West Yorkshire Ale (1469)

Oppdaget at jeg hadde bestillt feil gjær da Wyeast West Yorkshire Ale kom hjem i posten i stedet for Northwest Ale. Blei heldig vis noe med West  ;D :bank2:

Jeg lurer på om noen har noe erfaring med denne gjæren, og om det er går greit å gjære den på 15-16 grader (da jeg har et rom med den tempen tilgjengelig) selv om det står 18-22 grader i spesifikasjonene?

På forhånd, hertelig takk :biersmile:
 
Når gjæringen avtar vil temperaturen derimot raskt synke, og med en godt flokkulerende gjær kan det hende du bør sette ølet varmere mot slutten av gjæringen for at det skal gjære helt ut.
 
Wyeast 1469 har etter sigende opphav hos Timothy Taylor, sådet er i alle fall en svært god gjær til engelsk øl. Høyflokkulent og med utgjæring nokså lik Wyeast 1968. Jeg ville definitivt ha gjort som Kjetil sier og passet på at temperaturen ikke er for lav når gjæringsaktiviteten roer seg. En del engelske gjærtyper produserer også en del diacetyl, og dette får du ryddet bedre opp i dersom temperaturen ikke synker for mye for tidlig.
 
Jeg har for vane å avslutte 2-3 grader varmere enn jeg starter, så den er grei. Men takk for tips og fin info:)
 
Leser om nord-engelsk gjær, og da i sær gjær fra Yorkshire i BYO British Real Ale på side 26:
"Without going too deeply into technicalities, Northern yeast does not particularly enjoy making alcohol an needs frequent rousing to maintain fermentation - every few hours the yeast head needs to be stirred back into the wort and aerated. As a consequense it produces copious amounts of surplus yeast"

Noen som har noe å si om dette? Jeg brygget en bitter i går med 1469 og antar at denne går inn i den beskrevne kategorien. Jeg har levd i den tro at ølet blir ødelagt om man rister på dunken etter at det har begynt å gjære. Tar jeg feil?
 
Det er en sannhet med modifikasjoner. En del bryggerier i Yorkshire brukte i sin tid et spesielt system som sørget for å agitere og lufte underveis i gjæringen. Dette ga typisk ganske høye diacetylveridier i ølet. Jag hadde luftet vørteren godt ved ptiching og deretter latt ølet være i fred, men skrudd temperaturen litt opp mot slutten av den aktive gjæringen.
 
Da har jeg akkurat slått neven hardt i ei pakke med 1469 og lagt den til esing. Håper den våkner; den er produsert i juni. Det er innafor, men du veit aldri ... .

Tenkte jeg skulle prøve en dark mild først, og så Gordon Strongs Landlord Tribute (s.101i Modern Homebrew Recipes), en bitter på 5%.

Dette er vel ikke blant de gjærene som er mest brukt. Er det noen som har erfaringer med den?
 
Sist redigert:
Da har jeg akkurat slått neven hardt i ei pakke med 1469 og lagt den til Håper den våkner; den er produsert i juni. Det er innafor, men du veit aldri ... .

Tenkte jeg skulle prøve en dark mild først, og så Gordon Strongs Landlord Tribute (s.101i Modern Homebrew Recipes), en bitter på 5%.

Dette er vel ikke blant de gjærene som er mest brukt. Er det noen som har erfaringer med den?
Aldri prøvd, men den hørtes jo veldig spennende ut.
 
Aldri prøvd, men den hørtes jo veldig spennende ut.

Jeg har googla litt, og den skal, om alt går som det skal, gi veldig gode steinfrukt-estere (kirsebær, aprikos). Den oppfører seg gjerne litt eksentrisk under gjæringa, ikke ulikt wlp023 Burton ale, som jeg testa ut tidligere i år, så en utblåsningsslange er nok ikke så dumt. Den skal være en fin topphøster.

Utgjæringa er omtrent som wyeast 1318, sies det, og du skal passe på å "slå ned" gjæren om den går litt treigt. Det er en gjær som har vært brukt med burton unions, der gjæren hele tida resirkuleres, så det virker rimelig. Jeg har ingen kvaler med å riste dunken underveis, så det går nok greit.

