Gjær til "Frydenlund pils"
- Trådstarter chrkor
- Startdato
Gahr
Norbrygg-medlem
Bruk 100 % pilsnermalt, sikt på en OG rundt 1.042-44. Ca. 18-20 IBU, jeg hadde brukt Hallertauer Mittelfrüh, med en liten smaks/aromatilsetning på 10 min., inntil 1 g/l. Som gjær hadde jeg gått for White Labs WLP830/Wyeast 2124/Saflager 34/70. Bruk nok gjær! Følg pitching rate-kalkulatoren til mrmalty.com. Skal du bruke ekstrakt, ville jeg gått for 100 % Muntons extra light spraymalt, ev. light spraymalt. Til 20 liter vil du da trenge omtrent 2,3 kg for å oppnå en OG på 1.043.
Mesk på ca. 64-65 °C for god utgjæring. Kok i 90 min. om du brygger all-grain, 60 er nok om du brukder ekstrakt. Gjæring på 10 °C i tre uker. Norsk pils er ikke lagret lenge, men et par uker på 0-2 °C vil være bra.
Dette er ikke noen Frydenlund-oppskrift, men en relativt generisk oppskrift på norsk pils. Det vanskelige med å brygge lett lagerøl er ikke oppskriften, men det rent tekniske i bryggingen, særlig det som har med kontroll på gjæringrn å gjøre.
Sent from my HTC Desire using Tapatalk
Mesk på ca. 64-65 °C for god utgjæring. Kok i 90 min. om du brygger all-grain, 60 er nok om du brukder ekstrakt. Gjæring på 10 °C i tre uker. Norsk pils er ikke lagret lenge, men et par uker på 0-2 °C vil være bra.
Dette er ikke noen Frydenlund-oppskrift, men en relativt generisk oppskrift på norsk pils. Det vanskelige med å brygge lett lagerøl er ikke oppskriften, men det rent tekniske i bryggingen, særlig det som har med kontroll på gjæringrn å gjøre.
Sent from my HTC Desire using Tapatalk
Anders Christensen
Norbrygg-medlem
Et interessant spørsmål som gjenstår er hvor Frydenlunds gjær kommer fra. Jeg kikket litt i 100-års jubileumsboka deres, men den sier lite konkret om det (og er mer interessert i produksjonskvanta, navn på direktører og alt slikt). Mellom linjene kan vi lese litt om det. Frydenlund startet i 1859, og solgte sitt første øl 10. april 1860. Deres første brygger var Georg Scharnagel som tidligere hadde vært bryggmester i Die fürstliche Brauerei zu Turn i Teplitz i Bøhmen, idag Teplice i Tsjekkia ca 40 km syd for Dresden. Annetsteds refereres det til en person ved samme navn som var fra Landhut i Bayern, og som fra 1866 til 1868 kjørte fallitt et bryggeri i Vejle i Danmark. Scharnagel ble imidlertid ikke vel ansett hos Frydenlund, og det refereres tørt om ham i jubileumsboka når den referer til neste bryggmester: «Bryggermester J. Schmidt avløste en uduelig utenlandsk brygger, avskjediget efter 4 års tjeneste.» Kanskje har Frydenlund-gjæren kommet fra Bøhmen eller fra Bayern eller fra Danmark, eller kanskje fra Hamburg der Frydenlund hadde forretningsforbindelser som skaffet dem mye av bryggeriutstyret.
Bryggmesteren som avløste ham - Johan Schmidt - var nordmann og født i Christiania. Formodentlig har han jobbet ved andre bryggerier i byen, og han kan ha hentet med seg gjær fra disse. Det var temmelig vanlig at gjær ble solgt siden man fikk et overskudd av det. Frydenlunds jubileumsbok skryter av gjærens verdi som salgsvare - og faktisk skryter de mer av det enn av dens egenskap som ølgjær. Følgelig ville det i 1859 vært enkelt og sannsynligvis normalt å kjøpe eller på andre måter skaffe seg gjær fra ett av de andre bryggeriene i Oslo.
Uansett var det ikke før i 1886 at Frydenlund rendyrket gjæren sin, som det første bryggeriet i Norge, som et direkte resultat av at den teknikken var utviklet i Danmark, og det er ikke gitt at de da rendyrket gjær fra sitt eget gjærhus. Siden man satset på rendyrket gjær så tidlig, er det sannsynlig at det enten var en rendyrket gjærcelle fra egen gjærkjeller, eller gjær de fikk fra Danmark.
