Hei
Ny bryggeamatør her, og jeg har et problem: Jeg klarer ikke å nøye meg med oppskrifter og kalkulatorer; jeg vil vite hvordan man regner seg frem til ting selv, og hvordan man kan formulere egne oppskrifter basert på enkle kriterier som ønsket densitet før og etter gjæring, ønsket farge, størrelse på brygg, osv. Vi begynner selvfølgelig med oppskrifter for å lære prosedyrer o.l. å kjenne, samt for å generere et par gode øl. Vi fortsetter sannsynligvis med å variere over en oppskrift, så det er ikke akkurat slik at vi løper blinde inn i dette (selv om konseptet for første selvkomponerte brygg er klart: Det skal produseres lenge før vi vet hva vi driver med, det skal hete Hybris, og selve dets eksistens skal true kosmos' balanse
), men jeg ser ingen grunn til å ikke begynne å tilegne seg kunnskap allerede.
Jeg har lest gjennom How to Brew og Understanding Malt Analysis sheets, samt noen wikiartikler, de relevante poster jeg kunne finne her på forumet, og diverse andre sider på nettet, og har plukket opp et par formler og tenkemåter her og der. Det meste av informasjonen baserer seg på amerikanske enheter, og dette gjør jo selvfølgelig at man alltid må tenke i omveier, men jeg har prøvd meg frem med diverse formuleringer og testet dem opp mot kalkulatorer (det mest irriterende med kalkulatorene er at de synes å forutsette en gitt verdi for noen av egenskapene til eksempelvis malten uten å oppgi denne verdien noe sted, så de er litt vanskelige å kalibrere mot). Uansett, jeg kunne tenke meg noen innspill (som ikke er anbefalinger om bøker og kalkulatorer; jeg har allerede plukket opp slike ved å søke på forumet ), og om noen ser noe rart jeg har gjort. Det kan jo være jeg er helt på tur (blir lett engasjert av slikt som dette, men det resulterer jo også i at man plutselig finner seg selv midt på natten med et slitent hode som forsøker å forstå en formel som på uforståelig vis syntes å innebære Lovibond, men som selvfølgelig viser seg å gjelde Lindtner), men da er det bedre å få fikset opp i det så fort som mulig. Så med risiko for å vise at jeg ikke har forstått noe, tross alt, her er det jeg har så langt:
Mesketemperaturer og volum
l:kg: Hvor mange liter vann man bruker pr kilo malt
Tmål: ønsket temperatur
Tmalt: målt temperatur i malten
Tmesk: målt temperatur i mesken
Tfmesk: målt temperatur i vannet som brukes for flerstegsmesking
M: malt i Kilo.
V: vann i liter
0,41: en konstant for å bruke formelen med celsius istedenfor fahrenheit (i hvilket tilfelle den var 0,2)
Temperaturen man vil trenge på det første meskevannet (strike water -- har ikke fått med meg noen spesifikk norsk betegnelse på dette?):
(0,41/l:kg)*(Tmål-Tmalt)+Tmål.
Et eksempel: Med 5 kilo malt som holder 20 grader, og et forhold på 2,1 l vann pr kg malt, vil jeg trenge rundt 10,5 liter vann med ~74 grader for å få en mesk med 65 grader (justering for varmetap fra meskekaret skal tas med etterhvert).
Flerstegsmesking:
(Tmål-Tmesk)*((0,41*M)+V)/(Tfmesk-Tmål).
Eksempel: Gitt tallene fra forrige steg (og for enkelhets skyld holder temperaturen seg på magisk vis på 65 grader), en ønsket temperatur på 75 grader og nytt vann til flerstegsmesking som holder ~99 grader (det ser ut til at man ikke regner med at det vil være noe problem at det nye vannet er kokende? Fordi temperaturen helst skal synke til en passende temperatur ganske raskt?), vil man trenge ~5,2 liter vann.
Beregning av forventet uttrekkseffektivitet:
Først og fremst burde noen kreve av produsenter og selgere at de har et eller annet minimum av standardisert informasjon tilgjengelig for produktene sine, men det er en annen sak. Uansett, bruker altså informasjonen fra produsenten der den er tilgjengelig.
DBCG, DBFG og FG/CG:
Jeg tror foreløpig jeg får si at jeg ikke fullt ut forstår denne informasjonen. Så langt har jeg forstått at DBFG er en høyst ideell verdi for prosentvis mengde av malten som er løselig i vann (som sukker?) forutsatt at malten er meget fint malt og alt gjøres under laboratoriebetingelser. DBCG er nærmere slik man maler kornet hvis man faktisk skal bruke det til å brygge. FG/CG er jeg mer usikker på. Det synes rimelig at det er forskjellen mellom DBFG og DBCG, og det synes jo også å stemme hvis man bare ser på tabeller hvor alle tre verdiene er oppgitt (dvs., DBCG ser ut til å rett og slett være DBFG - FG/CG). Likevel, fra understanding malt analysis sheets, står det at det er en indikator på hvor modifisert malten er. Såvidt jeg har forstått er graden av modifikasjon hvor mye av stivelsen i malten som har blitt omdannet til sukker i løpet av germineringen? Uansett, tallet er stort sett såpass lavt (mellom 1 og 2 prosent?) at jeg har tenkt at det verste jeg kan gjøre ved å trekke FG/CG fra DBFG er å komme nærmere en egentlig reell effektivitet, så jeg har like godt brukt det for å beregne en DBCG.
For å beregne forventet uttrekkseffektivitet:
(DBCG-fi)-0,002)*fe
fi: fuktighetsinnhold
fe: effektiviteten vi forventer å ha på vårt beskjedne bryggeri
Eksempel: Med en DBFG på 82,1%, en FG/CG på 1,3%, fuktighetsinnhold på 3,2%, og en forventet bryggerieffektivitet på 80%, får vi 61,92% forventet uttrekkseffektivitet.
Densitet
Denne var litt ekstra stress å få tak på fordi ingen helt har klart å bestemme seg for å måle det hele på noen fornuftig måte. Amerikanernes ppg-mål, hvor 1lb sukker i 1gal vann skal gi en SG på 46 «poeng» (eller altså 1,046 på hydrometeret) lot seg ikke like enkelt oversette til hvor stor endring i densitet man ville få ut fra 1kg sukker i 1l vann (eller hvilket som helst annet tilfeldig valgt metrisk forhold). Jeg prøvde meg frem, og tenkte omtrentlig slik: Hvis 1lb (0,45359237 kg) løst i 1gal (3,78541178 l) gir 1,046, så vil jeg trenge et regnestykke som gir at 0,45359237 kg løst i 3,78541178 l vann = 46. Følgelig
((((M/0,45359237)*fu)/(V/3,78541178))*46)/1000+1
M: Malt i kilo.
fu: Forventet uttrekkseffektivitet
V: Vørter i liter
/1000+1: For å få det til å bli 1,0xx, altså bare for syns skyld.
Dette er selvfølgelig en litt omstendelig måte, og omsider fant jeg noe som man hevder skulle fungere for det metriske system
(((M*fu)*386,5))/V)/1000+1
Eksempel: Alt som over (kort fortalt 5kg malt i 20l endelig brygg, og modifisert av forventet effektivitet på 61,92%) gir densitet 1,0598264352 med første formel og 1,0598302 med andre formel. Ganske likt, altså. Forutsatt at jeg ikke har tullet det til fullstendig vinner da andre formel siden den er «renest.» Dessuten noen forsøk på omregning til diverse, men jeg er ikke helt sikker på disse. De virker merkelige. PPG blir 28,61; p/kg/l blir 238,46; og Plato blir 14,95.
IBU og AAU:
Først utnyttelse, som viste seg å være en empirisk derivert greie:
(1,65*0,000125^(D-1))*((1-2,71828^(-0,04*K))/4,15)
D: Densitet før koking
K: Koketid
Eksempel: 60 minutter koketid i en vørter med densitet som over (rundt 1,059) gir utnyttelse på ~21%.
IBU
(U*A*H)/(V*10)
U: Utnyttelse
A: Alfasyre
H: Humle i gram
V: Vørter i liter
Eksempel: Utnyttelse som over (~21%), 3,8% alfasyre, 35g humle, i 20 liter vørter gir en IBU på ~14,04.
AAU
(H/28,3495231)*A
28,3495231 er altså 1 ounce i gram.
Her ga dette en AAU på ~4,7.
Så, spørsmålet da er om jeg bare snakker tull, eller om jeg faktisk har klart å samle sammen noen formler og fått dem til å fungere noenlunde? Eventuelt om noen har noen fiffige modifikasjoner, andre faktorer som kan tas med, eller lignende.
I tillegg har jeg forsøkt å sette opp et regnestykke for å måle effektiviteten til bryggeriet, samt ett for å beregne mengde malt man trenger for å få et brygg på X liter med Y densitet gitt Z DBFG, men disse to er jeg ganske sikker på at ikke fungerer, og dessuten er de ikke aktuelle akkurat nå. Tips tas dog imot med takk.
