Tørrgjær vs ferskgjær

JMD

 
Heisan .

Har nå brygget tilsammen8-9 batcher med allgrain ølsett .
Favoritten til nå er Hop Sanatorium fra Bryggselv ,denne har jeg brygger 3 ganger .
Alle brygg er brygget med tørrgjær .
Lurer nå på og prøve meg med ferskgjær og har noen spørsmål rundt dette .
Er det noen her som har brygget Hop sanatorium med tørr og ferskgjær ?
Blir den bedre med ferskgjær ?
Må man sette starter om man bruker ferskgjær på dette brygget ?
 
White Labs WLP001 / Wyeast 1056 / Safale US-05 som er valgene for Hop Sanatorium settet og regnes for samme gjærstamme, California Ale.
Gjenbruker du US-05 har den samme egenskaper som som wlp001.
Du vil ikke merke forskjell i smak på disse gjærtypene i dette settet, er min påstand.
Se også https://forum.norbrygg.no/threads/safale-us-05.6752/#post-57745

Noen opplever noe fersken lukt/smak ved us-05 tørrgjær, spesielt på lavere temperaturer, som ikke oppstår ved gjenbruk eller flytende gjær.

Du trenger ca. 300mrd gjærceller så en starter er nødvendig ved kjøp av en pose ferskgjær.

Fersk gjær gir deg tilgang til gjærstammer som det ikke finnes gode tørr varianter av, for dette brygget ville jeg gjenbrukt US-05 slurry, ev fortsatt med å kjøpe US-05.
 
Variasjonen av fersk gjær er mye større. Har laget forskjellig IPA med us 5 /wlp001. Har ikke klart å smake forskjell på disse, og om det har vært en forskjell er det helt umulig å tilskrive dette til gjæren. Kan like gjerne være andre variabler i et hjemmebrygg oppsett.
 
Gammel post men....
Var innom brewshop i dag.
De fortalte at det var stopp av salg med Omega gjær siden den var genmodifisert.
Og disse purepitch pakkene fra WLP selges det lite av p.g.a. høy pris.
Nå gikk det veldig mye i tørrgjær.
Ser ut til at WLP har bommet på det norske markedet med purepitch pakkene.
Skjønner de ikke at vi nordmenn elsker å se på magnetrøreren med en kolbe full av vørter som snurrer rundt med et skumlag på toppen?
Makan altså.
 
Gammel post men....
Var innom brewshop i dag.
De fortalte at det var stopp av salg med Omega gjær siden den var genmodifisert.
Og disse purepitch pakkene fra WLP selges det lite av p.g.a. høy pris.
Nå gikk det veldig mye i tørrgjær.
Ser ut til at WLP har bommet på det norske markedet med purepitch pakkene.
Skjønner de ikke at vi nordmenn elsker å se på magnetrøreren med en kolbe full av vørter som snurrer rundt med et skumlag på toppen?
Makan altså.
Det går i retning tørrgjær, ja. Hørtes det ut som om de tenkte å kutte ferskgjær tvert? Det er i så fall synd, da står vi med et fattigere utvalg. Men jeg skal innrømme at jeg bruker mest tørrgjær nå.

Det med Omega høres merkelig ut. Det er bare enkelte av typene deres som er genmodifisert - og så vidt jeg veit har de aldri vært imortert hit, sida det ikke er lov med genmodifiserte produkter her.
 
Gammel post men....
Var innom brewshop i dag.
De fortalte at det var stopp av salg med Omega gjær siden den var genmodifisert.
Og disse purepitch pakkene fra WLP selges det lite av p.g.a. høy pris.
Nå gikk det veldig mye i tørrgjær.
Ser ut til at WLP har bommet på det norske markedet med purepitch pakkene.
Skjønner de ikke at vi nordmenn elsker å se på magnetrøreren med en kolbe full av vørter som snurrer rundt med et skumlag på toppen?
Makan altså.
Du kan da vitterlig bruke WLP pakkene til å lage en starter eller formere gjæren med en magnetrører og en vørter, om den er brygget eller kokt DME. Jeg har gjort det mange ganger og det funker som bare det.
Jeg har dessuten en mengde gjærstammer i fryseren basert på på pure-pitch gjæren fra WLP.
 
