Jeg vil på forhånd advare petimeterne og perfeksjonistene her inne, denne tråden inneholder mye bryggesynd, så hvis du er veldig følsom for denslags kan det være fornuftig å ikke lese videre herfra 
Jeg brygget et parti på 55 liter meksikansk lager på lørdag (13.01), OG på 1.048 målt med refraktometer. Ettersom det var et litt impulsivt brygg hvor idéen ble unnfanget fredag kveld i forveien, hadde jeg ikke gjær for hånden, men en 14 dager gammel kake i gjæringskaret (type Europris ~30-liters kar) fra forrige batch med pils som hadde stått i gjæringskaret på ~9c jamt siden kegging. Jeg har høstet og gjenbrukt gjær mange ganger før, men ikke etter 14 dager på 9c.. Anyways, vasket kaka etter beste evne og fikk skilt ut malt og humle og satt igjen med hva som kan antas å være gjær med questionable viability etter de nevnte 14 dagene i bøtta på 9c. Jeg kokte opp 2 liter vann, blandet inn 200g DME, litt Wyeast gjærnæring og kjølte ned til 20c før jeg tilsatte den vaskede gjæren og satte den på magnetrøreren i en 4-liters erlenmeyerkolbe i 36 timer. Fargen på starteren gikk fra typisk vørterfarge til melkeaktig som vanlig, men det var ikke overdrevent mye krausen i prosessen.
Fast forward: Vørteren skal gjæres under trykk i Fermzilla på rundt 10-12 PSI. Kona veltet erlenmeyerkolben og sølte ut 0,5 liter kort tid før pitching, så de resterende 1,5 liter ble pitchet (uten dekantering) i Fermzilla dagen etter brygging. Vørteren holdt 11,6c på tidspunktet. Ingen synlig krausen eller andre tegn på gjæring før etter 52 timer. Etter 56 timer er hele overflaten dekket av krausen og trykket i Fermzilla øker time for time. Ettersom jeg ble stresset etter 24 timer uten tegn på gjæring fikk jeg tak i et par poser Lallemand Diamond og laget 3 liter 1.040 OG vørter som disse ble pitchet i ved 20c, dette har i skrivende stund stått på magnetrøreren i 8 timer.
Så til spørsmålet: Skal jeg dekantere og tilsette den nye starteren eller bare la brygget kjøre sitt eget løp nå som gjæringen er i gang?
Jeg brygget et parti på 55 liter meksikansk lager på lørdag (13.01), OG på 1.048 målt med refraktometer. Ettersom det var et litt impulsivt brygg hvor idéen ble unnfanget fredag kveld i forveien, hadde jeg ikke gjær for hånden, men en 14 dager gammel kake i gjæringskaret (type Europris ~30-liters kar) fra forrige batch med pils som hadde stått i gjæringskaret på ~9c jamt siden kegging. Jeg har høstet og gjenbrukt gjær mange ganger før, men ikke etter 14 dager på 9c.. Anyways, vasket kaka etter beste evne og fikk skilt ut malt og humle og satt igjen med hva som kan antas å være gjær med questionable viability etter de nevnte 14 dagene i bøtta på 9c. Jeg kokte opp 2 liter vann, blandet inn 200g DME, litt Wyeast gjærnæring og kjølte ned til 20c før jeg tilsatte den vaskede gjæren og satte den på magnetrøreren i en 4-liters erlenmeyerkolbe i 36 timer. Fargen på starteren gikk fra typisk vørterfarge til melkeaktig som vanlig, men det var ikke overdrevent mye krausen i prosessen.
Fast forward: Vørteren skal gjæres under trykk i Fermzilla på rundt 10-12 PSI. Kona veltet erlenmeyerkolben og sølte ut 0,5 liter kort tid før pitching, så de resterende 1,5 liter ble pitchet (uten dekantering
) i Fermzilla dagen etter brygging. Vørteren holdt 11,6c på tidspunktet. Ingen synlig krausen eller andre tegn på gjæring før etter 52 timer. Etter 56 timer er hele overflaten dekket av krausen og trykket i Fermzilla øker time for time. Ettersom jeg ble stresset etter 24 timer uten tegn på gjæring fikk jeg tak i et par poser Lallemand Diamond og laget 3 liter 1.040 OG vørter som disse ble pitchet i ved 20c, dette har i skrivende stund stått på magnetrøreren i 8 timer.Så til spørsmålet: Skal jeg dekantere og tilsette den nye starteren eller bare la brygget kjøre sitt eget løp nå som gjæringen er i gang?
