Gjæring under trykk

Skarven

Norbrygg-medlem
Deler gjerne den lille erfaringen jeg har da også jeg mangler gode kilder her. Har nå gjort i overkant av 20 brygg med trykk og det har vært litt prøving og feiling. Det ultimate spørmålet om ølet blir bedre skal jeg ikke forsøke meg å svare på, men jeg synes det har tilført min brygging noe klart positivt med tanke på prosessen (raskere og kanskje mer sikkerhet for å unngå infeksjon).
Størst glede har jeg hatt i forhold til lagergjær (w-34/70). På ei uke brygger jeg nå pils og wiener som er ferdig karbonert og da er den allerede bedre enn det jeg fikk til med full tempkontroll og lagring i flere uker (flat 10 grader eller hurtigmetoden). Den blir ytterligere bedre etter 1-2 uker. Både med lager gjær og ale gjær (US-05, S-04) følger jeg anbefalt gjærmengde i Brewfather. Profilen ellers ved lager er 20 grader fram til utgjæring (ca 4 dager) og med 1 bar trykk. Deretter nedkjøling og tapping etter 3-4 dager. Mine ale uten tørrhumling (stout, bitter, brown ale) kjøres på 20 grader og ca 0,7 bar og er utgjæret etter 3 dager og venter et par dager før et par dager med kaldkræsj og kan deretter gå rett i glasset. Disse er like gode som tidligere, men altså mye raskere. Jeg har hatt to grisete erfaringer med tørrhumling. Jeg starter nå med 0, 4 bar fram til tørrhumling da jeg ikke har fått til en lukket overføring av humle under trykk (hoprod garage har laget seg noe her). Skrur deretter opp trykket til 0,7 bar og følger samme forløp som de andre ale. Før brukte jeg 0,7 bar på disse også og har ved to anledninger fått full utblåsning når jeg forsiktig har åpnet gjæringskaret etter 3-4 dager for tilsetting av humle. Det er en erfaring jeg kunne ha vært foruten. Det går dog bra dersom trykket kun er 0, 4 de første 3 dagene og deretter som ved de andre ales. Jeg har også gjort en Wit med Mangrove sin Wit-gjær og den ble like god som før trykk kom i hus. Slik jeg har lest, så lurer jeg på om trykkgjæring tar litt av spissen på tørrhumlede ferske pale ales, men lurer også på om de holder seg litt lenger. Dette er en forsiktig svært subjektiv mening så langt.
Det er rom for mange spørsmål her; Hvorfor 20 grader, hvorfor dette trykket, hva med gjærmengde? Har funnet noen videoer der ute som anbefaler profilen jeg bruker på lager og det har jo fungert svært bra. Skal jeg få svaret på hva som er det optimale med tanke på temp, trykk, tid og gjærmengde på kanskje ti typer øl så vil jeg kanskje ha svaret etter et par tusen brygg dersom jeg er svært systematisk. Altså jeg også ønsker at vi deler våre erfaringer for gjæring under trykk og viser våre kilder på nettet.
 

Skarven

Norbrygg-medlem
Kan legge til noen andre erfaringer med gjæring under trykk;
Tilt fungerer dårlig. Dårlig dels på grunn av litt for svake signaler gjennom en SS Unitank, men mest da Tilt viser økende avvik med økende trykk. Vanlig hydrometer er krevende siden det allerede er en del CO2 i ølet. Jeg har derfor gått over til å måle med refraktometer og bruker beregnet tetthett ut fra det. Siden Unitank har en hendig tappekran for prøving, fungerer det bra.
Jeg bruker gelatin på mine lagerøl, men de to gangene jeg tilsatt det rett i gjæringstanken etter kaldkræsj har ikke det gitt ønsket effekt. Velger derfor og tilsette det i hvert fat ved tapping. Blir derfor ikke helt 02 fritt siden jeg må åpne fatene etter å ha tømt de for syre med trykk. Har vurdert det til å være akseptabelt.
Går greit å dumpe gjær og humlerester et døgn før tapping under trykk, men enda bedre etter at jeg satte inn et siktglass. Kan da tappe litt og litt uten å miste så mye øl. Med de mest tørrhumlede (5 gram per liter) synes jeg det tar litt lenger tid å få det til å sedimentere under kaldkræsj sammenlignet med uten trykk. Venter derfor litt lenger for tapping da det ellers tetter koblingene. Har ikke innført filter under tapping da det går bra ved å vente litt.
Med en Unitank er mange mulighet for å glemme en kran eller en ventil i ulike prosesser og en skal tenke seg om før en åpner de ulike til ulike tider i prosessen. En bar er utgjør et ganske stort trykk når du glemte at det var trykk og du skal i gang med rengjøringen.
 