Du kan da vitterlig bruke WLP pakkene til å lage en starter eller formere gjæren med en magnetrører og en vørter, om den er brygget eller kokt DME. Jeg har gjort det mange ganger og det funker som bare det.
Jeg har dessuten en mengde gjærstammer i fryseren basert på på pure-pitch gjæren fra WLP.
Poenget var at de nye pakkene er mye dyrere. Derfor har slaget gått ned. Beklager om jeg utrykte meg uklart.
 
Tørrgjær som et jevnbyrdig produkt + lenger holdbarhet + større utvalg de siste årene, har trolig gjort mye for denne endringen.
De er også mindre utsatt for temperaturendring under forsendelse, noe som har blitt viktigere etterhvert som mer salg går på nett
 
Jeg husker en gang for ganske mange år sida at folka på Bryggselv på Hasle antyda at det lå i korta at det snart bare kom til å være tørrgjær å få der.

Det skjedde ikke, men nå ser det ut som om det virkelig kan komme dit. Strømmen har ikke tatt inn ny ferskgjær på lenge, og har bare igjen utgåtte versjoner av Imperials gjær. De brant inne med så mye at det blei helt håpløst. Mats antyda at ei bestillingsordning kanskje kunne bli ei løsning. Jeg skal dit en tur om ikke så lenge, og da får jeg forhøre meg litt om utsiktene.

Jeg ser for meg at flere - inkludert meg sjøl - kommer til å satse på å fryse ned gjær. Men egentlig kan jeg sikkert greie meg med tørrgjær. Jeg kan brygge en del brygg på en pose når jeg både dyrker opp på starter og gjenbruker gjær, og da blir gjærkostnadene per brygg små. Og så er det praktisk å ha liggende et lite forråd i kjøleskapet. Det funker omtrent som å ha et fryselager.

Men så var det det med de typene du ikke får som tørrgjær, da, og det er der det med frysing særlig kommer inn. Jeg kan komme på noen få. Det er særlig tre: Wyeast 1318, Westmalle-gjæren (Imperial B48/WLP 530/ Wyeast 3787), og WLP 002. Så er det et par til øltyper jeg brygger sjelden, WLP 004 til dry stout, og WLP 029, om jeg mot formodning skulle finne på å prøve meg på Kølsch igjen. Og så hadde det vært stas å kunne fråtse blant klassiske engelske gjærtyper:).
 
kvalitet koster, brygger ofte 100 liter, 2X50 liter, da blir det 2 pakker til 189,-, for heldigvis brygget dette flere ganger på samme gjæra.
0.756 pr. liter pluss litt startervørt, ikke så ille ?
 
kvalitet koster, brygger ofte 100 liter, 2X50 liter, da blir det 2 pakker til 189,-, for heldigvis brygget dette flere ganger på samme gjæra.
0.756 pr. liter pluss litt startervørt, ikke så ille ?
Joda, i ditt tilfelle blir det greit. Men som @cjohansen sier; skal du ut med 200 kr for gjær til et brygg på 25 liter, så blir det en vel stor del av råvareutgiftene.

De fleste hjemmebryggere brygger ikke veldig ofte, og driver nok hverken med å sette startere eller å gjenbruke gjær. Og da er det regnestykket til Christian som blir det representative - og det som slår ut på etterspørselen.
 
Sist redigert:
Joda, i ditt tilfelle blir det greit. Men som @cjohansen sier; skal du ut med 200 kr for gjær til et brygg på 25 liter, så blir det en vel stor del av råvareutgiftene.

De fleste hjemmebryggere brygger ikke veldig ofte, og driver nok hverken med å sette startere eller å gjenbruke gjær. Og da er det regnestykket til Christian som blir det representative - og det som slår ut på etterspørselen.

Helt klart det, men slik kan ikke jeg brygge, bor for langt unna bryggeriet til å hente små "skvetter" :)
 
Nå er det kanskje på tide å skaffe seg en engelsk husgjær før våtgjæra forsvinner helt fra markedet
men det blir vel uansett vanskelig å holde den ved live i flere år..?
Hva gjør dere da?

