Finn Berger
Moderator
Jeg mener du skal bruke det begge steder. Det produseres jo en masse nye gjærceller i det brygget du setter, og de trenger trenger næring for å vokse seg store og sterke, de også
.
Whitelabs - Updated homebrew packaging
- Trådstarter msevland
- Startdato
Jeg mener du skal bruke det begge steder. Det produseres jo en masse nye gjærceller i det brygget du setter, og de trenger trenger næring for å vokse seg store og sterke, de også
.
cjohansen
Norbrygg-medlem
Tipper at frisk gjær dyrket og pakket på en lab har noe bedre forutsetninger enn noe greier du henta i bunnen av gjæringskaret ditt etter å ha laget øl
en gjærcelle er definitivt ikke en gjærcelle, den kan være død, mutert, ved god/dårlig helse, osv. Husker ikke alle detaljene, men boka anbefales
Finn Berger
Moderator
Tipper at frisk gjær dyrket og pakket på en lab har noe bedre forutsetninger enn noe greier du henta i bunnen av gjæringskaret ditt etter å ha laget øl
+1
Det er med gjærceller som med folk. Det er klart at de som har vært grundig marinert i alkohol i lengre tid, og har måttet jobbe hardt for levebrødet, har langt lavere forventet levealder enn dem som har hatt ett optimalt lett liv, og blitt støttet og oppmunrtret på alle måter. Boligforholdene er vel ikke helt sammenlignbare mellom de to, heller. En trekkfull og usanitær leilighet vs en moderne luksusvilla?
Jeg vil tro at det nærmeste vi kommer kjøpegjæren, er topphøstet gjær? (Jeg har et brygg på kok nå som jeg skal tilsette gjær jeg har topphøstet i dag - wlp028 - og det er nesten så jeg synes det er ille å ikke spare den
.)
Jeg har selv hatt gjær i kjøleskapet i 6 mnd som har funket fint. Lager alltid ny starter før bruk
cjohansen
Norbrygg-medlem
Leste mer om dette igår. Anbefalingen er å bruke gjæren innen en uke etter høsting, og anse to uker som maks. Etter fire uker er "viability" kun 50%, og de mener at man ikke bør pitche under 90% viability.
Du kan lage starter, men om jeg forstår boka rett så øker sjansen for mutasjoner når du dyrker opp gammel og sliten gjær. I tillegg til at sjansen for infeksjon øker jo lenger du venter.
Oppbevaring er én ting, hvordan og når gjæren ble høstet spiller også inn.
Dette betyr selvfølgelig ikke at du ikke kan gjøre det annerledes og at det kan lykkes.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Tipper at frisk gjær dyrket og pakket på en lab har noe bedre forutsetninger enn noe greier du henta i bunnen av gjæringskaret ditt etter å ha laget øl
Skjønner at det er døde celler, men det har vel ingen betydning for de cellene som lever.
Skjønner at noen av cellene har mutert, men det har vel ingen betydning for hvor lenge de lever.
God/dårlig helse. Ok, det har noe betydning for holdbarhet (som jo var temaet her).
Men den store forskjellen mellom 10 dager og 180 dager kan vel ikke forklares ut fra helsen på cellene. Så stor forskjell kan det ikke være.
Det er en del myter i bryggerverdenen det kan være verdt å tenke gjennom, selv om opplysningene kommer fra autoriteter på området.
Og som @msevland skriver, å bruke egenhøstet gjær etter 6 mnd går helt fint.
Det skulle ifølge teorien være umulig, men teori er bare teori, og praksis er noe helt annet...
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Og så har vi kveik, som faktisk er gjær, selv om de er noen godt trente rakkarer.
Oppbevares tørket i en gjærkrans eller en einerkvist, hengende på låven, eller tørket og fryst, eller på et norgesglass, eller inntørket i meskegryten, osv, i månedsvis og av og til åresvis.
Og når man vekker det opp i en starter, så kjører den avgårde som bare det.
Overlevert i generasjoner, uten de store (skadelige) mutasjoner.
Jada, jeg vet det er kveik. Men det er bare gjærceller det også (og noen bakterier av og til).
Gjæren er nok en del mer robust enn vi tror (Opplært til å tro kan man kanskje si)
Oppbevares tørket i en gjærkrans eller en einerkvist, hengende på låven, eller tørket og fryst, eller på et norgesglass, eller inntørket i meskegryten, osv, i månedsvis og av og til åresvis.
Og når man vekker det opp i en starter, så kjører den avgårde som bare det.
Overlevert i generasjoner, uten de store (skadelige) mutasjoner.
Jada, jeg vet det er kveik. Men det er bare gjærceller det også (og noen bakterier av og til).
Gjæren er nok en del mer robust enn vi tror (Opplært til å tro kan man kanskje si)
cjohansen
Norbrygg-medlem
Skjønner at det er døde celler, men det har vel ingen betydning for de cellene som lever.
Skjønner at noen av cellene har mutert, men det har vel ingen betydning for hvor lenge de lever.
God/dårlig helse. Ok, det har noe betydning for holdbarhet (som jo var temaet her).
Men den store forskjellen mellom 10 dager og 180 dager kan vel ikke forklares ut fra helsen på cellene. Så stor forskjell kan det ikke være.
Det er en del myter i bryggerverdenen det kan være verdt å tenke gjennom, selv om opplysningene kommer fra autoriteter på området.
Og som @msevland skriver, å bruke egenhøstet gjær etter 6 mnd går helt fint.
Det skulle ifølge teorien være umulig, men teori er bare teori, og praksis er noe helt annet...
Kanskje de levende cellene ikke bryr seg så mye om døde celler, men mange nok av dem øker sjansene for autolyse, og det tipper jeg de som drikker ølet ditt bryr seg med.
Muterte celler kan by på problemer i form av uventet/endret oppførsel (attenuering, esterproduksjon, flokkulering osv). Ikke nødvendigvis et stort problem tidlig, men gjentatt høsting vil forsterke dette.
Er helt enig i at man skal ta visse etablerte sannheter med en klype salt. Men det er forskjell på en etablert myte og resultater fra vitenskapelig forskning som inkluderer mengder med testbrygg og sensoriske tester.
Ingen har sagt at noe ikke er mulig. Jeg har referert til den aktuelle bokens tips for å gi seg selv best mulig utgangspunkt. Om du vil følge det eller ikke er opp til deg. Men det har altså et solid fundament, og er ikke basert på en løs antagelse om at det er "bra greier".
Og at man får til å lage øl på sånn og sånn måte er ikke det samme som at det er en optimal måte å lage øl på, eller at det ølet ble så godt det kunne ha blitt. Det er selvfølgelig mulig at det ble det, men da sannsynligvis på tross av, og ikke på grunn av fremgangsmåten.
Nuvel, en får gjørra som en vil. Jeg ville bare bidra med litt nyervervet kunnskap.
Jeg bruker mine gjærer på ca 10 brygg før de blir kastet. Ikke det at jeg tror det er en magisk grense, det har bare blitt slik. Jeg reduserer faren for kontaminering ved å lage store startere, og sparer 1/3 til neste gjærstarter. Jeg har helt sluttet med bunnhøsting. Det at det fungerer for meg, betyr lite til sammenligning mot 'Yeast'
cjohansen
Norbrygg-medlem
Topphøsting og 5-10 generasjoner anbefales varmt av "Yeast"
