Nok en brygger med en uforståelig vannanalyse.

Fikk endelig, etter 3 måneders venting, svar på mitt ønske om vannanalyse fra kommunen.
Fikk da vedlagt ark (med flere verdier eg tror eg uvesentlige), men er usikker på om eg har alt, eller om eg ikkje klarer å tolk det riktig.
Tenkte å legge det inn i Brewfather.
Så vil noe se over det og bistå.
Når det gjelder kalsium så står det på hjemmesiden at vi har mellom 1-2 mg/l.
Så altså:
Ca+2 = 2
Cl = 10.5
Na = 9.8
Så er spørsmålene om da SO4 er det samme som SO4-2 ? Altså 1,13 ? Eller...?
Natron og Mg er utelukker fra arket?

IMG_20190929_232551.jpg
 
Pokker. Står det ingenting om på kommunesidene heller...:oops:
OK, men takk for sulfat svaret da iallefall :)

Det kan hende du må sende inn vannet ditt til en lab. Vannet mitt måtte det, det er ikke alle som måler alkalitet. Men du kan høre om de også gjør "utvidede" målinger en gang i året eller noe, som kanskje har den infoen.
 
Det kan hende du må sende inn vannet ditt til en lab. Vannet mitt måtte det, det er ikke alle som måler alkalitet. Men du kan høre om de også gjør "utvidede" målinger en gang i året eller noe, som kanskje har den infoen.
Har vurdert det. Om noen private eller lab kan analysere. Å vente 3 måneder til på nytt svar frister lite.
 
Kommunen/vannverket vet sikkert hva alkaliteten er, men jeg måtte spesifikt spørre etter den verdien :)
 
Hvis du har 2 mg/l kalsium, har du veldig bløtt vann, og du kan rolig regne med at alkaliteten er veldig lav. I det hele tatt ser det ut som om du har et veldig mineralfattig vann.

Jeg ser ikke noe poeng i en egen vannanalyse. Du kan nesten betrakte dette som mineralfritt vann, og legge det inn som det i et regneark. Jeg tror forskjellen mellom det og en nøyaktig registrering av mineralinnholdet i vannet ditt vil bli veldig liten. Det betyr at den beskjeden du får om hva du skal tilsette, antakelig vil bli omtrent helt lik.

Du spør etter natron. Det er natriumbikarbonat, og du kan se på natrium i analysen. Det er 9,81 mg/l, og det er ikke mye. Så har du omtrent tilsvarende mengde av klorid, og du har da til sammen 20 mg/l av disse stoffene, som har samme effekt på smaken: de understreker maltsødmen. Det er stadig lite, men du kan jo kanskje ta hensyn til akkurat det.
 
Hvis du har 2 mg/l kalsium, har du veldig bløtt vann, og du kan rolig regne med at alkaliteten er veldig lav. I det hele tatt ser det ut som om du har et veldig mineralfattig vann.

Jeg ser ikke noe poeng i en egen vannanalyse. Du kan nesten betrakte dette som mineralfritt vann, og legge det inn som det i et regneark. Jeg tror forskjellen mellom det og en nøyaktig registrering av mineralinnholdet i vannet ditt vil bli veldig liten. Det betyr at den beskjeden du får om hva du skal tilsette, antakelig vil bli omtrent helt lik.

Du spør etter natron. Det er natriumbikarbonat, og du kan se på natrium i analysen. Det er 9,81 mg/l, og det er ikke mye. Så har du omtrent tilsvarende mengde av klorid, og du har da til sammen 20 mg/l av disse stoffene, som har samme effekt på smaken: de understreker maltsødmen. Det er stadig lite, men du kan jo kanskje ta hensyn til akkurat det.
Det er vel det eneste eg har visst, at eg har svært bløtt vann for å sitere kommunens hjemmesider. Men ok, dette du skriver gir i det minste mening. Eg har brukt Gahrs tabell lenge, men tenkte å prøve å gjøre noe mer ut av det. Oppgrader kunnskapen enda mer.
 
Det er vel det eneste eg har visst, at eg har svært bløtt vann for å sitere kommunens hjemmesider. Men ok, dette du skriver gir i det minste mening. Eg har brukt Gahrs tabell lenge, men tenkte å prøve å gjøre noe mer ut av det. Oppgrader kunnskapen enda mer.

Jeg er i ferd med å spikke meg en liten kjepphest: Vi lager alt for mye styr ut av vannjusteringa.

