Hva drakk folk i Stavanger(storbyer) i perioden 1850 til 1900?
- Trådstarter JoW
- Startdato
Berentsen startet opp i 1895, mulig litt av det kom inn til Stavanger...
VBentestuen
Norbrygg-medlem
Sprit tror jeg det gikk mest i. Noen rikfolk hentet nok hjem Absinthe fra Paris også.
Klippet ut fra Norbryggs definasjoner på øltyper. Kanske dette er til hjelp?!
Ellers synes jeg emnet er interessant, bor i Stavanger selv og er på full fart inn i ØL HEAVEN :yes:
N. Tradisjonelt norsk hjemmebrygg
OG FG vol% IBU EBC
1.060-90 1.015-30 6,0-9,0 15-30 10-50
Hjemmebrygg som viderefører gamle tradisjoner, brygges fremdeles i dag på steder som Vestlandet, Trøndelag, Telemark. Ofte brukes einer (brake) i bryggevannet, som gir en karakteristisk smak/aroma. Røykt malt i større eller mindre grad anvendes også noen steder. Det er ikke uvanlig at meskingen og/eller kokingen gjøres over åpen flamme. Noen få steder fremstiller bryggerne fremdeles malten selv. Ofte brukes gjær (kveik) som er tatt vare på gjennom flere mannsaldre. I all hovedsak overgjæret, ofte ved relativt høy temperatur.
B/A: En tydelig aroma av einer er vanlig, men ikke påkrevet. Lite eller ingen humle. Gjerne maltrik duft, fruktig. Evt. røykpreg. F/U: Stor variasjon, kan variere fra gyllen til mørk brun. En viss uklarhet er ikke uvanlig. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
S: Maltsødme dominerer, men balanseres av einer dersom dette anvendes, som gir friskhet. Lav humlebitterhet og -smak. Karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. En viss karamellisering fra koking over åpen flamme kan forekomme. Som regel ikke tydelig smak av alkohol. Fruktestere fra gjæringen bidrar til kompleksitet.
F: Middels til stor fylde.
Ellers synes jeg emnet er interessant, bor i Stavanger selv og er på full fart inn i ØL HEAVEN :yes:
N. Tradisjonelt norsk hjemmebrygg
OG FG vol% IBU EBC
1.060-90 1.015-30 6,0-9,0 15-30 10-50
Hjemmebrygg som viderefører gamle tradisjoner, brygges fremdeles i dag på steder som Vestlandet, Trøndelag, Telemark. Ofte brukes einer (brake) i bryggevannet, som gir en karakteristisk smak/aroma. Røykt malt i større eller mindre grad anvendes også noen steder. Det er ikke uvanlig at meskingen og/eller kokingen gjøres over åpen flamme. Noen få steder fremstiller bryggerne fremdeles malten selv. Ofte brukes gjær (kveik) som er tatt vare på gjennom flere mannsaldre. I all hovedsak overgjæret, ofte ved relativt høy temperatur.
B/A: En tydelig aroma av einer er vanlig, men ikke påkrevet. Lite eller ingen humle. Gjerne maltrik duft, fruktig. Evt. røykpreg. F/U: Stor variasjon, kan variere fra gyllen til mørk brun. En viss uklarhet er ikke uvanlig. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
S: Maltsødme dominerer, men balanseres av einer dersom dette anvendes, som gir friskhet. Lav humlebitterhet og -smak. Karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. En viss karamellisering fra koking over åpen flamme kan forekomme. Som regel ikke tydelig smak av alkohol. Fruktestere fra gjæringen bidrar til kompleksitet.
F: Middels til stor fylde.
Treig
Norbrygg-medlem
For det første så var vel ikke Stavanger en storby på den tiden.. -"Storby" ble vi ikke før Oljen kom til byn..
Sjøl vet jeg det går en del i Pale Ales og et par dristigere valg på Cardinal fra ca 1700 til tv2-nyhetene (1830). Etter Nyhetene 1845 blir det nok en mørk Chimay eller kanskje en Frekkis fra Mikkeler
(fra internett: I 1875 bodde 23 % av landets befolkning i tettsteder, herav 18 % i administrative byer. Det fantes dette år 127 tettsteder, men bare 9 hadde over 10 000 innb., 4 over 20 000 (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). Folkemengden, på rundt 2500 mennesker i 1815, var i 1875 økt til 23 500, 1890 derimot bare 24 400. Vekstperioden 1890-1920 innebar mer enn en fordobling av folketallet til 50 400 i 1920)..
Schous Bryggeri ble startet i 1821 og jeg antar det gikk en del i Schous-øl da på østlandet.
Hansa Bryggeri er f.eks stiftet i 1891 mens Rignes kom til i 1865 (startet vel som Christiania Bryggeri)
i 1857 var det faktisk hele 343 bryggerier i Norge
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_bryggerier
Sjøl vet jeg det går en del i Pale Ales og et par dristigere valg på Cardinal fra ca 1700 til tv2-nyhetene (1830). Etter Nyhetene 1845 blir det nok en mørk Chimay eller kanskje en Frekkis fra Mikkeler
(fra internett: I 1875 bodde 23 % av landets befolkning i tettsteder, herav 18 % i administrative byer. Det fantes dette år 127 tettsteder, men bare 9 hadde over 10 000 innb., 4 over 20 000 (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). Folkemengden, på rundt 2500 mennesker i 1815, var i 1875 økt til 23 500, 1890 derimot bare 24 400. Vekstperioden 1890-1920 innebar mer enn en fordobling av folketallet til 50 400 i 1920)..
Schous Bryggeri ble startet i 1821 og jeg antar det gikk en del i Schous-øl da på østlandet.
Hansa Bryggeri er f.eks stiftet i 1891 mens Rignes kom til i 1865 (startet vel som Christiania Bryggeri)
i 1857 var det faktisk hele 343 bryggerier i Norge
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_bryggerier
JoW
Norbrygg-medlem
fant dette på rignes sine sider:
Det har skjedd svært mye siden begynnelsen av 1800-tallet, da norske myndigheter, sammen med avholdsbevegelsene applauderte den raske fremveksten av bryggerier i Norge. Nå kunne de endelig få bukt med de store alkoholproblemene som brennevinet hadde ført med seg.
Alle bryggerier i Norge ønsker å styrke normal bruk og et sunt forhold til øl. Ingen er tjent med misbruk.
Det har skjedd svært mye siden begynnelsen av 1800-tallet, da norske myndigheter, sammen med avholdsbevegelsene applauderte den raske fremveksten av bryggerier i Norge. Nå kunne de endelig få bukt med de store alkoholproblemene som brennevinet hadde ført med seg.
Alle bryggerier i Norge ønsker å styrke normal bruk og et sunt forhold til øl. Ingen er tjent med misbruk.
VBentestuen
Norbrygg-medlem
I Skandinavia var vi stort sett spritdrikkere frem til første verdenskrig. 1914- 1916. Må huske på at Norge var blant Europas fattigste land, så "Most bang for the buck" var nok leveregelen for gjennomsnitts Nordmannen.
Tja, det er vel kanskje noe i det, men det var vel enda tidligere.VBentestuen skrev:
"1857 var det hele 343 bryggerier i drift i Norge, iallfall 55 av disse kunne regnes som fabrikkmessige anlegg"
Drammen hadde 12 bryggerier.
Så det må da ha vært ganske så populært
http://www.drammen.kommune.no/Books/made%20in%20drammen/index.html#/320/zoomed
Similar threads
- Låst
- Jørgen Olsen
- Fra Norbrygg.no
