Antioxin

Jeg har brukt det i mesk på alle lyse øl de siste åra. Ikke no negativt å si
Om det funker eller er vanskeligere å si, men det gjør nok det
 
Nå har dere prøvd dette en stund, fungerer det?
Jeg brukte det ei stund, sammen med alt jeg kunne mobilisere av LODO-tiltak - og jeg gjorde det så grundig som praktisk mulig uten å gå til anskaffelse av spesialutstyr - og opplevde ikke at det hadde noen som helst effekt, bortsett fra at det bleket meskeposene mine:).

For å si det enkelt: Dette er ikke snarveien til bedre øl.

Den bestanddelen som muligens kan ha effekt, er Brewtan B. Jeg skal ikke si tvert at det ikke kan ha noe for seg. Experimental Brewing-gutta - Beechum og Conn - kjørte et eksperiment med det, som involverte at flere bryggere testa det, og fikk positive tilbakemeldinger. Men jeg er skeptisk. Og så vidt jeg kan bedømme, etter å ha hørt på podcastene deres ei god stund, er det ikke noe som tyder på at de bruker det. De nevner det i alle fall aldri når de tar opp oppskrifter.
 
Sist redigert:
Antioxidanter brukes jo i "all" næringsproduksjon, så det har vel en effekt.

Jeg bruker det på humlerike øl, men det brygger jeg så lite av at jeg ikke kan uttale meg med erfaring. På en annen side. Jeg bruker også bilbelte uten at jeg hat noen erfaring med at det virker og er nødvendig...
 
I den siste beersmithpodcasten snakker Colin Kaminski om kontroll med oksygen. Han snakker mest om tappefasen, men også en del om meskefasen, og der tar han opp Antioksin - eller et lignende produkt. Han mener det har effekt, sjøl om han ikke kjører hele lodo-pakka. Jeg er stadig skeptisk, men han er vel verdt å høre på. God episode.

(Han sier forøvrig noe tull om at gjæren legger seg opp sterollagre i sluttfasen av gjæringa. Han må vel mene glykogen, men det hørtes ikke bra ut. Bare vær obs på at det ikke stemmer at gjæren lagrer opp steroler mot slutten av gjæringa.)
 
Åpent en IPA igår, tappet 28.1.22. altså nesten 2 år gammel. Den har egentlig stått til kast, fordi jeg syntes den var for bitter. Den er behandlet med ascorbinsyre og Finn-fylling. Dvs, nesten helt full. Den var sjokkerende god. Godt dempet bitterhet og frisk aroma, dog ikke helt som opprinnelig. Velbalsnsert årgangs IPA.

Jo, jeg tror nok antioksidanter virker. Jeg skal sjekke neste også som ikke er fyllt så full.
 
Åpent en IPA igår, tappet 28.1.22. altså nesten 2 år gammel. Den har egentlig stått til kast, fordi jeg syntes den var for bitter. Den er behandlet med ascorbinsyre og Finn-fylling. Dvs, nesten helt full. Den var sjokkerende god. Godt dempet bitterhet og frisk aroma, dog ikke helt som opprinnelig. Velbalsnsert årgangs IPA.

Jo, jeg tror nok antioksidanter virker. Jeg skal sjekke neste også som ikke er fyllt så full.
Jeg skal ikke si at ascorbinsyre ikke har noe for seg, men etter hva jeg leser er det en risiko for at det gjør mer skade enn gagn dersom det kombineres med oksygenpåvirkning. Men ellers har jeg ikke noen sterke meninger om ascobinsyre, bortsett fra at det ikke har noe for seg som middel mot forkjølelse:).

Men jeg er veldig spent på om den som ikke var fylt helt opp, var like god som den som var fylt opp:).
 
Åpent en IPA igår, tappet 28.1.22. altså nesten 2 år gammel. Den har egentlig stått til kast, fordi jeg syntes den var for bitter. Den er behandlet med ascorbinsyre og Finn-fylling. Dvs, nesten helt full. Den var sjokkerende god. Godt dempet bitterhet og frisk aroma, dog ikke helt som opprinnelig. Velbalsnsert årgangs IPA.

Jo, jeg tror nok antioksidanter virker. Jeg skal sjekke neste også som ikke er fyllt så full.
Her er produktifo til askorbinsyre fra Murphy and Son: https://www.murphyandson.co.uk/product/ascorbic-acid/ Den bekrefter vel at det ikke er gunstig at det blir kontakt med luft. (Jeg skjønner ikke helt det der, men det er åpenbart at det ikke er likegyldig hvordan stoffet tilsettes.)
 