Det betyr ikke at jeg mener at vannjustering er unødvendig/uviktig. Tvert i mot; jeg mener at det tidligere har vært lagt for lite vekt på det. Det er klart at konsekvensene av å ikke fikse gjærbehandling eller reingjøringsrutiner er mye større enn av å neglisjere vannjusteringa, men jeg har vondt for å se at det er noe argument mot betydninga av vannjustering.

Jeg mener at et par vrangforestillinger kan skape mye unødig angst og smerte:
  • Det er viktig å legge inn nøyaktige verdier i en kalkulator, derfor må vi ha fullstendige og nøyaktige vannrapporter.
  • Det er viktig å bruke de riktige vannprofilene, og å bruke dem nøyaktig.
  • Det er mulig og viktig å måle opp helt nøyaktige mengder av de stoffene vi tilsetter.
"Nøyaktig" går igjen her, og det er flere grunner til at jeg mener vi bør ha et langt mer avslappa forhold til mengder og målemetoder.
  • Maltet tilfører ganske store mengder av særlig klorid og sulfat, og de har vi ingen mulighet for å vite hvor store er. Nå er alle anbefalinger anbefalinger om mengder i bryggevannet, så vi skal ikke bekymre oss om dette, men det betyr at det er en illusjon å tro at vi har noen som helst mulighet til å beregne mineralinnholdet i mesk/kok/øl nøyaktig. Og det er jo der det i praksis er viktig.
  • De vannprofilene vi har for kjente byer er som oftest nokså usikre, av flere grunner. Og dessuten har bryggeriene fra langt tilbake i tid drevet med å manipulere vannet. Så hva er "riktig"? Igjen: Å legge vekt på å følge disse profilene nøyaktig, er basert på en illusjon.
  • Det er antakelig mulig, hvis du legger ned mye solid laboratoriearbeid i det, å tilføre nøyaktige mengder klorid, sulfat etc., men hva er vitsen? Og om du har tilsetningsstoffene dine stående i vanlige, tette glass, så vil de - for hver gang du åpner dem - tiltrekke seg litt fuktighet, og så blir målingene dine unøyaktige.
I vannartikkelen sin her på forumet sier Gahr Smith-Gahrsen noe som jeg synes er nokså talende. Han snakker om hvordan man skal beregne tilsetningen når man brygger med vanlig bløtt, norsk vann: "Variasjonene er strengt tatt såpass små at man i praksis kan regne alt norsk vann for likt."

Det som er viktig, er å vite hvilket forhold man vil ha mellom de ulike saltene som påvirker smaken, og hvilket totalt innhold av salter man vil ha. Og så holder det lenge å måle opp sånn omtrentlig med måleskjeer. Samtidig må man sjølsagt notere ned hva man har brukt, for å kunne lære av det.

Greit å vite:
  • 1 ts kalsiumsulfat i 40 liter vann (vanlig ca.-mengde når vi brygger 25 liter) gir 23 ppm (mg/l) kalsium og 51 ppm sulfat.
  • 1 ts kalsiumklorid gir 26 ppm kalsium og 46 ppm klorid.
Denne mengden kan du forresten betrakte som "sikringskost". Det gir deg nok kalsium - som norsk vann som regel har for lite av - samtidig som du får opp det totale mineralinnholdet noe. Det siste er viktig, siden det mineralfattige norske vannet, kan gi et litt "tynt" øl smaksmessig. (Tenk på mat med for lite salt.) Det gjør ikke noe dramatisk forøvrig; det gir deg en "nøytral" smaksprofil (lik vekting av malt og humle, for å si det enkelt).
 
Sist redigert:
Jeg er i ferd med å spikke meg en liten kjepphest: Vi lager alt for mye styr ut av vannjusteringa.

Det betyr ikke at jeg mener at vannjustering er unødvendig/uviktig. Tvert i mot; jeg mener at det tidligere har vært lagt for lite vekt på det. Det er klart at konsekvensene av å ikke fikse gjærbehandling eller reingjøringsrutiner er mye større enn av å neglisjere vannjusteringa, men jeg har vondt for å se at det er noe argument mot betydninga av vannjustering.

