna her nå før helga. Hadde blingsa på koketid og forholdt meg til 60 min mens den sku koke i 90. Dermed sto jeg i spagaten mtp humleprofil. Hjort er Hjort tenkte jeg og dro opp humlefiltere og lot den koke uten de siste 30 min. Det bli nok langt ifra non Leffe clone men som en kompis si, øl bli det så lenge det gjære
Forøvrig mener jeg det har lite for seg å koke 90 minutter - i alle fall hvis en trur det påvirker mengden DMS en får i ølet. Men det kan kanskje påvirke smaken noe, sida du får utvikla mer av noen smaksstoffer (pga. maillerdreaksjoner) gjennom lenger koking. Antakelig spiller det liten rolle.
Jeg vil ikke anbefale å trixe for mye med denne. Den kommer trolig til å bli ørlite annerledes, men ikke nødvendigvis 'dårligere'. 30 min kok av hele mesken vil kun i begrenset grad gi maillerd med mindre du fosskoker.
Men ... Trix...
Og når tenker jeg mens jeg skriver.
Dersom man tapper ut en liter i gryte, og koker ned til en tykk(ere) masse vil man få maillerd effekten, men hva vil det gjøre med bitterheten? Den vil trolig øke noe, men med kun en liter, bør det ikke utgjøre så mye - eller ??
Og kan dette benyttes som del av Short and Shoddy
Hovedtese: koke litt vørter hardt/mye vs. koke hele vørteren lenge
I stedet for å koke hele brygget i to timer for å oppnå maillerd, kan man..
Koke hele vørteren i 30-45min. Ta ut 1 liter ved kokestart og koker i mindre gryte på høy varme - også i 30-45 min
Dette blir en avart av dekoksjonsmesking, men du gjør det i kok i stedet for i mesk.
Finn Berger
Moderator
Jeg gjorde det der en gang. Jeg batch sparger, så jeg tok hele den første delen, som da har ganske høy sukkerkonsentrasjon, og kokte inn til sirup. Så vanna jeg ut igjen.
Ølet blei litt mørkere enn det ellers ville blitt, men var egentlig ikke særlig spesielt. Det hadde i alle fall ikke fått tilført noe som gjorde det bedre. Jeg så - og ser - absolutt ingen grunn til å gjenta eksperimentet. Det jeg gjorde var jo egentlig ganske ekstremt - og sjøl da hadde det liten effekt.
Fosskoking gjør ikke så mye fra eller til, trur jeg. Jeg er skeptisk til at det dannes særlige mengder maillardprodukter under koking - med mindre du på en eller annen måte oppnår veldig mye høyere temperatur lokalt. Teoretisk skal det i alle fall veldig lang tid på 100 grader for at du skal få effekt.
Det underbygger første del av min post. Det at Per 'mistet' 30 min kok har trolig svært liten effekt ...