Ny bryggeamatør her, og jeg har et problem: Jeg klarer ikke å nøye meg med oppskrifter og kalkulatorer; jeg vil vite hvordan man regner seg frem til ting selv, og hvordan man kan formulere egne oppskrifter basert på enkle kriterier som ønsket densitet før og etter gjæring, ønsket farge, størrelse på brygg, osv. Vi begynner selvfølgelig med oppskrifter for å lære prosedyrer o.l. å kjenne, samt for å generere et par gode øl. Vi fortsetter sannsynligvis med å variere over en oppskrift, så det er ikke akkurat slik at vi løper blinde inn i dette (selv om konseptet for første selvkomponerte brygg er klart: Det skal produseres lenge før vi vet hva vi driver med, det skal hete Hybris, og selve dets eksistens skal true kosmos' balanse
), men jeg ser ingen grunn til å ikke begynne å tilegne seg kunnskap allerede.Jeg har lest gjennom How to Brew og Understanding Malt Analysis sheets, samt noen wikiartikler, de relevante poster jeg kunne finne her på forumet, og diverse andre sider på nettet, og har plukket opp et par formler og tenkemåter her og der. Det meste av informasjonen baserer seg på amerikanske enheter, og dette gjør jo selvfølgelig at man alltid må tenke i omveier, men jeg har prøvd meg frem med diverse formuleringer og testet dem opp mot kalkulatorer (det mest irriterende med kalkulatorene er at de synes å forutsette en gitt verdi for noen av egenskapene til eksempelvis malten uten å oppgi denne verdien noe sted, så de er litt vanskelige å kalibrere mot). Uansett, jeg kunne tenke meg noen innspill (som ikke er anbefalinger om bøker og kalkulatorer; jeg har allerede plukket opp slike ved å søke på forumet
), og om noen ser noe rart jeg har gjort. Det kan jo være jeg er helt på tur (blir lett engasjert av slikt som dette, men det resulterer jo også i at man plutselig finner seg selv midt på natten med et slitent hode som forsøker å forstå en formel som på uforståelig vis syntes å innebære Lovibond, men som selvfølgelig viser seg å gjelde Lindtner), men da er det bedre å få fikset opp i det så fort som mulig. Så med risiko for å vise at jeg ikke har forstått noe, tross alt, her er det jeg har så langt:Mesketemperaturer og volum
l:kg: Hvor mange liter vann man bruker pr kilo malt
Tmål: ønsket temperatur
Tmalt: målt temperatur i malten
Tmesk: målt temperatur i mesken
Tfmesk: målt temperatur i vannet som brukes for flerstegsmesking
M: malt i Kilo.
V: vann i liter
0,41: en konstant for å bruke formelen med celsius istedenfor fahrenheit (i hvilket tilfelle den var 0,2)
Temperaturen man vil trenge på det første meskevannet (strike water -- har ikke fått med meg noen spesifikk norsk betegnelse på dette?):
(0,41/l:kg)*(Tmål-Tmalt)+Tmål.
Et eksempel: Med 5 kilo malt som holder 20 grader, og et forhold på 2,1 l vann pr kg malt, vil jeg trenge rundt 10,5 liter vann med ~74 grader for å få en mesk med 65 grader (justering for varmetap fra meskekaret skal tas med etterhvert).
Flerstegsmesking:
(Tmål-Tmesk)*((0,41*M)+V)/(Tfmesk-Tmål).
Eksempel: Gitt tallene fra forrige steg (og for enkelhets skyld holder temperaturen seg på magisk vis på 65 grader), en ønsket temperatur på 75 grader og nytt vann til flerstegsmesking som holder ~99 grader (det ser ut til at man ikke regner med at det vil være noe problem at det nye vannet er kokende? Fordi temperaturen helst skal synke til en passende temperatur ganske raskt?), vil man trenge ~5,2 liter vann.
Beregning av forventet uttrekkseffektivitet:
Først og fremst burde noen kreve av produsenter og selgere at de har et eller annet minimum av standardisert informasjon tilgjengelig for produktene sine, men det er en annen sak. Uansett, bruker altså informasjonen fra produsenten der den er tilgjengelig.
