Finn Berger
Moderator
En (av mange) fordeler ved å flaske øl, er at du får tid til å sitte og høre på podcaster om ølbrygging. I dag flaska jeg en Vestkyst, og hva kunne vel passe bedre enn å ha en podcast med tittelen West Coast IPA now! på øret. Særlig når en av deltakerne i panelet var Vinnie Cilurzo fra Russian River, mannen bak Pliny the Elder, ølet som er stamfaren til bl.a. Vestkyst og Two Captains - og kanskje til hele den moderne amerikanske IPA-tradisjonen.
Podcasten er fra januar i fjor, så "now" er ikke veldig feil. Jeg skal ikke gå så langt i å referere. Det var mye å hente her, så egen lytting anbefales. Men det som slo meg mest, var hvor tydelige de tre bryggerne var på å ha gått helt vekk fra å la maltet slippe til som bidragsyter til smaken i sine vestkyst-ipaer. De brukte bare helt lyst malt, gjerne pilsnermalt, for at maltet ikke skulle skygge for humla. Pliny the Elder blir nå brygga helt uten karamellmalt, og sjøl ikke münchnermalt, som ei stund erstatta karamellmaltet i dette ølet, var aktuelt lenger. (Det har vært ei gradvis endring over lang tid
Et annet interessant poeng var at den voldsomme bruken av gips (kalsiumsulfat) var borte. En av dem - husker i farten ikke hvilken - opererte med 100 ppm sulfat, 50 ppm klorid og 50 ppm kalsium i vannprofilen. Og det er jo godt innafor hva jeg vil regne som normalt i mange øltyper.
IBU-tallet var også senka betraktelig. Ganske interessant når jeg tenker tilbake på hva jeg møtte her på forumet for 10 år sida, da jeg begynte å brygge, og folk var opptatt av å få ølet så bittert som overhodet mulig. Samtidig var det nå sterk vekt på å få ølet tørt.
Jaja - jeg synes fremdeles Vestkyst er godt, og har ikke tenkt å gjøre noe med de gode gamle 3% 60 EBC og 3% 120 EBC krystallmalt som sammen med Maris Otter som basismalt gir solid maltsmakbasis med karamellpreg og kjeks og det hele. Men man trenger jo ikke brygge bare én vestkyst-ipahttps://beerandbrewing.com/podcast-episode-286/. Jeg er i alle fall glad for at øltypen har fått en renessanse, etter at NEIPAen nesten hadde greidd å kvele den helt.
Podcasten er fra januar i fjor, så "now" er ikke veldig feil. Jeg skal ikke gå så langt i å referere. Det var mye å hente her, så egen lytting anbefales. Men det som slo meg mest, var hvor tydelige de tre bryggerne var på å ha gått helt vekk fra å la maltet slippe til som bidragsyter til smaken i sine vestkyst-ipaer. De brukte bare helt lyst malt, gjerne pilsnermalt, for at maltet ikke skulle skygge for humla. Pliny the Elder blir nå brygga helt uten karamellmalt, og sjøl ikke münchnermalt, som ei stund erstatta karamellmaltet i dette ølet, var aktuelt lenger. (Det har vært ei gradvis endring over lang tid
Et annet interessant poeng var at den voldsomme bruken av gips (kalsiumsulfat) var borte. En av dem - husker i farten ikke hvilken - opererte med 100 ppm sulfat, 50 ppm klorid og 50 ppm kalsium i vannprofilen. Og det er jo godt innafor hva jeg vil regne som normalt i mange øltyper.
IBU-tallet var også senka betraktelig. Ganske interessant når jeg tenker tilbake på hva jeg møtte her på forumet for 10 år sida, da jeg begynte å brygge, og folk var opptatt av å få ølet så bittert som overhodet mulig. Samtidig var det nå sterk vekt på å få ølet tørt.
Jaja - jeg synes fremdeles Vestkyst er godt, og har ikke tenkt å gjøre noe med de gode gamle 3% 60 EBC og 3% 120 EBC krystallmalt som sammen med Maris Otter som basismalt gir solid maltsmakbasis med karamellpreg og kjeks og det hele. Men man trenger jo ikke brygge bare én vestkyst-ipahttps://beerandbrewing.com/podcast-episode-286/. Jeg er i alle fall glad for at øltypen har fått en renessanse, etter at NEIPAen nesten hadde greidd å kvele den helt.
Sist redigert: