Dryhopping

Heisan folkens og God Påske!

Jeg har ganske lenge dryhoppa en par typer øl jeg brygger, men synes jeg ikke liksom får helt den uttellinga man skulle kunne beregne seg på smak fra dryhopping. Jeg brygger 25 liter øl av gangen, og dryhopper med 50 gram humle (f.eks. East Kent Goldings) som ligger løst i en pose. Dette ligger i øllet i 2 uker. Er det noen som har noen innspill på dette? Er det for lite humle/for mye humle? Er det for lang tid eller for kort tid for dryhopping? Jeg pleier å dryhoppe i perioden etter at gjæringa er ferdig, ettersom jeg har hørt at gjæra kan komme til å ta med seg en del av humlearomaen fra dryhopping i det CO2 forlater øllet... Er ikke helt sikker på om dette er sant, siden jeg ikke har gjort noe forsøk på det eller lest noe mere om det.... Håper på innspill fra dere! Sees på NM!  :biersmile:

Vemund
 
Jeg har også hørt at under kraftig gjæring så forlater en del av aromaen fra tørrhumlinga gjærlåsen. Har også hørt at det kan lønne seg å tørrhumle to ganger dvs først 1 uke med 50 gram, så tar du det ut og legger inn ny pose med nye 50 gram i enda en uke. Da tørrhumler du like lenge, men bare en uke på humlen og med dobbelt så mye humle da. Vil også tro det er en del tjene på velge litt friske gode humletyper fra USA som Cascade eller Amarillo, disse gir nok mer aroma fra seg enn East Kent Goldings.
 
Pleier du å legge noen klinkekuler i humleposen slik at den synker til bunns og har mer kontakt med ølet? Har lest at noen anvender denne teknikken. OBS: ikke bruk bolter eller muttere til dette, noen har berettet at dette satte en nokså metallisk smak på ølet.
 
Hvis ølet ditt skal tappes på fat, får du klart mest effekt av å tørrhumle direkte i fatet. Legg humlen, i blomsterform, vel og merke, i en BH-pose (kokt sådan) og putt det i fatet. Har du humlepucker er disse greie å bruke. Jeg pleier ikke å bruke klinkekuler eller andre vekter når jeg tørrhumler på fat. Et øl som f.eks.

Mengden bestemmer du selv. Sist jeg brygget en bitter brukte jeg 30 g Target, og det ble svært kraftig. Har brukt inntil 10 g Goldings i mild, for å gi en liten snert, 5 g gir mer balanse. 15-20 g i en ordinary bitter er sikkert greit. Fuller's ESB får en humlemengde som tilsvarer ca. 20 g på et corneliusfat.

Hvis du tørrhumler under sekundærgjæringen, er det viktig at gjæringen har roet seg, ellers blåser du ut for mye aroma. Jeg stikker normalt ikkee om øl til sekundærkar, men hvis man skal tørrhumle er dette en grei praksis. I sekundærkaret kan man bruke pellets direkte i ølet, men resultatet vil variere litt. Etter en tid vil humlen (i alle fall i teorien) synke til bunns i karet, men om det fortsatt er aktivitet i gjæringen, vil det bli liggende mye gugge å flyte, og en del vil nødvendigvis bli med under tappingen. Jeg har brukt både hel humle og pellets, og holder vel foreløpig en knapp på hel, men den enkle framgangsmåten ved bruk av pellets gjør at jeg bruker dette også, innimellom.
 
har visst mye å lære her skjønner jeg....  :clap:

Et spørsmål ang. dryhopping rett i fat. Har det mye å si på smaken hvor lenge fatet står? Man tar jo ikke akkurat ut posen igjen fra fatet før det er tomt... Vil smaken variere mye om det står i 3 uker, i forhold til f.eks. 6? Og hvordan er det med karbonering med sukker i forhold til dryhopping på fat? Mange spørsmål...... :)

Jeg får  :beershove: ta en øl mens jeg venter på svar.... Det er litt mye kullsyre på fatet, så jeg jobber med regulering før gjestene kommer i morra......  :angel:

Mvh
Vemund  :beersmiley:
 
Det har noe å si hvor lenge fatet står, inntil et visst punkt. Etter et par uker er det ikke lenger så voldsomt mye mer å hente fra humlen, annet enn at smaken runder seg og blir mer harmonisk, for etterhvert å avta noe. Jeg har personlig aldri opplevd noe i nærheten av, slik som noen hevder, at det etterhvert utvikler seg en ubehagelig gressmak av lang kontakt med humlen. Fra tre til seks uker ville jeg tro at du merker relativt liten forskjell, annet enn på at ølet (hvis det f.eks. er en IPA, altså et øl med en viss styrke) blir mer modent og rundere i kantene. Når jeg brygger IPA, pleier jeg å tørrhumle først i sekundærkaret, med tanke på at jeg alltid tapper noe av ølet mitt på flasker, og så, med en litt mindre mengde, i fatet. Håper ting blir litt klarer av dette. Ellers er det kun en ting som virkelig gjelder; prøv deg fram til du finner noe du liker! Eksperimenter med humle- og øltyper, mengde og kontakttid, i sekundærkar og på fat. I siste instans gjør man kanskje som andre på forumet har gjort og snekrer seg en Randall? Se link: http://blog.geirove.org/2007/03/bring-on-hops.html
Karbonering utfører du akkurat som vanlig, om du gjør det kunstig eller med priming.
 
Jeg "frisket" nylig opp et halvt fat med Amerikansk Brown Ale, hvor humlearomen (Cascade) etter 4-5 måneder hadde begynt å blekne. Jeg tok da og fylte en liten sterilisert bomullspose (kjøpt på Vin og Bar) med ca 20 g Cascade (som riktig nok hadde ligget som en rest i frysen min et par år). Imidlertid visste jeg ikke at jeg ikke buirde la posen bli liggende i fatet. Ølet fikk litt ny humlearoma, men etter en måneds tid begynte ølet å bli dårlig, slik at jeg til slutt måtte helle ut de siste 5-6 literne. Jeg vet ikke om dette skyldes "ubehagelig gressmak" (jeg er ikke ku, så jeg vet ikke hvordan gress SKAL smake!) pga. for lang kontakttid, eller om det hadde kommet inn en infeksjon med den ukokte humlen eller i forbindelse med fylling av bomullsposen.
 
Har selv prøvd både denne metoden ved å koke humleposen med en teskje oppi som lodd, for så å helle av vannet og ha humlen oppi mens den fortsatt var rykende varm.
Dette fungerte strålende for meg. Hadde det stående ca 1.5mnd før det var tomt.

Har også benyttet meg av humlete ved bra suksess, men tror dette er mindre efektiv utnyttelse av humlen, men da kan du få mer bitterhet og smak en ved tørhumlings ;D
 
Tilbake
Topp