Framgangsmåte, Minimesk?

Jeg søkte på "minimesk" på forumet og fant ut en god del, men alt var aldri samlet på samme sted, og det var stort sett bare delsvar om enkelte punkter ved prosessen. Hadde vært spenstig om noen kunne laget en enkel oppskrift/framgangsmåte for minimesking, som helst er så lettfattelig at også de som ikke kan stort skjønner hele tegninga. Stikkord er forhold mellom vann og total maltmengde, mellom basismalt og annen malt, temperatur, tid og beregning av forventet utbytte.

Noen som føler for å belære oss? :lessmile:
 
Ikke helt det du spør etter, men du finner en grei oppskrift i f.eks. "Brewing Classic Styles" av Jamil Zainasheff og John Palmer.
 
Dette var tydeligvis et litt "tungt" spørsmål, som krever et "stort" svar. Kanskje er det også et problem at mange ikke driver på med dette, de kjører ekstraktbrygging fram til de er klare til å ta skrittet helt opp, og går rett på all-grain.

Jeg har derfor lest forskjellige artikler og hørt forskjellige podcasts, og kommet fram til min egen framgangsmåte. Kanskje er det enklere for ekspertene her inne og kommentere et ferdig oppsett enn å skulle sette opp et forslag på noe de egentlig aldri driver med selv. Det er hvertfall et håp om at jeg på denne måten kan få den verdifulle inputen jeg ikke fikk ved å legge hele jobben over på forumet:) Det har forøvrig vært et artig research-prosjekt. Når jeg valgte å bruke kjele i håndkle i komfyr var dette fordi det for det første ikke krever at jeg kjøper noe ekstra utstyr, og for det andre at vi ikke er like bortskjemt med utvalg av kjølebager her som på andre siden av Atlanteren. (Hva er egentlig poenget med en tappekran i en kjølebag? Hvorfor ikke bare tippe på bagen for å tømme den?)

Jeg har kommet fram til følgende tentative framgangsmåte:
  • Bruker til sammen 1 kg korn i minimesken, minst 50% av dette er basismalt.
  • Resten av de gjærbare sukkerartene kommer fra DME. Jeg sørger for å ha minst èn pakke ekstra DME i huset for å kunne justere for lavt utbytte i minimesken (se nedenfor).
  • Følger Chris Colbys anbefaling om 2.9 liter vann per kilo malt.
  • Malten knuses og puttes i en BH-pose.
  • Vannet varmes til 78 °C i en liten kjele. Beregnet starttemperatur for mesken er 70  °C, litt høyt fordi den er forventet å synke litt før selve meskingen kommer i gang, og også under meskingen.
  • Maltposen legges sakte ned i vannet.
  • En desinfisert skje brukes til å røre i maltet slik at alt fuktes.
  • Lokket settes på kjelen, kjelen pakkes inn i et håndkle og hele stasen settes inn i komfyren på laveste setting, noe som gir en temperatur rundt 50  °C hos meg. Et elektronisk termometer stikkes inn i malten slik at jeg kan overvåke temperaturutviklingen.
  • Meskeperioden er planlagt til 1 time, der jeg følger med på temperaturen underveis.
  • I en kjele på en kokeplate holdes vann like under kokepunktet.
  • Dersom mesketemperaturen kommer ned i 64 °C, bringer jeg vannet i kjelen til kokepunktet, tar meskekjelen ut av ovnen og tilsetter 0.7 liter vann for å få temperaturen opp igjen til 70 °C. Etter røring setter jeg kjelen tilbake i komfyren.
  • Dette gjentas hver gang temperaturen skulle måtte synke under 64  °C, noe jeg håper ikke blir mer enn 1 gang. Ved en evt. andre tilsetning må jeg tilsette 0.8 liter kokende vann, ved tredje tilsetning blir det 0.96 liter.
  • Etter en time tar jeg kjelen ut av ovnen, og fjerner kornposen. Dette gjøres forsiktig, slik at det ikke blir "sploshing og splashing", dvs oksygenering. Jeg ser for meg å holde posen nesten helt nede i vannspeilet (vørterspeilet?), slik at kun en tynn vørterstråle renner fra posetuppen og ned i kjelen.
  • Maltposen legges i en plastbolle, vørteren helles fra meskekjelen over i kokekjelen.
  • 2.9 liter vann ved 82°C helles over meskeposen. Det røres rundt og det får stå i 5 minutter før posen fjernes forsiktig som før.
  • Denne tynne vørteren helles over i kokekjelen, og SG måles og korrigeres for temperatur (som også måles). Dette sammenlignes med den teoretiske verdien jeg har beregnet ut ifra tabeller i How To Brew. Antagelig ligger jeg noe under de beregnede verdiene.
  • Vørteren tas til kokepunktet, og det tilsettes tilstrekkelig med tørr maltekstrakt for å justere SG opp til den teoretiske verdien beregnet fra How To Brew. I tillegg tilsettes omlag 50% av den gjenværende ekstraktmengden i oppskriften slik at jeg får en BG på rundt 1.050.
  • Vørteren kokes opp igjen, bitterhumle tilsettes, og det hele kokes i 45 minutter før resten av maltekstrakten og smakshumle tilsettes
  • Etter et nytt oppkok kokes vørteren i 15 nye minutter, evt. med tilsats av aromahumle på et eller annet tidspunkt.
  • Vørteren kjøles og helles på ballongen. Tynnes ut med kokt, avkjølt vann til rett volum. I motsetning til hva jeg vanligvis gjør, må fortynningsvannet nå kokes og tilsettes etter vørterkokingen, siden jeg ikke kan forutse hvor mye ekstra kokende vann jeg eventuelt må tilføre under meskingen. (Hvertfall første gang jeg gjør dette.)

