Det med at CO2 er tyngre enn luft har ingen praktisk betydning. Gassene vil blande seg, så det vil komme til O2, og selvsagt særlig i starten, før produskejonen av CO2 har begynt. Det er flere argumentet for og mot åpne kar, jeg kan prøve å oppsummere noen av dem her:
- Man får altså litt bedre tilgang på oksygen for gjæren
- Mopphøsting er naturligvis lettere i åpne kar, og topphøsting av gjær er egentlig en utrolig god måte å gjenbruke gjæren på.
- Man kan skumme av humlerester og break som drives til overflaten av det første skumlaget.
- Gjæren utsettes ikke for unødig trykk. Høyere trykk gir økt CO2-innhold i det gjærende ølet, noe som er hemmende for gjærens formering.
- Det lavere CO2-innholdet gir en noe økt esterprofil, hvilket bidrar til ølets karakter (noe som selvsagt ikke alltid er ønskelig). Dette er grunnen til at kommersielle bryggerier tildels kan gjære ved høyere temperaturer enn oss hjemmebryggere, og likevel oppnå å få ølene rene og nøytrale (eks. industribryggerier som gjærere lager ved 13-14 C). De store (lukkede) gjæringskarere gjør at trykket i ølet blir relativt stortm dette gir mer CO2 løst i ølet, noe som demper gjærens esterproduksjon.
- Frykten for infeksjoner er i praksis overdreven. Om alt utstyr er rent, om man dekker karet på en slik måte at man hindrer støv i å falle oppi (jeg fester lokket på en side av dunken, og henger noen ganger litt alu-folie over åpningen) er man som regel på den sikre siden. Her mener jeg det er viktig å passe på et par ting: Jeg sørger for at det ikke er spesielt støvete eller skittent i rommet jeg gjærer i. Maltstøv er en fæl ting i så måte. Det er også et poeng IKKE å støvsuge rett før gjæringen, støvsugeren sender massevis av små støvpartikler opp i lufta. Ikke utsett ølet for direkte trekk heller.
Espen Lothe har forresten et eget rom til gjæringen. Han har et luftinntak med filter til rommet, for å hindre støv i å komme inn. I tillegg bruker han gjærtyper som danner et beskyttende lag over ølet under gjæringen. Han tapper også ølet over på lukkede tanker etter at hovedgjæringen er over.
Uansett hva man velger å gjøre, kan man brygge supert øl med både lukket og åpen gjæring. Man bør kanskje tilpasse gjæringsprosessen sin til hvilken metode man velger, og etter at stormgjæringen har lagt seg, er det et poeng å tette karene igjen, of å unngå faren for oksidering.