Kan legge til noen andre erfaringer med gjæring under trykk;
Tilt fungerer dårlig. Dårlig dels på grunn av litt for svake signaler gjennom en SS Unitank, men mest da Tilt viser økende avvik med økende trykk. Vanlig hydrometer er krevende siden det allerede er en del CO2 i ølet. Jeg har derfor gått over til å måle med refraktometer og bruker beregnet tetthett ut fra det. Siden Unitank har en hendig tappekran for prøving, fungerer det bra.
Jeg bruker gelatin på mine lagerøl, men de to gangene jeg tilsatt det rett i gjæringstanken etter kaldkræsj har ikke det gitt ønsket effekt. Velger derfor og tilsette det i hvert fat ved tapping. Blir derfor ikke helt 02 fritt siden jeg må åpne fatene etter å ha tømt de for syre med trykk. Har vurdert det til å være akseptabelt.
Går greit å dumpe gjær og humlerester et døgn før tapping under trykk, men enda bedre etter at jeg satte inn et siktglass. Kan da tappe litt og litt uten å miste så mye øl. Med de mest tørrhumlede (5 gram per liter) synes jeg det tar litt lenger tid å få det til å sedimentere under kaldkræsj sammenlignet med uten trykk. Venter derfor litt lenger for tapping da det ellers tetter koblingene. Har ikke innført filter under tapping da det går bra ved å vente litt.
Med en Unitank er mange mulighet for å glemme en kran eller en ventil i ulike prosesser og en skal tenke seg om før en åpner de ulike til ulike tider i prosessen. En bar er utgjør et ganske stort trykk når du glemte at det var trykk og du skal i gang med rengjøringen.
Mye bra lesing Skarven!, Tenkte jeg skulle prøve ut endel nå som jeg har fått snubnosen i hus!
 
Deler gjerne den lille erfaringen jeg har da også jeg mangler gode kilder her. Har nå gjort i overkant av 20 brygg med trykk og det har vært litt prøving og feiling. Det ultimate spørmålet om ølet blir bedre skal jeg ikke forsøke meg å svare på, men jeg synes det har tilført min brygging noe klart positivt med tanke på prosessen (raskere og kanskje mer sikkerhet for å unngå infeksjon).
Størst glede har jeg hatt i forhold til lagergjær (w-34/70). På ei uke brygger jeg nå pils og wiener som er ferdig karbonert og da er den allerede bedre enn det jeg fikk til med full tempkontroll og lagring i flere uker (flat 10 grader eller hurtigmetoden). Den blir ytterligere bedre etter 1-2 uker. Både med lager gjær og ale gjær (US-05, S-04) følger jeg anbefalt gjærmengde i Brewfather. Profilen ellers ved lager er 20 grader fram til utgjæring (ca 4 dager) og med 1 bar trykk. Deretter nedkjøling og tapping etter 3-4 dager. Mine ale uten tørrhumling (stout, bitter, brown ale) kjøres på 20 grader og ca 0,7 bar og er utgjæret etter 3 dager og venter et par dager før et par dager med kaldkræsj og kan deretter gå rett i glasset. Disse er like gode som tidligere, men altså mye raskere. Jeg har hatt to grisete erfaringer med tørrhumling. Jeg starter nå med 0, 4 bar fram til tørrhumling da jeg ikke har fått til en lukket overføring av humle under trykk (hoprod garage har laget seg noe her). Skrur deretter opp trykket til 0,7 bar og følger samme forløp som de andre ale. Før brukte jeg 0,7 bar på disse også og har ved to anledninger fått full utblåsning når jeg forsiktig har åpnet gjæringskaret etter 3-4 dager for tilsetting av humle. Det er en erfaring jeg kunne ha vært foruten. Det går dog bra dersom trykket kun er 0, 4 de første 3 dagene og deretter som ved de andre ales. Jeg har også gjort en Wit med Mangrove sin Wit-gjær og den ble like god som før trykk kom i hus. Slik jeg har lest, så lurer jeg på om trykkgjæring tar litt av spissen på tørrhumlede ferske pale ales, men lurer også på om de holder seg litt lenger. Dette er en forsiktig svært subjektiv mening så langt.
Det er rom for mange spørsmål her; Hvorfor 20 grader, hvorfor dette trykket, hva med gjærmengde? Har funnet noen videoer der ute som anbefaler profilen jeg bruker på lager og det har jo fungert svært bra. Skal jeg få svaret på hva som er det optimale med tanke på temp, trykk, tid og gjærmengde på kanskje ti typer øl så vil jeg kanskje ha svaret etter et par tusen brygg dersom jeg er svært systematisk. Altså jeg også ønsker at vi deler våre erfaringer for gjæring under trykk og viser våre kilder på nettet.
Hei, Flott innlegg :) har fått meg en Snub Nose og har laget første brygg med denne. Ser flere fordeler men selvsagt må ølet bli godt :) Lager mest Ale. Du sier du bruker 0,7 bar, er det nok til karbonisering eller bruker du C02 etterpå?
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Den videoen som @Amarillo linker til er veldig god. Ser på ulike forum at mange ivrige bryggere gunner på med (høyt) trykk fra starten av. Det er ikke optimalt for ales – og kanskje ikke for lagere heller. Tipper det blir en del kjedelige øl i glassene rundt om pga. trykkbehandlet gjær. Men fordelene – om man bruker tanken riktig – er mange.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Hei, Flott innlegg :) har fått meg en Snub Nose og har laget første brygg med denne. Ser flere fordeler men selvsagt må ølet bli godt :) Lager mest Ale. Du sier du bruker 0,7 bar, er det nok til karbonisering eller bruker du C02 etterpå?
Tenker du å servere fra Snubben? Det går jo fint an å overføre delvis karbonert øl over til fat – og så sette på tabelltrykk. Da kan du raskt sette Snubben i arbeid med andre øl også.
 
