I motsetning til dem som flotter seg på byen / bygda med ny og dyrere bil hvert år, er det få av oss som drasser med seg nytt, blankt og dyrt bryggeutstyr utenfor egen tomt…
Jeg tror ikke det er mange som synes det er noe problem at andre kjøper dyrt bryggeutstyr eller dyre biler. Det er imidlertid en forskjell: Jeg har aldri møtt noen som kjøper ny bil og tror de kommer seg raskere til jobb. Jeg møter mange som kjøper nytt bryggeutstyr og tror de får bedre øl.
Det er ei sammenligning som av og til er mer nærliggende for meg: HiFi-utstyr. Jeg mistenker at Ståle Krapyl har sluttet i byens HiFi-asyl og fått seg ny jobb som produktutvikler i hjemmebryggerbransjen. Ikke at markedet for retningsbestemte ethernet-kabler og quartzbørster til CDer er fullt, men at gresset er grønnere på hjemmebryggersiden.
De som kjøper retningsbestemte, forgylte ethernetkabler som har vært gjennom en manuell tuning for å gi en mykere lyd på streamingstjenestene gjør det nesten aldri med samme glimt i øyet som når en oldboys-spiller kjøper samme fotballsko som Messi. Det er et alvor over kablene og det er viktig å forklare at de faktisk virker.
Her synes jeg litt for mye av bryggeutstyret bommer litt og brukerne av det blir litt for overbevist om at utstyret er nødvendig.
La oss ta denne gjærkontrollenheta. Lover den for mye? Kan den gi bedre øl?
Vi kan jo begynne med at det er viktig å kontroll på gjæringa. Ingen er uenig i det.
Jeg stusser imidlertid på flere av egenskapene de ser ut til å love. De har noe som ser ut som CANbus-innganger for sensorer. Det betyr at det har en sensor som bruker CANbus og kan måle SG. Jeg har sett flere sensorer som klarer det, men de deler noen egenskaper: De er (grisedyre). De krever kalibrering. Eller de har litt tvilsom nøyaktighet.
Trykksensorer er enklere, men det er fortsatt litt uklart hvordan de egentlig skal gi trykkstyring som er god nok. Temperatur er rimelig greit.
Så er jo spørsmålet om alt dette gir bedre øl? Umiddelbart kan det høres fristende ut å kunne styre trykket basert på SG og temperatur. Eller sørge for at temperaturen holder seg helt stabil til man begynner å nærme seg slutten av gjæringa. Eller mange andre muligheter. Men hjelper det?
Det er fortsatt massevis av usikkerheter og håndverk som utstyrsselgerne ikke snakker om. Kanskje glemmer de først og fremst å snakke om usikkerhet. Vi blir presentert for en hel del tall som kan se ut som de er nøyaktige, men som ikke er det. Mengden krystallmalt i en vørter er aldri 972 gram, men et stedt mellom 950 og 1000. Den har ikke EBC på 107, men et sted mellom 100 og 120. Mengden gjærceller i ei pakke er aldri 100 milliarder, men et sted mellom 90 og 170 milliarder. Mål SG i vørteren er aldri 1.03451, men et sted mellom 1.032 og 1.036. Også videre også videre.
Når du legger alt dette sammen, og gi et inntrykk av å ha full kontroll, så stemmer det ikke. Selv om forutsetninga i bunn er å ha god kontroll på gjæring, så kan denne typen produkter både gi et falsk inntrykk av kontroll og bidra til å gi et feil inntrykk av hva man trenger å ha kontroll på. Skal du høre på musikk, så må du ha gode kabler. Det betyr ikke at alle argumenter for å kjøpe en kabel er bedre.
Så om man kjøper et kjempedyrt gjæringsanlegg så synes jeg det må være helt greit. Om man kjøper et fancy gjæringskontroll for at det er morsom å følge med på gjæringa er det greit. Om man kjøper det fordi man tror det er viktig for å lage godt øl, så tror jeg man har blitt lurt.
Og jeg liker ikke selgere som lurer kundene sine. Jeg liker heller ikke hifi-folk som argumenterer for at jeg også bør bli lurt.