Tradisjonen er i alle fall å bruke smaks- og aromaløs humle. Først og fremst er tanken at man gir ølet holdbarhet uten å tilføre særlig bitterhet og smak. Humlen kolliderer gjerne med syrligheten i surøl, så man vil helst unngå for mye bitterhet. Hva som er "best" skal jeg ikke egentlig uttale meg om, men om man bruker fersk humle bør man holde bitterheten lav.
Om du gjærer med en vanlig gjær først eller ikke, vil være avhengig av hvilket resultat du ønsker. Skal du lage et øl med kraftigst mulig "vilt" preg, er det en idé kun å bruke surkulturen, men om du ønsker et litt nedtonet preg, kan du gjerne gjære, la oss si en uke, med en konvensjonell gjærkultur først og deretter stikke om og tilsette surkulturen. Den beste løsningen er selvsagt å brygge to øl, og bruke en vanlig gjær først i den ene mens du kun pitcher surkulturen i den andre. Om to år sammenlikner du så resultatet.
Uansett hvordan du velger å gjøre det, er tålmodighet og tid noe av det viktigste ved surølbrygging...