Fresh wort kit belgisk blond.

Skal lage øl for første gang. Fwk startpakke fra olbrygging.no med Belgisk Blond er den grei på smak. Vet at dere lager bedre øl. Men et sted må jeg starte og da ble det belgisk blond. Kom med hva dere synes om den
 
Skal lage øl for første gang. Fwk startpakke fra olbrygging.no med Belgisk Blond er den grei på smak. Vet at dere lager bedre øl. Men et sted må jeg starte og da ble det belgisk blond. Kom med hva dere synes om den
Jeg kan ikke tenke meg at den ikke er grei - gitt at du liker øltypen. Det avgjørende er gjæringsprosessen!

Fikk du angst nå? Det er i så fall velbegrunnet:). Men fortvil ikke. Det blir godt øl hvis du bare har styring på temperaturutviklinga under gjæringa - og er pinlig nøye med reinhold/desinfisering.

Hvilke muligheter har du til å holde styr på temperaturen?
 
Har
Jeg kan ikke tenke meg at den ikke er grei - gitt at du liker øltypen. Det avgjørende er gjæringsprosessen!

Fikk du angst nå? Det er i så fall velbegrunnet:). Men fortvil ikke. Det blir godt øl hvis du bare har styring på temperaturutviklinga under gjæringa - og er pinlig nøye med reinhold/desinfisering.

Hvilke muligheter har du til å holde styr på temperaturen?
Har du noe tips til temperatur. Angst hvorfor skal jeg få det?
 
Husk å måle temp i ølet og ikke rommet (gjæringa vil generere varme og ølet blir ofte flere grader varmere enn rommet), og det er bedre å starte lavt og heller la den øke litt
Hvilken gjær er det som følger med?

Selv har jeg litt dårlig erfaring med FWK, men får håpe du er mer heldig
 
Sist redigert:
Hvilken gjær som er med vet jeg ikke.

Dersom det er denne BE-256.
Mange er fornøyd med den.

Har

Har du noe tips til temperatur. Angst hvorfor skal jeg få det?
Mange bruker aktiv kjøling/ varme for å ha kontroll på temperaturen. Det er praktisk, men ikke nødvendig.

Dersom anbefalt temperatur er 20°C sett gjæringskar i et rom på 17-18°C.

Teip på en bit av et liggeunderlag, isopor eller lignende.
img_1202.jpg


Mål temperaturen mellom isopor og gjæringskar for å holde kontroll. Juster temperaturen eller flytt til annet rom.
 
Som første øl er dette et vågelig valg, men kjøpt er kjøpt :)
Gjærdrevne øl er ofte vanskeligere å få til enn humledrevne, siden humla lettere overdøver eventuelle småfeil.
Med alle gjæring, og gjærdrevne øl spesielt, bør du kunne styre temperaturen. Det enkleste er et gammelt kjøleskap fra Finn med eksempelvis en ITC
Som et minimum kan du kjøpe et billig thermometer med ledning og feste det på gjæringskaret som @Kold Brygg viste
 
Som første øl er dette et vågelig valg, men kjøpt er kjøpt :)
Gjærdrevne øl er ofte vanskeligere å få til enn humledrevne, siden humla lettere overdøver eventuelle småfeil.
Med alle gjæring, og gjærdrevne øl spesielt, bør du kunne styre temperaturen. Det enkleste er et gammelt kjøleskap fra Finn med eksempelvis en ITC
Som et minimum kan du kjøpe et billig thermometer med ledning og feste det på gjæringskaret som @Kold Brygg viste
Det går helt fint uten kjøleskap. Jeg bruker ikke kjøleskap, men fikk etterhvert ett varmebelte og inkbird.

Om jeg har skjønt @Finn Berger riktig bruker han verken kjøleskap eller varmebelte. Men bærer kjærlig gjæringskarene fra rom til rom utfra temperaturbehov.

Det er fullt mulig å brygge godt øl uten aktiv temperaturkontroll. Så lenge man har en bolig med rom uten altfor høy temperatur og er villig til å flytte litt rundt ved behov.

