Andrimne pilsner og gjæring.

Rolknut

Norbrygg-medlem
Jeg skal brygge en Andrimne pilsner i morgen. Er det ok å gjære den under trykk, eller bør den gjæres tradisjonelt med gjærlås.
 
Jeg skal brygge en Andrimne pilsner i morgen. Er det ok å gjære den under trykk, eller bør den gjæres tradisjonelt med gjærlås.
Hvilken gjær bruker du, og har du mulighet til å gjære med temperaturkontroll? Det må vi vite før vi kan ta stilling til om det er tilrådelig å gjære under trykk.
 
Jeg skal brygge en Andrimne pilsner i morgen. Er det ok å gjære den under trykk, eller bør den gjæres tradisjonelt med gjærlås.
Det kommer jo helt an på hvordan du vil ha den. Trykkgjæringa gir deg mindre gjærpreg, dvs. mindre preg av estere. Mange mener du da får et alfor "cleant" øl.

Jeg har vondt for å forstå hvorfor man vil fjerne pilspreget fra en pils. Jeg har ingen erfaring med trykkgjæring, men innbiller meg at det tilsvarer det du oppnår med den nye lagergjæren til Lallemand, Novalager. Den gir et veldig reint resultat - men det smaker jo overhodet ikke pils av det. Jeg bruker den til IPA; der lar den humla skinne i fred og ro:).
 
Jeg tenkte w34/70. Ja jeg har mulighet til temperaturkontroll v
I mine øyne er gjæring under trykk en alternativ måte å "hemme" gjæren på sammenlignet med å bruke lav temperatur. Så hvis du for eksempel har dårlig tid, kan du bruke trykk istedenfor lav temperatur og bli fortere ferdig med gjæringen, uten at du får det vanlige og negative preget fra en pils gjæret på for høy temperatur. Men nå er Saflager W-34/70 uansett svært tilgivende, og kan gjæres også på relativt høy temperatur med godt resultat - selv uten trykk. Så det kommer an på hva du er ute etter: Du kan gjære den på 12 grader med tre pakker gjær uten trykk, du kan gjære den i romtemperatur (18-20 grader) med to pakker gjær uten trykk - eller i romtemperatur med 0,5 til 1 bars trykk. Men da ville jeg nok gått opp til 3 pakker igjen.
 
Kort oppsumert: Jeg bruker bare trykk når jeg ser tempen løper lopsk eller på annen måte ikke kan gjære lavere enn ønsket, men så pleier jeg heller ikke ha "tidskontroll"
 
det morsome er at ventilen min skaper like my trykk om den står åpen som lukket (den blå, 0,7 bar) , så det sikreste er gjærlås evt. uten væske
om du ikke vil finne det ut selv ;)
Har ikke all verdens erfaring med trykk gjæring skal jeg glatt innrømme. Men kegland fermzilla plastic opplegget slipper luft gjennom om jeg blåser i slangen når skruen er åpen. Nær nok åpent det. Hvis 0.7 bar er "åpent" må det være noe feil. Det er jo relativt mye trykk det.
 
Den er "åpen" i den forstand at den ikke er tett, men hvis det er nok CO2/ gass som vil igjennom på samme tid opplevde jeg at trykket bygde seg opp til 1 bar :eek:
 
Den er "åpen" i den forstand at den ikke er tett, men hvis det er nok CO2/ gass som vil igjennom på samme tid opplevde jeg at trykket bygde seg opp til 1 bar :eek:
Høres jo egentlig mest ut som at manometeret ditt har fått en kilevink. Prøv å sett spunding ventilen på et ølfat som du vet at står serveringstrykk på, og se da hva manometeret viser.
 
post allerede vinklet litt av så jeg spør:
Jeg gjærer på Keg King Snub Nose 35 liters dunker. Gjærer konsekvent under trykk på kjellertemp, ca 15-18 grader.
Har lilla 15 psi ventiler montert. Hvilken forskjell ville det ha blitt om jeg brukte vanlig gjærlås ?
 
post allerede vinklet litt av så jeg spør:
Jeg gjærer på Keg King Snub Nose 35 liters dunker. Gjærer konsekvent under trykk på kjellertemp, ca 15-18 grader.
Har lilla 15 psi ventiler montert. Hvilken forskjell ville det ha blitt om jeg brukte vanlig gjærlås ?
Du får et noe høyere nivå av fuselalkoholer om du ikke gjærer under trykk. Det betyr at du får mer estere, sida estere dannes gjennom en reaksjon mellom en fuselakohol og ei syre. Sagt på en annen måte: Fuselalkoholer er ei forutsetning for estere, så trykkgjæring gir deg et "reinere" øl - om det er det du ønsker. (Men forskjellen blir ikke nødvendigvis stor.)

Det kan se ut som om trykkgjæring resulterer i et litt høyere nivå av acetaldehyd og diacetyl, men dersom nivået likevel er under terskelen for hva vi kan oppfatte, spiller jo ikke det noen rolle. (Skjønt noen som er spesielt følsomme, vil kunne reagere.)

