Humlekombinasjon i en IPA
- Trådstarter nordtvedt
- Startdato
Erlendso
Dommer
Jeg har faktisk begynt å bruke tysk Magnum som bitterhumle i IPA, Am. Pale Ale, og mange flere øltyper.
Mange andre humletyper (fks. centennial, colombus, chinook) kan ha litt stram og ubehagelig bitterhet; Magnum har veldig lite cohumulone og jeg oppfatter den som veldig ren, samt at den gjør veldig lite ut av seg. Smak, aroma, og tørrhumling skinner derfor lettere igjennom enn om jeg bruker en "versting" på cohumulone.
Mange andre humletyper (fks. centennial, colombus, chinook) kan ha litt stram og ubehagelig bitterhet; Magnum har veldig lite cohumulone og jeg oppfatter den som veldig ren, samt at den gjør veldig lite ut av seg. Smak, aroma, og tørrhumling skinner derfor lettere igjennom enn om jeg bruker en "versting" på cohumulone.
Erlendso
Dommer
Den ser jeg; Jeg ville kanskje ikke brukt magnum på en dobbel IPA eller hvis jeg er ute etter det velkjente "Salmiakk-preget". På lettere IPAs og på am. Pale liker jeg imidlertid "ren" bitterhet. Et annet alternativ med lav cohumulone er visstnok Horizon (iflg. Brewing classic styles), men har ikke sett så mye Horizon i norske bryggebutikker.Kjetil S skrev:
Har en IPA på tørrhumling akkurat nå. Her brukte jeg Colombus som bitterhumle. Blir artig å smake denne ved siden av forrige batch som er helt lik ingrediens-messig, bortsett fra Magnum som bitterhumle.
Amarillo og Nelson Sauvin har også lav cohumulone, men jeg aner ikke hvor mye preg de ellers setter etter 60 minutters kok. Nelson er iallfall også veldig snill som bitterhumle, men jeg kan ikke si noe om renheten. Jeg har aldri brukt den kun som bitterhumle.
En ting jeg lurer på er hvorfor noen øl har mer langvarig humlebitterhet enn andre. En Columbus-IPA jeg brygget for noen år siden hadde bitterhet som rullet inn som et fjernt tordenskrall og varte i flere minutter, mens andre har en bitterhet som dukker opp brått og forsvinner med en gang.
En ting jeg lurer på er hvorfor noen øl har mer langvarig humlebitterhet enn andre. En Columbus-IPA jeg brygget for noen år siden hadde bitterhet som rullet inn som et fjernt tordenskrall og varte i flere minutter, mens andre har en bitterhet som dukker opp brått og forsvinner med en gang.
Kittelsen
Norbrygg-medlem
Jeg brygget en IPA på 7,5% med Citra , Amarillo og cascade.
Sitrus aromaen var påtrengene de første 10 dagene på dunken. etter gjæringen tappet jeg på fat å karbonerte til 2,4 Vol.Co2.
Når jeg smakte på brygget var det en helt annen aroma. Citran som jeg hadde i på first wort var rundere og aromaen kommer fint frem , men er ikke overveldene. Selv om denne IPA´n har 118 IBU så er den vesentlig rundere i bitterheten enn når jeg har hatt i bitter humla til 90 min kok. Litt snålt egentlig for humla er jo i kjelen i sikkert 25min før det begynner å koke? Å smaken kommer også mer frem enn når jeg slenger den oppi til 90min kok.
kommer nok til å eksperimentere mer med first wort hopping i tiden som kommer.
Sitrus aromaen var påtrengene de første 10 dagene på dunken. etter gjæringen tappet jeg på fat å karbonerte til 2,4 Vol.Co2.
Når jeg smakte på brygget var det en helt annen aroma. Citran som jeg hadde i på first wort var rundere og aromaen kommer fint frem , men er ikke overveldene. Selv om denne IPA´n har 118 IBU så er den vesentlig rundere i bitterheten enn når jeg har hatt i bitter humla til 90 min kok. Litt snålt egentlig for humla er jo i kjelen i sikkert 25min før det begynner å koke? Å smaken kommer også mer frem enn når jeg slenger den oppi til 90min kok.
kommer nok til å eksperimentere mer med first wort hopping i tiden som kommer.