Om noen har noen synspunkter, innvendinger eller forslag til endringer tar jeg gjerne imot disse med takk. Jeg kommer til å prøve ut denne metoden- evt. med endringer- ved neste bryggedag, om ca to uker. Jeg vil da avlegge en rapport på hvordan ting gikk.
 
HJELP!!!
Det ser ut som et unødvendig og sølette prosjekt. Det koster deg 500 spenn å lage et svært effektiv og annvenlig meskekar. Bestående av to gjæringsbøtter satt oppi hverander hvor det øverste har små hull i bunnen og det nederste har påmontert en kuleventil til uttapping. Denne isoleres med liggeunderlag og (som jeg har gjort) tapes med Gaffa.

Har selv prøvd denne kjele i stekeovnmesketeknikken og det er mer søl en sukker. :)

Skal se om ikke jeg kan skaffe noen bilder.
 
Meskekar kommer med tid og stunder, men jeg kommer til å prøve med minimesken min uansett. Eksperimentering er en artig del av hobbyen. Om det blir mye arbeid for lite SG-poeng får så være.

Men har du ellers  noen forslag til ting jeg bør gjøre annerledes på oppsettet mitt?
 
innmeskingstemperaturen din er ganske viktig, mesker du på høy temperatur får du dextriner og uforgjærvare sukkerarter. Er det Gjærmat du er ute etter bør du legge deg så nærme 60 grader som mulig. Slev mesker jeg på 65 - 66 grader og får passlige mengder av begge deler, men du skal jo tilsette ekstrakt.
Kjør på og send gode vibber til prosessen så blir det sikkert knall. :)
 
Årsaken til at jeg la meg litt høyt er at jeg regner med at temperaturen kommer til å synke noen grader i løpet av den tida det tar meg å røre i mesken, pakke inn gryta i håndkle og sette den inn i ovnen, og at det sikkert kommer til å fortsette å synke (sakte, forhåpentligvis) igjennom meskinga.

