Alkoholfritt øl.

Noen ganger må man unngå alkohol pga bilkjøring eller annet og det er greit med Clausthaler eller Munkholm. De er definert som alkoholfrie, under 0.7% alkohol har jeg forstått. Har noen en oppskrift og fremgangsmåte på noe sånt?
 
Har ikke det, men Mikkeller mente det var det vanskeligst ølet han hadde laget. Tror han nevnte to år utvikling i boken. En måte er å bryte gjæringsprosessen når gjæren har satt smak, men før nevneverdig alkohol er produsert.

Interessant om noen har testet noe på dette.

--
 
Eg har for min del ikkje laga alkoholfritt - men eg har fleire gonger laga lettare øl. Det gjer eg ved å vatna ut mesken slik f.eks. Lervig gjer når dei lagar Johnny Low. Typisk lagar eg f.eks. ein APA/IPA og om eg skulle ha meska med 5 kg malt så brukar eg 7.5 kg malt. Så tar eg 1/3 av det eg har meska til side og blandar det med like delar vatn og kokar som vanleg. Tilset bitterhumle og doblar aromahumle. Den andre 2/3 lagar eg vanleg IPA av.

Eg trur kanskje at du kan blanda det ut enno meir og laga enno svakare øl? Det kunne kanskje vera greit å prøva? Det hjelper kanskje om du har ei oppskrift som gjev ein god del maltsmak i utgangspunktet - aromahumle kan ein alltids auka på med.

Eg likar det sjølv godt bittert så eg har kanskje litt meir humling for at det skal bli bittert og gjerne også meir enn dobbelt med aromahumle Johnny Low er f.eks. ifølgje Mike Murphy på Lervig ein Lucky Jack som er nedvatna og så er det brukt omlag dobbelt med aromahumle.

I min siste lettøl (25 liter) har eg f.eks.

1,6 kg Lager
1 kg Pale
150 gram caramel 20 ebc
100 gram crystal 150 ebc
100 gram kveitemalt

50 g simcoe 60 min
30 g centennial 10 min
50 g cascade 1 min
20 g centennial 1 min

california ale gjær

og så har eg tørrhumla med 100 gram cascade.

Ender vel då på ca. 2,5 % -- er jo nesten alkoholfritt det med omsyn på kva som ellers vert bryggja av Norbryggjarar...
 
Eg har for min del ikkje laga alkoholfritt - men eg har fleire gonger laga lettare øl. Det gjer eg ved å vatna ut mesken slik f.eks. Lervig gjer når dei lagar Johnny Low. Typisk lagar eg f.eks. ein APA/IPA og om eg skulle ha meska med 5 kg malt så brukar eg 7.5 kg malt. Så tar eg 1/3 av det eg har meska til side og blandar det med like delar vatn og kokar som vanleg. Tilset bitterhumle og doblar aromahumle. Den andre 2/3 lagar eg vanleg IPA av.

Eg trur kanskje at du kan blanda det ut enno meir og laga enno svakare øl? Det kunne kanskje vera greit å prøva? Det hjelper kanskje om du har ei oppskrift som gjev ein god del maltsmak i utgangspunktet - aromahumle kan ein alltids auka på med.

Eg likar det sjølv godt bittert så eg har kanskje litt meir humling for at det skal bli bittert og gjerne også meir enn dobbelt med aromahumle Johnny Low er f.eks. ifølgje Mike Murphy på Lervig ein Lucky Jack som er nedvatna og så er det brukt omlag dobbelt med aromahumle.

I min siste lettøl (25 liter) har eg f.eks.

1,6 kg Lager
1 kg Pale
150 gram caramel 20 ebc
100 gram crystal 150 ebc
100 gram kveitemalt

50 g simcoe 60 min
30 g centennial 10 min
50 g cascade 1 min
20 g centennial 1 min

california ale gjær

og så har eg tørrhumla med 100 gram cascade.

Ender vel då på ca. 2,5 % -- er jo nesten alkoholfritt det med omsyn på kva som ellers vert bryggja av Norbryggjarar...

Den går i arkivet her Katla, takkar!

--
 
Har ikke det, men Mikkeller mente det var det vanskeligst ølet han hadde laget. Tror han nevnte to år utvikling i boken. En måte er å bryte gjæringsprosessen når gjæren har satt smak, men før nevneverdig alkohol er produsert.

Interessant om noen har testet noe på dette.

--
Mange gode råd i tråden. Å avbryte gjæringa er vel greit nok, men det må da bli i søteste laget. Kunne vel gjære det helt ut og varme det opp til 80 grader. Da skulle vel alkoholen fordampe etter en tid. (Kanskje jeg skal stikke innom Mack i Nordkjosbotn og drive litt industrispionasje :) )
 
De to vanligste metodene for å dealkoholisere øl er i industrien er nok distilering der øl blir sett under vakum for til å senke koke punktet til ethanol som dermed blir fordampet ut av ølet. Det vil ta endel varme og tid(ikke bra for øl kvalitet) å fjerne nok alkohol ved 1 atmosfæres trykk. Den andre og nok mer vanlige er filtrering der vann og ethanol og noen syrer blir separert gjennom ett osmotisk filter. Ethanol blir destilert ut før vann og litt andre ting blir tilbakeført til sirupen på andre siden av filteret for videre prosessering. Du får ikke ut alt uten å bruke veldig mye tid og penger, men nok til å komme deg under 0.7 % ABV.