Jeg mener at et par vrangforestillinger kan skape mye unødig angst og smerte:
  • Det er viktig å legge inn nøyaktige verdier i en kalkulator, derfor må vi ha fullstendige og nøyaktige vannrapporter.
  • Det er viktig å bruke de riktige vannprofilene, og å bruke dem nøyaktig.
  • Det er mulig og viktig å måle opp helt nøyaktige mengder av de stoffene vi tilsetter.
"Nøyaktig" går igjen her, og det er flere grunner til at jeg mener vi bør ha et langt mer avslappa forhold til mengder og målemetoder.
  • Maltet tilfører ganske store mengder av særlig klorid og sulfat, og de har vi ingen mulighet for å vite hvor store er. Nå er alle anbefalinger anbefalinger om mengder i bryggevannet, så vi skal ikke bekymre oss om dette, men det betyr at det er en illusjon å tro at vi har noen som helst mulighet til å beregne mineralinnholdet i mesk/kok/øl nøyaktig. Og det er jo der det i praksis er viktig.
  • De vannprofilene vi har for kjente byer er som oftest nokså usikre, av flere grunner. Og dessuten har bryggeriene fra langt tilbake i tid drevet med å manipulere vannet. Så hva er "riktig"? Igjen: Å legge vekt å følge disse profilene nøyaktig, er basert på en illusjon.
  • Det er antakelig mulig, hvis du legger ned mye solid laboratoriearbeid i det, å tilføre nøyaktige mengder klorid, sulfat etc., men hva er vitsen? Og om du har tilsetningsstoffene dine stående i vanlige, tette glass, så vil de - for hver gang du åpner dem - tiltrekke seg litt fuktighet, og så blir målingene dine unøyaktige.
I vannartikkelen sin her på forumet sier Gahr Smith-Gahrsen noe som jeg synes er nokså talende. Han snakker om hvordan man skal beregne tilsetningen når man brygger med vanlig bløtt, norsk vann: "Variasjonene er strengt tatt såpass små at man i praksis kan regne alt norsk vann for likt."

Det som er viktig, er å vite hvilket forhold man vil ha mellom de ulike saltene som påvirker smaken, og hvilket totalt innhold av salter man vil ha. Og så holder det lenge å måle opp sånn omtrentlig med måleskjeer. Samtidig må man sjølsagt notere ned hva man har brukt, for å kunne lære av det.

Greit å vite:
  • 1 ts kalsiumsulfat i 40 liter vann (vanlig ca.-mengde når vi brygger 25 liter) gir 23 ppm (mg/l) kalsium og 51 ppm sulfat.
  • 1 ts kalsiumklorid gir 26 ppm kalsium og 46 ppm klorid.
Denne mengden kan du forresten betrakte som "sikringskost". Det gir deg nok kalsium - som norsk vann som regel har for lite av - samtidig som du får opp det totale mineralinnholdet noe. Det siste er viktig, siden det mineralfattige norske vannet, kan gi et litt "tynt" øl smaksmessig. (Tenk på mat med for lite salt.) Det gjør ikke noe dramatisk forøvrig; det gir deg en "nøytral" smaksprofil (lik vekting av malt og humle, for å si det enkelt).
Fin fine betraktninger her Finn. Takker.
Eg er enig i at en ikkje kan få altfor nøyaktige verdier. Det er ikkje målet heller.
Målet mitt med ølbryggingen har alltid vært å "Brygge best mulig øl ut fra de forutsetningene eg har. Vi skal ikkje brygge ok øl, men godt øl".
Eg vil mene at det kom seg veldig da eg begynte å følge Gahrs tabell. Naturlig nok sikkert da eg har eg vann som nesten bare inneholder... vann... Så et verdt tilskudd var sikkert kjærkomment ;) Så kan man vel og mene at eg er/var blitt en bedre brygger dengang.
I utgangspunktet har eg ikkje tenkt å bli psykonerd på dette med vann, men det er fint å bygge seg opp kunnskap der også, og få en bedre profil på ølet. Kjemi har aldri vært min greie.
 
Fin fine betraktninger her Finn. Takker.
Eg er enig i at en ikkje kan få altfor nøyaktige verdier. Det er ikkje målet heller.
Målet mitt med ølbryggingen har alltid vært å "Brygge best mulig øl ut fra de forutsetningene eg har. Vi skal ikkje brygge ok øl, men godt øl".
Eg vil mene at det kom seg veldig da eg begynte å følge Gahrs tabell. Naturlig nok sikkert da eg har eg vann som nesten bare inneholder... vann... Så et verdt tilskudd var sikkert kjærkomment ;) Så kan man vel og mene at eg er/var blitt en bedre brygger dengang.
I utgangspunktet har eg ikkje tenkt å bli psykonerd på dette med vann, men det er fint å bygge seg opp kunnskap der også, og få en bedre profil på ølet. Kjemi har aldri vært min greie.

hehe - nei, kjemi er (dessverre) ikke mi greie, heller. Det er en del bryggelitteratur som blir i tyngste laget uten de kunnskapene.

Jeg ser jo at en sånn kalkulator - f.eks. Bru'n Water - er en grei innretning, og der må det jo legges inn noen verdier. Men om man har vanlig bløtt norsk vann, og ikke får tak i noen fullstendig vannrapport, kan man godt bare legge inn 0 hele veien, og altså late som om man brygger med avmineralisert vann ("RO"-vann). Det blir så lite feil at det ikke spiller noen rolle.