Hold det enkelt i starten, så ser man etterhvert hva og hvor mye man vil legge i utstyr.
 
Har

Har du noe tips til temperatur. Angst hvorfor skal jeg få det?
Jeg har over 600 brygg bak meg, men kjenner meg aldri trygg på at det går bra når jeg setter et brygg til gjæring. Det er nemlig stort sett der du kan ødelegge ølet. Så litt angst er det naturlig å ha - og ganske fornuftig, faktisk. I alle fall hvis det fører til at du setter deg bedre inn i det du skal til med. Jeg lagde et par brygg med virkelig sensasjonelt vondt øl basert på total uvitenhet de første gangene jeg prøvde meg:). Det var ei nyttig erfaring.

Fresh Wort Kit er i prinsippet det samme som tilsvarende vinsett. Andre har gjort jobben med å framstille det som skal gjæres, og så er gjæring og tapping alt du trenger å styre med. Men mens det skal mye til for å ødelegge vin, er det ikke vanskelig å ødelegge et brygg.

For å spissformulere: Når det gjelder vinsett, er det råvaren - mosten - som er vanskelig å framstille, mens gjæringa er enkel. Når det gjelder FWK betaler du for et produkt som er enkelt å lage, mens den vanskelige jobben er overlatt til deg. (Riktignok krever det i alle fall litt utstyr å lage vørteren, og det tar en del tid, men det er ikke vanskelig - og det er vanskelig å gjøre så mye galt, om du bare veit litt om prosessen.)

Men OK; et par punkter for å hjelpe deg:
Alt - absolutt alt! Og jeg mener alvor! - som kommer i kontakt med, eller kan komme i kontakt med, vørteren/ølet, må være helt reint, og desinfisert. Og vær obs på at lufta du jobber i, inneholder store mengder fiendtlige organismer, så sørg for at færrest mulig av dem lander i vørteren din. (Det er umulig å skjerme seg helt, men gjør det du kan innafor rimelighetens grenser. Tenk i alle fall litt på hva slags omgivelser du velger å gjøre jobben i.)

Temperaturkontroll er viktig. Gjæren har et realtivt smalt temperaturområde den jobber best innafor om målet er å få den til å lage godt øl. (Hvis gjæren fikk velge, ville den gitt deg fingeren og skrudd termostaten kraftig opp:).) For den gjæren som følger med settet ditt - BE-256 - er det relativt stort, faktisk; fra 18 til 26 grader, men det er et par ting å si om det:

For det første: Start på den laveste temperaturen for å unngå altfor voldsom aktivitet i den første fasen. Gjør du ikke det, kan jeg garantere deg at ølet vil smake kraftig av fusel (hjemmebrent) og andre utriveligheter. Det tar litt tid før gjæren setter i gang, men når den først gjør det, jobber den så hardt den kan med å ta inn sukker og formere seg. Jo varmere omgivelser den får, jo mer aktiv blir den - og denne aktiviteten utvikler varme. Temperaturen i det gjærende ølet vil i denne fasen ligge en del høyere enn i omgivelsene, typisk to til fire grader over. Så om du ønsker å starte på 18 grader, er det faktisk en god ide å sette dunken et sted som holder 16-17 grader. Det vil hjelpe til med å bremse temperaturstigninga i gjæringsdunken. Men så lenge temperaturen ikke stiger for brått, kan den gjerne få stige en del. Bruksanvisninga ber deg gjære på rundt 20 grader, og det høres fornuftig ut å la hovedgjæringa - som tar to-tre dager, kanskje - foregå der. Så mye som 21-22 grader bør gå fint, men å gå høyere mener jeg er et sjansespill. Hvis du har et rom som holder 16-17 grader, kan du altså begynne der, og om gjæren ikke jobber altfor voldsomt, kan du etter en dag eller to flytte den til 18-20 grader.