Tenker du å servere fra Snubben? Det går jo fint an å overføre delvis karbonert øl over til fat – og så sette på tabelltrykk. Da kan du raskt sette Snubben i arbeid med andre øl også.
Som du sier har jeg overført delvis karbonert øl til fat og karbonert resten der. Men jeg ønsker å bruke noe flasker også og da hadde det vært fint og hatt det ferdig karbonert rett på flaske.
Har lest noen bruker ca 25 psi før CC og da blir det passe karbonert etter CC
 
Den videoen som @Amarillo linker til er veldig god. Ser på ulike forum at mange ivrige bryggere gunner på med (høyt) trykk fra starten av. Det er ikke optimalt for ales – og kanskje ikke for lagere heller. Tipper det blir en del kjedelige øl i glassene rundt om pga. trykkbehandlet gjær. Men fordelene – om man bruker tanken riktig – er mange.
Ja, den videoen er veldig bra :)
 
Fatet mitt første brygg fra snubnosen. Litt lure å fylle fra gjæringstanken til fatet uten vekt men gikk nok så greit.
Men smaken etter 9 dager er ikke å hoppe i taket etter, lite aroma, nesten litt astrigenssmak(skylte med 4 liter, ok temp).
Øl ble det, prøvde å gjære under konstant 0,5 bar i trykk men spundingventilen varierte fra 0,4 til 0,7 før jeg fikk justert til 0,5 konstant.
Bumpa opp temp etter etpar dager, før jeg coldcrasha på dag 7-8
tilt.jpg
 
Vurderer følgende med neste brygg med Snub Nose. Uten trykk de første 5 dagene for så å bygge opp litt trykk, ca 10 psi og litt økning på temp. Etter 5 dager til setter jeg på 25 psi for å karbonere. Deretter CC og tapping. Hva tror dere?
 
Venta til dag 7 kanskje? planer om å gjøre samme som seg vertfall. Lønner seg vell bare å gjære under trykk på lager øl virker det som
 

Aasberg

Norbrygg-medlem
Tenker du å servere fra Snubben? Det går jo fint an å overføre delvis karbonert øl over til fat – og så sette på tabelltrykk. Da kan du raskt sette Snubben i arbeid med andre øl også.
Hvordan er det å overføre ferdig karbonert øl til fat?
 
Null stress egentlig! Fylte på Co2 på fatet, ca samme trykk som snubnosen.
Overføringsslange med ball lock, ølpickup på SN til Øl ut på fatet og gass inn på SN til gass inn på fatet.(utligner trykket imellom sn og fatet)
Snubnosen står høyere enn fatet så ble heverteffekt. Tok bare av gass slangen et lite sekund og dro i sikkerhetsventilen på fatet så begynte det å flowe øl.
Går forferdelig seint men man unngår skum i fatet. Finns flere måter å gjøre dette på som innebærer vekt osv.
 

Vedlegg

  • overføring.jpg
    overføring.jpg
    1,1 MB · Sett: 74

msevland

Sentralstyre
Det er greit så lenge det er et visst trykk i mottakerfatet. En spungingvalve er nyttig, men litt følsomt ventilarbeid kan også fungere.
Dersom trykket er likt, dvs. lukket sløyfe - vil det vel ikke skumme?
Tyngdekraften fungerer sakte ved så små høydeforskjeller
 
Topp