En viktig bryggmester for Frydenlund var Bjarne Nissen (1904-1937), som hadde kjemiutdanning og som hadde lært gjæringsfysiologi i Danmark. Kanskje har man under hans ledelse plukket ut en ny gjær, og i så fall ville det ikke vært sært om den kom fra et dansk bryggeri. Det er mindre sannsynlig at man har skiftet ut gjæren etter 1937.
Så, hvilken gjær passer best? Det er visst slik at de fleste variantene av undergjær er nært beslektet og ikke så forskjellige. Undergjæring tok ikke skikkelig av før rundt 1840, og i 1890 var rendyrking av gjær på vei inn som det helt store, slik at etter dette fikk gjæren liten mulighet til å utvikle seg videre. Det gir bare femti år for gjærstammene til å mutere til bryggerispesifikke varianter. Derfor kan du sannsynligvis bruke vilkårlig tysk/dansk/norsk/tsjekkisk pilsnergjær som det ikke er noe særegent med. Det var vel essensielt det samme som Gahr skrev, bare at han klarte å holde langt kortere
Bryggmesteren som avløste ham - Johan Schmidt - var nordmann og født i Christiania. Formodentlig har han jobbet ved andre bryggerier i byen, og han kan ha hentet med seg gjær fra disse. Det var temmelig vanlig at gjær ble solgt siden man fikk et overskudd av det. Frydenlunds jubileumsbok skryter av gjærens verdi som salgsvare - og faktisk skryter de mer av det enn av dens egenskap som ølgjær. Følgelig ville det i 1859 vært enkelt og sannsynligvis normalt å kjøpe eller på andre måter skaffe seg gjær fra ett av de andre bryggeriene i Oslo.
Uansett var det ikke før i 1886 at Frydenlund rendyrket gjæren sin, som det første bryggeriet i Norge, som et direkte resultat av at den teknikken var utviklet i Danmark, og det er ikke gitt at de da rendyrket gjær fra sitt eget gjærhus. Siden man satset på rendyrket gjær så tidlig, er det sannsynlig at det enten var en rendyrket gjærcelle fra egen gjærkjeller, eller gjær de fikk fra Danmark.
En viktig bryggmester for Frydenlund var Bjarne Nissen (1904-1937), som hadde kjemiutdanning og som hadde lært gjæringsfysiologi i Danmark. Kanskje har man under hans ledelse plukket ut en ny gjær, og i så fall ville det ikke vært sært om den kom fra et dansk bryggeri. Det er mindre sannsynlig at man har skiftet ut gjæren etter 1937.
Så, hvilken gjær passer best? Det er visst slik at de fleste variantene av undergjær er nært beslektet og ikke så forskjellige. Undergjæring tok ikke skikkelig av før rundt 1840, og i 1890 var rendyrking av gjær på vei inn som det helt store, slik at etter dette fikk gjæren liten mulighet til å utvikle seg videre. Det gir bare femti år for gjærstammene til å mutere til bryggerispesifikke varianter. Derfor kan du sannsynligvis bruke vilkårlig tysk/dansk/norsk/tsjekkisk pilsnergjær som det ikke er noe særegent med. Det var vel essensielt det samme som Gahr skrev, bare at han klarte å holde langt kortere
Anders Christensen
Norbrygg-medlem
Sukk, det var virkelig useremonielt gjort av dem, og ikke helt i stil med hvordan de forsøker å surfe på tradisjoner med Frydenlund-produktene. Og så er det dårlig gjort av deg å drepe et godt utgangspunkt for synsing og spekulasjoner med noe så trivielt som fakta!
Men det understreker vel også hvordan de ulike variantene av pilsnergjær kanskje ikke er så forskjellige. Til en viss grad kan også forskjeller mellom ulike bryggeriers gjærstammer også tenkes å gjenspeile ulike bryggetekniske ting, så som variasjon i gjæringstemperatur.
gustavf
Administrator
Anders Christensen skrev:
Det ville jo være dumt å la enkle faktaopplysninger komme i vegen for ei solid dose norsk ølhistorie...
Jeg mener den eneste gjæren i «Ringnes-systemet» som ble framhevet som avvikende i smaksprofil var Dahls-gjæren, med noe mer frukt- og banankarakter enn de andre.