Litt sukker blir ofte tilsatt for å kompensere for den tapte søtheten som alkohol bidrar med. Tapt munnfølelse sliter de litt mer med å kompensere for, men det skjer mye spennende forskning innen alkoholfritt øl om dagen. Kansje en dag får vi spørsmålet "bestefar/bestemor er det sant at det var alkohol i øl når du var ung?".
 
Ringnes brygger i alle fall alloholfritt ved å avbryte gjæringen før alkoholen er dannet. Bruker sentrifuge for å fjerne gjær.
 
Sentrifuge ja.. Er det det "de store" også benytter seg av for å fjerne gjærsedimentene i "vanlig" øl også? (I så fall er det jo ikke noe rart at man blir svimmel ved inntak av noen flere enheter... :rolleyes:) I "vanlig" øl er det ikke det, men f. eks Ægir har vel stort sett sediment i alt sitt øl pga. karboneringen (ettergjæring) på flasker. Men gjæren må jo fjernes på et vis før flasking hos de andre. Eller bruker de bare ekstra tappinger kanskje? Eller frysing? (Det er mulig jeg skriver litt "over" meg nå, er fersk amatør, må vite..)

Men tilbake til alkoholfritt... så må vel prosessen være langt mindre avansert, enn alkoholbrygg? Jeg tenker på at prisen for en alkoholfri øl koster mindre enn øl, til tross for unntak av alkoholavgift og den antatte vanskelige prosessen med å forhindre gjæren i å danne alkohol?
 
Hehe, Ægir er, så vidt jeg vet, det eneste av de mindre bryggeriene som gaktisk har en sentrifuge for fjerning av gjær. Forøvrig filtreres selvsagt ølet hos industribryggeriene.
 
Ah.. Filtrering, selvsagt (takk). Det kan jeg sikkert lese meg opp på, men et kort spørsmål: Er det avansert å filtrere bort gjæren? Jeg tenker da for "lokale minibryggere" i veldig liten skala?
 
Filtrering kan gjøres med filterinsatts mellom to fat. (Mest for å få bort andre uklarheter)
Ellers så kan du bare bruke fat og CO2 for karbonisering da vil du ikke få så mye bunnfall.
Hvis du vil ha det på flasker, kan du bruke en blichman beergun for å fylle flaskene fra fatet.
 
Ok.
Men man må da innom fat og CO2, og kan ikke tappe rett på plaske om man vil unngå bunnfall? Og hva gjør den Blichman beergun for tapping i forhold til "hevert og flaskefyller"? Jeg aner et svar mht. karbonering med "sukker/drops", vs. CO2 her, eller er jeg helt på villspor?
Edit: Jeg ser (på bryggselv.no) at beergun'en skal overføre ferdig karbonert øl? Og bunnfallet blir da igjen på fatet?
 
Ved å karbonisere med CO2 på fat etter endt gjæring vil du ikke ha så mye bunnfall.
Ved å tilsette sukker på flaskene får du bunnfall i flaskene.
Du kan også karbonisere med sukker på fat, med medfølgende bunnfall....
Beergun har "2 løp" ett for øl og ett for CO2, først spyler du flasken med CO2 så fyller du ferdig karbonisert øl fra fat.
En dasj CO2 på toppen før korking.

Dermed får ølet minimalt med kontakt med O2. Og gjæren blir ikke aktivisert, slik som med sukker og flaskefyller
 
Ja, nettopp. Da ble det litt lysere, tror jeg. Tror jeg skal se litt nærmere på fat jeg... ;)
Men en annen ting vedr. gjær og bunnfall: Bunnfall i mange øl (deriblant fra Ægir) skal ikke helles ut i glasset fordi det ødelegger smaken. Men f. eks. i Weissbier skal bunnfallet følge med i glasset, for hvis ikke det kommer med så smaker det ikke slik det skal. Men det er jo like herlig gjær som ligger å godgjør seg der også?

Kanskje feil tråd å få svar på bunnfall her, men er veldig takknemlig for svar.
 
Ja, nettopp. Da ble det litt lysere, tror jeg. Tror jeg skal se litt nærmere på fat jeg... ;)
Men en annen ting vedr. gjær og bunnfall: Bunnfall i mange øl (deriblant fra Ægir) skal ikke helles ut i glasset fordi det ødelegger smaken. Men f. eks. i Weissbier skal bunnfallet følge med i glasset, for hvis ikke det kommer med så smaker det ikke slik det skal. Men det er jo like herlig gjær som ligger å godgjør seg der også?

Kanskje feil tråd å få svar på bunnfall her, men er veldig takknemlig for svar.

Hvete/hefeweisen gjær har ikke samme smaken som "vanlig" gjær. Personlig synes jeg den er med på å komplettere smaken i et hveteøl (banan/krydder). Det er forsåvidt heller ikke noe galt i å la gjæren følge med i glasset på andre "vanlige" øl heller om du synes det smaker bra. Selv pleier jeg å ha med gjæren på duvel noen ganger.
 
Tilbake
Topp