Det det hele dreier seg om, er hvordan du vil ha ølet ditt:). Estere er ei forutsetning for godt øl; om du fjerner dem, får du et veldig kjedelig øl - men du fjerner dem jo ikke helt når du trykkgjærer, du reduserer bare nivået. Spørsmålet er hvilket nivå du er fornøyd med.

Hvis du får problemer med fuselsmak og/eller for høyt esternivå når du gjærer på vanlig måte, kan jo trykkgjæring være en måte å løse det problemet på. Men jeg ville nok heller sett på prosessen min.

Det er en vanlig misforståelse at det er om å gjøre å fjerne esterpreget så mye som mulig fra lyse lagere, som er de øltypene der trykkgjæring vanligvis sies å gi en fordel. Estere er en helt nødvendig del av karakteren til disse ølene - det blir bare fort for mye av dem, og da har du et dårlig øl. Høyere temperatur gir mer estere, så har du ikke tilgang til lavere temperatur enn 15-18 grader, kan trykkgjæring av lyse lagere være en fordel. Skjønt med w-34/70 kan du fint gjære f.eks. en pils på 15 grader uten trykk. (Jeg gjorde det i sommer, og resultatet blei godt - etter min smak.)

Når det gjelder ale, er jo det preget gjæren setter på ølet, helt vesentlig. Jeg synes det for det meste blir sjølmotsigende å bruke en belgisk eller engelsk gjær for så å gjøre det du kan for å fjerne mest mulig av den aromaen og smaken som nettopp er den kvaliteten den skal gi ølet. (Amerikanske humledrevne øl kan være et unntak - men ikke nødvendigvis.) Men som sagt; så lenge det er du som skal drikke ølet, er det hva du liker som er avgjørende:).

Ei helt klar ulempe med trykkgjæring er at det stresser gjæren, og stressa gjær er uegna for gjenbruk.

Her er en Brülosophy Show-video om et exbeeriment med gjæring av lys lager med og uten trykk: https://brulosophy.com/2023/12/07/t...rmentation-on-a-lager-lab-tested-exbeeriment/
 
Sist redigert:
det morsome er at ventilen min skaper like my trykk om den står åpen som lukket (den blå, 0,7 bar) , så det sikreste er gjærlås evt. uten væske
om du ikke vil finne det ut selv ;)
Gjærlås uten væske har jeg ikke tenkt på - men det er faktisk en grei måte å fikse åpen gjæring på:). Her gir du jo oksygen fra lufta omkring fri tilgang, samtidig som du beskytter rimelig godt mot svevende uhumskheter.

Kanskje greit med noe om holder fluer ute, likevel?
 
Gjærlås uten væske har jeg ikke tenkt på - men det er faktisk en grei måte å fikse åpen gjæring på:). Her gir du jo oksygen fra lufta omkring fri tilgang, samtidig som du beskytter rimelig godt mot svevende uhumskheter.

Kanskje greit med noe om holder fluer ute, likevel?
Bomull? Tror ikke du får så mye oksygen inn men..
 
Høres jo egentlig mest ut som at manometeret ditt har fått en kilevink. Prøv å sett spunding ventilen på et ølfat som du vet at står serveringstrykk på, og se da hva manometeret viser.
Testa litt tidligere i dag. Spundingen så ut til å vise samme som trykksatt fat. Den blå ventilen ble jeg ikke like klok på

 
Bomull? Tror ikke du får så mye oksygen inn men..
Nei, bare et lite stykke netting. Festes med en strikk. Det skulle ikke bremse oksygeninnsiget mye.

Trur jeg skal fikse det på det brygget jeg satte i går. Jeg lar det stå med korkene i lokket løse, men det kan ikke skade å hjelpe til med å tømme gjærlåsen for væske. Daltons lov virker riktignok uansett størrelsen på åpninga, men hvor effektivt den virker, er en funksjon av både tid, temperatur og størrelsen på åpninga.
 
Sist redigert:
Nei, bare et lite stykke netting. Festes med en strikk. Det skulle ikke bremse oksygeninnsiget mye.

Trur jeg skal fikse det på det brygget jeg satte i går. Jeg lar det stå med krokene i lokket løse, men det kan ikke skade å hjelpe til med å tømme gjærlåsen for væske. Daltons lov virker riktignok uansett størrelsen på åpninga, men hvor effektivt den virker, er en funksjon av både tid, temperatur og størrelsen på åpninga.
Tror du er litt optimistisk med tanke på hvor mye oksygen som egentlig kommer inn under gjæring..
men dette føler jeg vi har diskutert før ;-)

Forsto ikke helt hva du mente med krokene løse..?
 
Nei, bare et lite stykke netting. Festes med en strikk. Det skulle ikke bremse oksygeninnsiget mye.

Trur jeg skal fikse det på det brygget jeg satte i går. Jeg lar det stå med korkene i lokket løse, men det kan ikke skade å hjelpe til med å tømme gjærlåsen for væske. Daltons lov virker riktignok uansett størrelsen på åpninga, men hvor effektivt den virker, er en funksjon av både tid, temperatur og størrelsen på åpninga.
Daltons lov tar ikke hensyn til konstant produksjon av ny CO2 gass
 
Tilbake
Topp