Dette må du forklare bedre. Det brukes jo for å forhindre oksidasjon.
Hadde jeg vært kjemiker, så kunne jeg gjort det:(. Jeg trur poenget er at syra er effektiv på den måten at den reagerer med oksiderte produkter, men at den også kan reagere med reint oksygen og på den måten danne oksidasjonsprodukter - og at den til og med gjør det svært effektivt.
 
Det er vel først og fremst det antioksidanter gjør, reagerer med oksygen før andre stoffer så de ikke oksiderer
Jeg bruker det i forbindelse med tørrhumling

Hvis produktet hadde skapt usmaker hadde det neppe ikke vært så vanlig i matvareindustrien
 
Sist redigert:
Fra Craft Beer and Brewing:
Another important antioxidant used for beer is ascorbic acid (Vitamin C). The way ascorbic acid works to prevent or delay staling and oxidation is similar to that of the sulfites, but it is not as effective. Also, ascorbic acid may even under certain (but not well understood) circumstances act in the opposite way, namely as an oxidizer. Ascorbic acid is allowed in beer in most markets.

Jeg trur det har lite for seg å bruke det så lenge det er aktiv gjær til stede, og du foretar rimelige tiltak for å begrense oksygeninnblanding. Aktiv gjær er en suveren oksygenjeger. Men bryggeriene pakker jo stort sett øl som ikke lenger inneholder aktiv gjær, og da kan syra være et godt middel.

Det er merkelig at det er så vanskelig å finne "hard facts" om dette. Når jeg googler, er det masse anekdotisk stoff, men lite konkret. Men det kan jo være at jeg ikke har søkt på den beste måten.
 
Åpent en IPA igår, tappet 28.1.22. altså nesten 2 år gammel. Den har egentlig stått til kast, fordi jeg syntes den var for bitter. Den er behandlet med ascorbinsyre og Finn-fylling. Dvs, nesten helt full. Den var sjokkerende god. Godt dempet bitterhet og frisk aroma, dog ikke helt som opprinnelig. Velbalsnsert årgangs IPA.

Jo, jeg tror nok antioksidanter virker. Jeg skal sjekke neste også som ikke er fyllt så full.
20231208_191609_remastered.jpg
Samme øl med standard fylling, ca ⅓ opp i halsen. Også en ny dag med nye forventninger. Forrige smak var som sagt øl som stod for kast. Enste grunnen til at jeg ikke hadde kastet det var at jeg hadde tomflasker og sunnmøringer nok. Så dengang smakte jeg med lave forventninger. Idag smakte jeg med høye forventninger.

2 år gammel American IPA. Ingen synlige tegn til infeksjon før åpning. Ingen kraftig overskumming. Selv om jeg ventet før skjenking. Farge TROR jeg er omtrent som da den var fersk. Bildet inkluderer dogg og veldig dårlig kamera. Humlearoma fortsatt frisk. Ikke fullt så frisk som da den var fersk, tror jeg. Mindre bitter enn da den var fersk. Rundere. Jeg er ikke et humlehode, så det var ikke ekstreme mengder humle fra starten. Kanskje smaker den omtrent slike en humlerik pale ale var ment å smake ved ankomst til India?

Sammenlignet med forrige, Finn-fylte. Vanskelig å si. Justert for forventning så tror jeg det må bli likt.

Jeg har levd lenge nok til å vite at ting går galt hvis det er mulig. Derfor bruker jeg alltid bukseseler og belte når jeg hopper i fallskjerm. Best practice for humle/aromatisk øl.

1. Unngå oksygen så mye som din teknikk tillater
2. Ascorbinsyre i fatet
3. Campen, hvis du tvangskarbonerer med CO2
4. Fyll opp til ca 3.4 mm fra flasketoppen
 
Vis vedlegget 65454
Samme øl med standard fylling, ca ⅓ opp i halsen. Også en ny dag med nye forventninger. Forrige smak var som sagt øl som stod for kast. Enste grunnen til at jeg ikke hadde kastet det var at jeg hadde tomflasker og sunnmøringer nok. Så dengang smakte jeg med lave forventninger. Idag smakte jeg med høye forventninger.