Hvor lenge kan man holde en gjær ved live, hvor mange generasjoner?
 
Nå er det kanskje på tide å skaffe seg en engelsk husgjær før våtgjæra forsvinner helt fra markedet
men det blir vel uansett vanskelig å holde den ved live i flere år..?
Hva gjør dere da?

Hvor lenge kan man holde en gjær ved live, hvor mange generasjoner?
Jeg har gjenbrukt en WLP550 siden 2015, sist brukt for en måned siden.
Den topphøstes som standard.
 
Det varierer, men ser ut fra notater tilbake til 22 at den brukes omtrent to-tre ganger i året til Blonde og blek sterk.
Topphøster og gjæren blir oppbevart på vørter/øl #23.625
 
Nå er det kanskje på tide å skaffe seg en engelsk husgjær før våtgjæra forsvinner helt fra markedet
men det blir vel uansett vanskelig å holde den ved live i flere år..?
Hva gjør dere da?

Hvor lenge kan man holde en gjær ved live, hvor mange generasjoner?
I og for seg ubegrensa. Det finnes bryggerier som har gjenbrukt gjæren i tusenvis av generasjoner. Kveik kan jo sies å være et eksempel på det:). Teorien bak det er visst at den tilpasser seg de bestemte forholdene, og så er ganske stabil.

Det er to problemstillinger en må ta stilling til; dels dreier det seg om høsting, altså hvor en skal ta gjæren fra, og dels dreier det seg om lagring.

Moderne bryggerier gjenbruker sjelden over mer enn maks 10 generasjoner før de dyrker opp fra fryselager (-80 grader), eller kjøper, ny gjær. Grunnen er at gjæren jobber dårligere etter hvert. (Stressende arbeidsmiljø:).) Men dette gjelder bunnhøsta gjær, for det er vanskelig å unngå å få med ei blandinga av alt, og dermed får du også den gjæren som har dårlige egenskaper/egenskaper du ikke vil ha. (Med uttak fra bunnen av en konisk tank kan du skille ut det første og det siste, og bare ta vare på det midterste laget, som skal være det beste. Det er vel det bryggeriene gjør. Hvor lett det er å få til det med et brygg på 25 liter, veit jeg ikke.)

Når du topphøster, høster du den beste gjæren, og da skal du i prinsippet kunne holde det gående veldig lenge. Egentlig kan du vel topphøste alle gjærtyper, men det er bare noen få som er gode topphøstere, dvs. at du får så mye gjær at du ikke trenger å dyrke opp mer fra den du har høsta. Wyeast 1318 egner seg ypperlig til dette.

Du skal ikke høste gjær fra sterke øl. Både høy sukkerkonsentrasjon og høy alkoholprosent stresser gjæren kraftig.

Et alternativ til å bunnhøste fra brygg, er jo å sette en starter hver gang, og ta vare på en del av den. Da trur jeg du kan holde det gående lenger. Jeg ville heller topphøste, når det er mulig, men er det ikke det, er "seriestartere" antakelig det beste.

Det skal mye til for en hjemmebrygger å klare å holde bakterier og villgjær unna i all evighet, også. Du vil etter hvert kunne få en nokså blanda kultur.

Mellom hver høsting, må gjæren lagres, og hvor lenge du kan gjøre det, avhenger av flere faktorer:
- Ulike gjærtyper tåler lagring ulikt, og jeg har ingen peiling på hvilke som tåler det godt/dårlig. Det er altså litt uforutsigelig hvor lenge en gjær vil klare seg.
- Gjær som har vært gjennom en ikke helt ideell gjæringsprosess, tåler lagring dårlig. (Dessuten vil den være av dårlig kvalitet.)
- Gjæren må skjermes mot oksygen under høsting og lagring. Oksygen trigger metabolismen til gjæren, og dermed vil den tømme energilagrene fortere.
- Lagringsmediet er viktig, og gjæren bør også tilføres næring om den skal lagres lenge. (Det enkleste, og ikke det dårligste, mediet, er det ølet gjæren er høsta fra. Dårligst er vann.)
- Temperaturen bør være så lav som mulig, men ikke på eller under frysepunktet.
 
Tilbake
Topp