DBCG, DBFG og FG/CG:
Jeg tror foreløpig jeg får si at jeg ikke fullt ut forstår denne informasjonen. Så langt har jeg forstått at DBFG er en høyst ideell verdi for prosentvis mengde av malten som er løselig i vann (som sukker?) forutsatt at malten er meget fint malt og alt gjøres under laboratoriebetingelser. DBCG er nærmere slik man maler kornet hvis man faktisk skal bruke det til å brygge. FG/CG er jeg mer usikker på. Det synes rimelig at det er forskjellen mellom DBFG og DBCG, og det synes jo også å stemme hvis man bare ser på tabeller hvor alle tre verdiene er oppgitt (dvs., DBCG ser ut til å rett og slett være DBFG - FG/CG). Likevel, fra understanding malt analysis sheets, står det at det er en indikator på hvor modifisert malten er. Såvidt jeg har forstått er graden av modifikasjon hvor mye av stivelsen i malten som har blitt omdannet til sukker i løpet av germineringen? Uansett, tallet er stort sett såpass lavt (mellom 1 og 2 prosent?) at jeg har tenkt at det verste jeg kan gjøre ved å trekke FG/CG fra DBFG er å komme nærmere en egentlig reell effektivitet, så jeg har like godt brukt det for å beregne en DBCG.
For å beregne forventet uttrekkseffektivitet:
(DBCG-fi)-0,002)*fe
fi: fuktighetsinnhold
fe: effektiviteten vi forventer å ha på vårt beskjedne bryggeri
Eksempel: Med en DBFG på 82,1%, en FG/CG på 1,3%, fuktighetsinnhold på 3,2%, og en forventet bryggerieffektivitet på 80%, får vi 61,92% forventet uttrekkseffektivitet.
Densitet
Denne var litt ekstra stress å få tak på fordi ingen helt har klart å bestemme seg for å måle det hele på noen fornuftig måte. Amerikanernes ppg-mål, hvor 1lb sukker i 1gal vann skal gi en SG på 46 «poeng» (eller altså 1,046 på hydrometeret) lot seg ikke like enkelt oversette til hvor stor endring i densitet man ville få ut fra 1kg sukker i 1l vann (eller hvilket som helst annet tilfeldig valgt metrisk forhold). Jeg prøvde meg frem, og tenkte omtrentlig slik: Hvis 1lb (0,45359237 kg) løst i 1gal (3,78541178 l) gir 1,046, så vil jeg trenge et regnestykke som gir at 0,45359237 kg løst i 3,78541178 l vann = 46. Følgelig
((((M/0,45359237)*fu)/(V/3,78541178))*46)/1000+1
M: Malt i kilo.
fu: Forventet uttrekkseffektivitet
V: Vørter i liter
/1000+1: For å få det til å bli 1,0xx, altså bare for syns skyld.
Dette er selvfølgelig en litt omstendelig måte, og omsider fant jeg noe som man hevder skulle fungere for det metriske system
(((M*fu)*386,5))/V)/1000+1
Eksempel: Alt som over (kort fortalt 5kg malt i 20l endelig brygg, og modifisert av forventet effektivitet på 61,92%) gir densitet 1,0598264352 med første formel og 1,0598302 med andre formel. Ganske likt, altså. Forutsatt at jeg ikke har tullet det til fullstendig vinner da andre formel siden den er «renest.» Dessuten noen forsøk på omregning til diverse, men jeg er ikke helt sikker på disse. De virker merkelige. PPG blir 28,61; p/kg/l blir 238,46; og Plato blir 14,95.
IBU og AAU:
Først utnyttelse, som viste seg å være en empirisk derivert greie:
(1,65*0,000125^(D-1))*((1-2,71828^(-0,04*K))/4,15)
D: Densitet før koking
K: Koketid
Eksempel: 60 minutter koketid i en vørter med densitet som over (rundt 1,059) gir utnyttelse på ~21%.
IBU
(U*A*H)/(V*10)
U: Utnyttelse
A: Alfasyre
H: Humle i gram
V: Vørter i liter
Eksempel: Utnyttelse som over (~21%), 3,8% alfasyre, 35g humle, i 20 liter vørter gir en IBU på ~14,04.
AAU
(H/28,3495231)*A
28,3495231 er altså 1 ounce i gram.
Her ga dette en AAU på ~4,7.
Så, spørsmålet da er om jeg bare snakker tull, eller om jeg faktisk har klart å samle sammen noen formler og fått dem til å fungere noenlunde? Eventuelt om noen har noen fiffige modifikasjoner, andre faktorer som kan tas med, eller lignende.
I tillegg har jeg forsøkt å sette opp et regnestykke for å måle effektiviteten til bryggeriet, samt ett for å beregne mengde malt man trenger for å få et brygg på X liter med Y densitet gitt Z DBFG, men disse to er jeg ganske sikker på at ikke fungerer, og dessuten er de ikke aktuelle akkurat nå. Tips tas dog imot med takk.