Hva som blir gjennomsnittlig mesketemperatur er jo vanskelig å forutsi, jeg får være nøye med temperaturlogging :)
 
Er det egentlig noen grunn til å meske basismalt med minimesk? Gjærbart sukker kommer jo fra ekstraktet uansett, og skal man ha ugjærbart sukker, så burde man få adskillig bedre effekt ved å bruke f.eks. en lys karamellmalt.

Jeg har samlet noen løse tråder om ekstraktbrygging med spesialmalt her:
http://www.bryggewiki.com/komme-i-gang-med-ekstraktbrygg
(Og alle er mer enn hjertelig velkommen til å trykke på "edit" nederst for å forbedre  teksten til neste gang det dukker opp spørsmål  :biersmile: )
 
Er det egentlig noen grunn til å meske basismalt med minimesk?

Poenget er vel at man kunne bruke malttyper som München, Aromatic, og Biscuit Malt, som ikke bare kan trekkes som spesialmalt. Man kan også få brukt havregryn, hvete og slikt.

For meg er det litt for å få feelingen av å meske litt at jeg gjør dette. For å sitere Brew your own magazine:

"a method that avoided the problems associated with boiling a thick, extract wort, but had (at least most of) the flexibility of all-grain brewing."
 
Forrige helg brukte jeg framgangsmåten som forklart i tidligere post. Jeg brukte 1kg malt (500g Pale Malt, 200g Roast Barley, 150g Hvetemalt, 150g krystallmalt), malt i en mandelkvern og helt i en BH-pose. Target-temperatur var 70 °C, og jeg endte opp på 66.7 °C etter 60 minutter i komfyren ved ca 50 °C. Jeg satte altså aldri til noe ekstra vann for å høyne temperaturen.

Jeg fortynnet denne allerede tynne vørteren til 8 liter og målte SG til 1.016, som korrigert for temperatur tilsvarte 1.014 ved 20 °C i 13 liter. Tilsatte 100g DME for å bringe dette opp til 1.016 som etter oppskriften. Fortsatte med vanlig bryggedag.

Jeg synes temperaturen holdt seg ganske bra. I løpet av 30min sank tempen bare ned til 68.4 °C. Dette virker for meg derfor som en god måte å trekke spesialmalt på, så slipper man å bruke knottene på komfyren for å holde seg i rett temperaturintervall.

Neste gang jeg gjør dette vil jeg velge en høyere start-temperatur for meskingen, for å ligge lengre ned mot 60 grader hva gjennomsnittlig mesketemperatur angår.

Det var uansett en veldig morsom bryggedag, så jeg vil karakterisere eksperimentet som en 100% suksess.
 
Jo litt. Det er langt fra ideelt, men det er nå det jeg har tilgjengelig. Får en ganske stor spredning i knusegraden; mange korn blir klemt og knust litt, og så får man litt pulver.

Siden jeg bruker BH-poser har det ingenting å si for filteregenskapene, men vørteren blir jo ganske uklar. Det ferdige ølet er imidlertid krystallklart.

Dette blir som den australske brew-in-a-bag teknikken i liten skala, der bruker de visst å male malten sin veldig fint for å veie opp for litt dårligere effektivitet, siden de ikke trenger filterseng-egenskapene.
 
Kjempebra post Dalaker - tenkte jeg skulle bruke den samme fremgangsmåten på neste brygg, så du har spart meg for mye googling :)

Men jeg har et spørsmål: jeg tenkte å bruke minimesk først og fremst på amber malt, som inngår i Gahrs Andrimne Old Ale. Men så ser jeg på oversikten over malttyper her på forumet at Amber malt har diastic power på 20. Burde jeg derfor egentlig meske denne sammen med andre typer med høyere diastic power, slik at jeg får nok enzymer i mesken? Eller har jeg misforstått helt?
 
Jeg tror gjennomsnittelig diastic power bør ligge over 50, om jeg husker rett.

Bruk 50% basismalt i minimesken din, så blir det ikkeno problem:)
 
Tilbake
Topp