2 år gammel American IPA. Ingen synlige tegn til infeksjon før åpning. Ingen kraftig overskumming. Selv om jeg ventet før skjenking. Farge TROR jeg er omtrent som da den var fersk. Bildet inkluderer dogg og veldig dårlig kamera. Humlearoma fortsatt frisk. Ikke fullt så frisk som da den var fersk, tror jeg. Mindre bitter enn da den var fersk. Rundere. Jeg er ikke et humlehode, så det var ikke ekstreme mengder humle fra starten. Kanskje smaker den omtrent slike en humlerik pale ale var ment å smake ved ankomst til India?

Sammenlignet med forrige, Finn-fylte. Vanskelig å si. Justert for forventning så tror jeg det må bli likt.

Jeg har levd lenge nok til å vite at ting går galt hvis det er mulig. Derfor bruker jeg alltid bukseseler og belte når jeg hopper i fallskjerm. Best practice for humle/aromatisk øl.

1. Unngå oksygen så mye som din teknikk tillater
2. Ascorbinsyre i fatet
3. Campen, hvis du tvangskarbonerer med CO2
4. Fyll opp til ca 3.4 mm fra flasketoppen
Det var jo skuffende at det ikke var forskjell:).
 
Noen gang merker jeg forskjell på fylling helt opp andre ganger ikke. Greit å være på den sikre siden og få god fylling
Antioxin har jeg bare merket forskjell når forkjellen i oksygen eksponering har vært stor. Askorbinsyre har jeg ennå ikke gjort noe forsøk med, men tenker gjøre
 
Noen gang merker jeg forskjell på fylling helt opp andre ganger ikke. Greit å være på den sikre siden og få god fylling
Antioxin har jeg bare merket forskjell når forkjellen i oksygen eksponering har vært stor. Askorbinsyre har jeg ennå ikke gjort noe forsøk med, men tenker gjøre
Jeg har faktisk aldri testa forskjell på øl med ulik fyllingsgrad. Har lagt opp til det et par ganger, men så har jeg glemt det, og bare drukket ølet:). Men jeg har rimelig stor tru på at det har noe for seg. Det ville være direkte merkelig om det ikke hadde det. Så jeg har ikke vært så motivert for testing - jeg har bare gått ut fra som helt sjølsagt at det har effekt.

Nå er jo ikke kronkorkene diffusjonstette, så om en skulle gå skikkelig metodisk til verks, måtte en vel vokse flaskene, og så teste over lang tid.

Nå er det antioksin - og bestanddelene i det - som er temaet i tråden. Og jeg blei overraska over effekten jeg så da jeg brygga med det her om dagen. At stoffet gjør noe, virka nokså åpenbart - men det gjenstår jo å se/smake når ølet er ferdig. Jeg skal nok brygge noen flere brygg på den måten der, altså med antioxin og no sparge. Neste må bli en ultralys bittter nordtysk pils, mens den jeg brygga nå, vel nærmest var en helles.

Hva tenker du på når du sier at du merker forskjell når forskjellen i oksygeneksponering har vært stor? At det ikke har merkbar effekt dersom du ikke plasker og styrer mye på den varme sida, men prøver å være så forsiktig du kan?
 
Jeg har faktisk aldri testa forskjell på øl med ulik fyllingsgrad. Har lagt opp til det et par ganger, men så har jeg glemt det, og bare drukket ølet:). Men jeg har rimelig stor tru på at det har noe for seg. Det ville være direkte merkelig om det ikke hadde det. Så jeg har ikke vært så motivert for testing - jeg har bare gått ut fra som helt sjølsagt at det har effekt.

Nå er jo ikke kronkorkene diffusjonstette, så om en skulle gå skikkelig metodisk til verks, måtte en vel vokse flaskene, og så teste over lang tid.

Nå er det antioksin - og bestanddelene i det - som er temaet i tråden. Og jeg blei overraska over effekten jeg så da jeg brygga med det her om dagen. At stoffet gjør noe, virka nokså åpenbart - men det gjenstår jo å se/smake når ølet er ferdig. Jeg skal nok brygge noen flere brygg på den måten der, altså med antioxin og no sparge. Neste må bli en ultralys bittter nordtysk pils, mens den jeg brygga nå, vel nærmest var en helles.

Hva tenker du på når du sier at du merker forskjell når forskjellen i oksygeneksponering har vært stor? At det ikke har merkbar effekt dersom du ikke plasker og styrer mye på den varme sida, men prøver å være så forsiktig du kan?
 
Tilbake
Topp