Følg med på aktiviteten i gjærlåsen. Når den begynner å avta, vil temperaturen i ølet synke, fordi gjæren ikke lenger produserer noe særlig varme. Da bør du kompensere gjennom sette dunken varmere, for gjæren liker dårlig å få det kaldere enn den har vent seg til. I verste fall kan den finne ut at det er på tide å ta kvelden før jobben er gjort - og særlig belgiske gjær kan være litt sære sånn. Når hovedgjæringa er ferdig, er det meste av smaken i ølet utvikla, og nå er det ikke så farlig om ølet står varmt. Tvert i mot; det gjør at gjæren jobber mer effektivt i det vi kaller "modningsfasen", der den går løs på en del avfallsstoffer den har produsert, og utvinner energi av dem. Disse avfallsstoffene vil vi oppfatte som usmaker i ølet, så det er viktig at gjæren får mulighet til å gjøre denne jobben grundig.

Kontroll med temperaturen innebærer også at du holder den så stabil som mulig. Det er ikke bra om den får variere vesentlig gjennom døgnet. Og når du vil at den skal stige, bør det ikke skje for brått.

Lys og luft er noe vi mennesker gjerne vil ha - men det er ikke så bra for ølet. Dunken - om den ikke er lystett - må skjermes mot lys, og etter at hovedgjæringa er over, også mot luft. Det er oksygenet i lufta - 21% - som er problemet. Det reagerer med stoffer i ølet, og danner nye stoffer, som ikke smaker godt. Gjæringsdunken din er tilnærma lufttett (riktignok en del avhengig av materialet den er rlaga av), så så lenge du ikke tar av lokket av en eller annen grunn, er det først når du skal tappe over på flaske eller fat at det begynner å bli vanskelig å unngå luftkontakt.

Det er mulig å gå til ytterligheter for å unngå luftkontakt, men det ligger godt inne i framtida for deg - om du fortsetter å lage øl. Så lenge du gjør det du kan for å begrense luftkontakt, går det noenlunde bra. Det vil først og fremst si å unngå plasking. Skal du overføre ølet til et annet kar for å blande det med sukker før flasking, f.eks., skal du bruke en slange.

Reaksjonene med oksygenet går relativt langsomt ved romtemperatur, og gjæren, som det stadig er masse av i ølet, er en effektiv oksygenjeger, så det går gjerne forbausende bra så lenge du bare er forsiktig. Men du skal nok ikke vente at ølet ditt holder seg på topp mer enn et par måneder eller så. Men da er det vel gjerne forlengst borte:)?

Jo mer du veit og kan om det du holder på med, jo mer morsomt og interessant blir det - og jo større blir sjansene for et godt resultat. Her er ei lita innføring i bryggingas edle kunst: https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/
 
Sist redigert:
Det går helt fint uten kjøleskap. Jeg bruker ikke kjøleskap, men fikk etterhvert ett varmebelte og inkbird.

Om jeg har skjønt @Finn Berger riktig bruker han verken kjøleskap eller varmebelte. Men bærer kjærlig gjæringskarene fra rom til rom utfra temperaturbehov.

Det er fullt mulig å brygge godt øl uten aktiv temperaturkontroll. Så lenge man har en bolig med rom uten altfor høy temperatur og er villig til å flytte litt rundt ved behov.

Hold det enkelt i starten, så ser man etterhvert hva og hvor mye man vil legge i utstyr.
hehe - det stemmer. Nå skal jeg snart ned i kjelleren og flytte 28 liter pils jeg satte for tre dager sida, fra kjellergulvets 12-13 grader og opp i kjellertrappa, der jeg har et snedig oppsett med et par planker jeg kan sette den på. Der er det 15-16 grader, og så får den stå der noen dager til den har gjort seg mer eller mindre ferdig med det meste. Da tar jeg den opp og inn i varmen for at den skal få kvitte seg med mest mulig svovel - som den mot mine forventninger har produsert kopiøse mengder av. (Så der ser du, @Dag Arnfinn Moan , angst i forbindelse med brygging er alltid velbegrunna:)!)
 
Tilbake
Topp