Jeg tror ellers det er en god ide å holde seg til Gahrs anbefalinger, og så eventuelt justere ut fra de erfaringene du etter hvert gjør deg. Det jeg ikke er helt sikker på, er hvor godt du vil treffe ønsket pH med hans saltmengder. Lyst øl kan være vanskelig å få lavt nok med bare salter, sånn at du må bruke noe syre eller syrnet malt, også. Men det blir neppe helt galt. (Etter hvert kan du jo overveie å skaffe et ph-meter. Det er faktisk en duppeditt jeg er blitt glad i.)

Dette med total saltmengde (TDS = total dissolved solids) er verdt å se på, om du skal nerde litt (uten å gå over i psykonerding:p). Palmer sier at du kan tenke på det som en skala fra lett til tung krydring, eller fra bløt, over medium, til fast "struktur", og det er vel ikke helt dumt. Du bør over 100 ppm, sier han. Under kan ølet bli vannaktig i smaken. Øvre grense er 800 ppm. Går du over, kan smaken bli mineralisk.

En liten kommentar til Gahrs påstand om at alt norsk vann er mer eller mindre likt: Det er noen som har hardt, mineralrikt vann, gjerne da fra brønn, eller fra vannverk som henter opp vann fra grunnen. Da trenger man en vannrapport. En test på det er om såpa skummer godt eller ikke. Dårlig skum = hardt vann.
 
hehe - nei, kjemi er (dessverre) ikke mi greie, heller. Det er en del bryggelitteratur som blir i tyngste laget uten de kunnskapene.

Jeg ser jo at en sånn kalkulator - f.eks. Bru'n Water - er en grei innretning, og der må det jo legges inn noen verdier. Men om man har vanlig bløtt norsk vann, og ikke får tak i noen fullstendig vannrapport, kan man godt bare legge inn 0 hele veien, og altså late som om man brygger med avmineralisert vann ("RO"-vann). Det blir så lite feil at det ikke spiller noen rolle.

Jeg tror ellers det er en god ide å holde seg til Gahrs anbefalinger, og så eventuelt justere ut fra de erfaringene du etter hvert gjør deg. Det jeg ikke er helt sikker på, er hvor godt du vil treffe ønsket pH med hans saltmengder. Lyst øl kan være vanskelig å få lavt nok med bare salter, sånn at du må bruke noe syre eller syrnet malt, også. Men det blir neppe helt galt. (Etter hvert kan du jo overveie å skaffe et ph-meter. Det er faktisk en duppeditt jeg er blitt glad i.)

Dette med total saltmengde (TDS = total dissolved solids) er verdt å se på, om du skal nerde litt (uten å gå over i psykonerding:p). Palmer sier at du kan tenke på det som en skala fra lett til tung krydring, eller fra bløt, over medium, til fast "struktur", og det er vel ikke helt dumt. Du bør over 100 ppm, sier han. Under kan ølet bli vannaktig i smaken. Øvre grense er 800 ppm. Går du over, kan smaken bli mineralisk.

En liten kommentar til Gahrs påstand om at alt norsk vann er mer eller mindre likt: Det er noen som har hardt, mineralrikt vann, gjerne da fra brønn, eller fra vannverk som henter opp vann fra grunnen. Da trenger man en vannrapport. En test på det er om såpa skummer godt eller ikke. Dårlig skum = hardt vann.
ph-meter har eg hatt i noen år og justert meg litt ned med enten syremalt eller lactol.
Kanskje eg bare skal legge inn 0 på de manglende verdiene da?
 
Jeg ville bare brukt de tallene du har og funnet ut av alkaliteten, den er nok ganske nære andres "normale" overflatevann så du kan jo forsåvidt bare plukke et tall. Det er ikke sånn at du har burton-vann-alkalitet. Hadde du laget mineralvann ala Farris ville ionene hatt mer å si, selv om de mengdene du har i vannet fortsatt hadde hatt lite til null å si :)
 
Hvis jeg skal tippe ligger alkaliteten på mellom 0,75 og 0,8 mmol/l

Hva tilsvarer det i CaCO3? I og med at det er helt minimalt med calcium her, kan det umulig være mer enn helt minimale mengder CO3, også.

Sjølsagt er det like greit å legge inn de faktiske verdiene fra rapporten, når du har den. Noe må det jo stå der.

Normalt vil sånne verdier variere noe med årstidene, men det spiller altså ingen rolle.
 
Tilbake
Topp