Det jeg er usikker på, er gjæringstemperatur. Jeg tror den skal tåle høye temperaturer (22-23 grader) greit. Wyeast sier 18-22 grader er ideelt. Jeg er livredd fusel, men vil gjerne ha de gode esterne her.
 
Jeg har googla litt, og den skal, om alt går som det skal, gi veldig gode steinfrukt-estere (kirsebær, aprikos). Den oppfører seg gjerne litt eksentrisk under gjæringa, ikke ulikt wlp023 Burton ale, som jeg testa ut tidligere i år, så en utblåsningsslange er nok ikke så dumt. Den skal være en fin topphøster.

Utgjæringa er omtrent som wyeast 1318, sies det, og du skal passe på å "slå ned" gjæren om den går litt treigt. Det er en gjær som har vært brukt med burton unions, der gjæren hele tida resirkuleres, så det virker rimelig. Jeg har ingen kvaler med å riste dunken underveis, så det går nok greit.

Det jeg er usikker på, er gjæringstemperatur. Jeg tror den skal tåle høye temperaturer (22-23 grader) greit. Wyeast sier 18-22 grader er ideelt. Jeg er livredd fusel, men vil gjerne ha de gode esterne her.
Hvor god kontroll har du egentlig på temperaturen i oppsettet ditt? Jeg måler jo temperaturen i bøtta kontinuerlig med oppsettet til Morten (temploggen.no), og siste brygg med Imperial Pub var utrolig vanskelig å holde kontroll på. Temperaturen skøyt i været på noen få timer, selvsagt om natta mens jeg sov. Gikk fra stødige 19 i et lett oppvarma kjellerrom til 21 på nulltid og var på god vei videre før jeg fikk kobla på kjølinga og holdt det nede. Den kunne blitt veldig varm hvis den hadde fått gå fritt, tror jeg, selv om rommet bare holdt 16 grader.
 
Hvor god kontroll har du egentlig på temperaturen i oppsettet ditt? Jeg måler jo temperaturen i bøtta kontinuerlig med oppsettet til Morten (temploggen.no), og siste brygg med Imperial Pub var utrolig vanskelig å holde kontroll på. Temperaturen skøyt i været på noen få timer, selvsagt om natta mens jeg sov. Gikk fra stødige 19 i et lett oppvarma kjellerrom til 21 på nulltid og var på god vei videre før jeg fikk kobla på kjølinga og holdt det nede. Den kunne blitt veldig varm hvis den hadde fått gå fritt, tror jeg, selv om rommet bare holdt 16 grader.

Stort sett god kontroll, men jeg har mange muligheter. Kaldt gulv hjelper veldig når det gjelder å holde en stabil temperatur. Det virker i alle fall sånn.

Det var en gang i sommer jeg opplevde at et brygg kom ut av kontroll. Jeg gjorde nok en feilvurdering, og dermed skjøt svinepelsen godt forbi målet, og havna på 23 grader. Det blei ikke helt bra.
 
Stort sett god kontroll, men jeg har mange muligheter. Kaldt gulv hjelper veldig når det gjelder å holde en stabil temperatur. Det virker i alle fall sånn.

Det var en gang i sommer jeg opplevde at et brygg kom ut av kontroll. Jeg gjorde nok en feilvurdering, og dermed skjøt svinepelsen godt forbi målet, og havna på 23 grader. Det blei ikke helt bra.
Ja, det som overraska meg her var hvor brått den skøyt fart, fra å ha liggi stødig på 19 grader (og kaldere enn det ville jeg jo ikke ha den) til å brått være på god vei forbi 21. Så lenge utviklinga går jevnt er det jo stort sett greit å forutse hvordan det blir og når man må sette inn tiltak.
 
Nå var jo dette en digresjon, tanken var å spekulere i hvilke marginer du må gi deg sjøl for å sikre at du ikke går i fusel-fella.
 
Tilbake
Topp